Brutale straffer i Japan

Japan er et av de få demokratiske landene i verden som fortsatt benytter seg av henrettelse. På den ene siden sammenlignes Japan ofte med vestlige land – det er politisk stabilt, har en solid økonomi og er en foregangsnasjon innen teknologi. På den andre siden er Japan fortsatt sterkt influert av tradisjonelle asiatiske verdier og tankesett. Mens europeiske land har avviklet praktisering av dødsstraff, tviholder Japan på straffemetoden.

David Johnson, en amerikansk professor ved universitetet på Hawaii, har spesialisert seg på dødsstraff i Asia. Han deltar denne uken på et internasjonalt seminar om dødsstraff i Asia som avholdes i Oslo. Johnson mener at Japan langt på vei kan sammenlignes med USA, et av de få demokratiske landene som fortsatt benytter seg av henrettelse. Johnson uttaler at USAs holdning til dødsstraff er med på å legitimere Japans straffepraksis.

– Dersom USA avskaffer ordningen, tror jeg at Japan raskt vil følge etter, sier han.

Spekulative meningsmålinger

I diskusjonen rundt hvorfor dødsstraff fortsatt foregår i Japan, trekker Johnson fram noen hypoteser (se faktaboks), men poengterer at dette kun er hypoteser. Noen av de viktigere grunnene kan være at japanske myndigheter mener de har bred støtte fra folket for denne typen avstraffelser.

Det konservative partiet LDP (the Liberal Democratic Party), som er tilhenger av dødsstraff som strafferettslig metode, har hatt hegemoni i Japan i et halvt århundre. De utfører hyppige opinionsundersøkelser om dødsstraff.

Den britiske studenten Mai Sato har forsket på meningsmålingene japanske myndigheter baserer seg på. Hun viser hvordan myndighetene bevisst legger klare føringer i spørsmålene sine, og at denne retorikken påvirker resultatet.

– Dersom spørsmålene hadde blitt stilt på en mer nøytral måte, hadde resultatet kanskje blitt et helt annet, sier Sato.

Japan – et strafferettslig unntak

En av de viktigste årsakene til at Japan fortsatt praktiserer dødsstraff, er ofrenes særstilling i det japanske rettssystemet. Setsuo Miyazawa, ekspert på japansk kriminalrett og sosiologi, forteller at ofrene spiller en sentral rolle i rettssakene, og uttalelsene deres veier tungt. Ofrene kan blant annet selv foreslå hvor hardt gjerningsmannen skal straffes. Dette resulterer i strenge straffer og mange dødsstraffer.

– Hvis man måler det totale antallet dødsstraffer opp mot andre asiatiske land, er ikke Japan en av verstingene, konstaterer han.

Antallet drap er derimot betraktelig lavere i Japan enn i nabolandene. Det vil med andre ord si at Japan oftere idømmer dødsstraff for mindre alvorlige forbrytelser. Miyazawa mener ofrenes sterke juridiske stilling truer rettsikkerheten.

– I blandede juryer, der det sitter både fagfolk og lekmenn, viser det seg at særlig lekmennene lar seg påvirke sterkt av ofrenens tilstedeværelse, sier han.

Fra venstre: Nils Christie, David Johnson (bak), Tom Ellis, Mai Sato og Setsuo Miyazawa. Foto: Julie Østengen

Følelsene må ut av rettssalen

Nils Christie, professor ved det juridiske fakultet, mener det er hårreisende at ofre i Japan kan ha den påvirkningskraften de har.

– Strafferett handler om utdeling av pine. Utdelingsprosedyren må ikke korrumperes av emosjonelle hensyn. Vi må ta følelsene ut av sammenhengen, og basere jus på fakta, sier han.

For ham er dette møtet viktig først og fremst for å forstå, men også for å sette lys på hva alternativet til dødsstraff vil være – i mange tilfeller fengsel på livstid. Et liv uten håp om frihet kan fortone seg verre enn døden, avslutter han.

Se hele intervjuet med Nils Christie her.