Frihet, likhet og fattigdom

Ved elva Seinen, som slynger seg gjennom Frankrikes hovedstad, sitter Gaston og hviler den litt lutede ryggen sin mot en kald murvegg. De fleste forbipasserende legger ikke merke til den middelaldrende mannen. Han forsvinner i mengden blant de åtte millionene franskmenn som i dag lever under fattigdomsgrensa.

Nedgradert storøkonomi

Frankrike  har ikke vært blant de mest omtalte etter at eurokrisen ble et faktum, og har i de fleste mediene havnet i skyggen av nabolandene. Men da ratingbyrået Standard & Poor’s i januar nedgraderte landets kredittverdighet fra toppratingen AAA til AA+, satte det kaffen i halsen på president Sarkozy.

– Hvis Frankrike mister AAA-ratingen sin, er jeg død, skal presidenten ha uttalt. Har han rett, vil det se dårlig ut i valget 13.april. Foto: Flickr Creative Common
 

Ifølge Le Canard Enchaîné skal presidenten i oktober ha uttalt at «hvis Frankrike mister AAA-ratingen, er jeg død».

Som landets overhode har han hatt høy tillitt til rankingen, og har tidvis holdt den som et bevis på sin evne til å balansere den franske økonomien. Så nå, to måneder senere og med første runde av presidentvalget den 22. april stadig nærmere, ser det mørkt ut for presidentens økonomiske tillitt hos folket.

Lite gavmild president

Nesten skjult mellom den blå vinterjakken og den kalde murveggen, står et tomt pappbeger. Gaston ser ingen vits i å sette begeret mere synlig til, det er kun et fåtall av hans medborgere som gir uansett. Heller ikke landets president, Nicolas Sarkozy, har her representert et unntak.

Gaston har ingen tro på at Sarkozy vil gjøre situasjonen bedre for de fattige i Frankrike. Foto: Ragnhild Heggem Fagerheim

– Jeg har vært her ved brua i tjuefem år, og har sett hvordan ting har forandret seg. Sarkozy har ikke gjort en dritt.

Han ser ned i bakken. Nå ser det likevel ut til at framtida kan se lysere ut for de millionene franskmenn som i dag lever under fattigdomsgrensa. De har under det pågående presidentvalget blitt løftet fram som en av de viktigste kampsakene.

De fleste av landets 10 presidentkandidater har innsett at den økende fattigdommen og den dalende økonomien vil bli blant landets viktigste satsingsområder i tida framover. Den økonomiske politikken har også markert det største skillet mellom de to ledende kandidatene.

Omstridt finanspakt

Like før nyttår kom Frankrike og Tyskland med initiativ til en ny finanspakt som akkurat ble signert av 25 EU-ledere. Pakten er ment til å stabilisere den europeiske økonomien, men stiller samtidig ytterligere krav til at eurolandene holder budsjettdispilinen.

Sarkozys største motkandidat i valgkampen, sosialistpartiets François Hollande, gikk tidlig ut som en sterk motstander av pakten, og hans motstand mot det han kaller usosiale kutt har blitt en av hans vinnersaker. Så når landets ledende presidentkandidater i dag begge kniver med en oppslutning på 28%, ser det ut til at det er deres tilnærming til borgere som Gaston som kan gi det endelige resultatet.

Grønne grep mot fattigdom

Også miljøpartiet Europe Écologie les Verts har fattigdomsbeljempelse som en av sine viktigste kampsaker. Da Eva Joly offentlig stilte sitt presidentkandidatur forrige uke, delte hun noen av sine erfaringer fra landet hun ønsker å lede.

Hør Journalens møte med Eva Joly i Paris

Eva Joly anser fattigdomsbekjempelse som en av de viktigste valgsakene. Foto: Ragnhild heggem Fagerheim

– En av de tingene jeg virkelig har opplevd i løpet av denne kampanjen, er hvordan de fattige i Frankrike lever. Spesielt blant de unge er det en enorm fattigdom. Det er helt utolerabelt at en hel generasjon står utenfor systemet, sier Joly.

Hun synes det er uholdbart at tretten prosent av landets innbyggere lever på under 4-500 euro i måneden.

– Veldig mange har det virkelig veldig vanskelig. Så her er det noe vi må gjøre noe med, avslutter hun.

Den første runden i presidentvalget går av stabelen den  22. april.