Film for folket

Året er 2013, og Finland styrer selvsagt jorda. Den ikke altfor intelligente keiser Pirk er enerådig hersker på kloden, har innført finsk som det eneste offisielle verdensspråk og bygd opp en flåte av romskip oppkalt etter seg selv: P-flåten. Den russiske motoren som sitter i moderskipet er imidlertid ikke god nok, og under utviklingen av en ny klarer jordboerne ulykksalig å sprenge en planet i lufta. Det setter sinnene i kok hos dramakulianerne, en av romvesenrasene i galaksen, og det er duket for krig. Nei, dette er ikke sprø nedrablinger fra en gal finsk nasjonalist som har sett en science fiction-film for mye, det er filminnspilling i Oslo.

Det er heller ikke mye som minner om Hollywood inne på Sporveismuseet denne tidlige, kjølige høstlørdagen på Majorstua, kanskje foruten iveren og entusiasmen til de sveitsiske søsknene Gschwind. De er i sluttfasen av innspillingen av en spin-off-film til Star Trek-serien, og skal filme den siste scenen i Norge. De har fått låne museet utenom åpningstid et par dager, og har filmet stort sett hvert ledige minutt. I hjørnet av museet står bror og produsent Thierry bak et kamera rettet mot en krøllete, men ren, grønn filtduk – en såkalt green screen. Han dukker opp, gliser, og adresserer en høy, slank og noe forvirret mann foran green screenen. På fransk.

– Lat som om du knaster i vei på tangentene til romskipets konsoll, og når jeg sier i fra, så faller du om. Som om skipet har krasjet, ok?

– Skal jeg se inn i kameraet? spør skuespilleren nølende.

– Nei, nei! Du må ha ryggen mot meg. Konsollen i romskipet er der green screenen står. Den redigerer vi inn senere. Vær så god!

Franskmannen gjør sitt beste, stiller seg mot den grønne filten og snubler etter hvert en anelse overteatralsk før han lander på bakken. Thierry vender seg mot laptopen sin.

– Var det bra nok? spør han inn i skjermen. Denne gangen på sveitsertysk.

– Det duger, svarer Fabienne Gschwind, søster og regissør. Hun sitter og følger innspillingen via webcam i Stuttgart. Hun har doktorgrad i kjemi, og jobber fulltid som forsker ved Max Planck-instituttet. Selv om hun ikke har tid til å reise over Kattegat følger hun likevel innspillingen nøye fra Tyskland. Thierry jobber med tv-produksjon i Norge, og har derfor også fått regiansvaret for innspillingen på Majorstua.

Filmen som spilles inn denne lørdagen har fått navnet Star Wreck 2pi: Twistdrive, og er faktisk en spin-off av spin-offen. I 2005 gjorde nemlig en gjeng finner suksess med en fullengdes spillefilm – en Star Trek-parodi de kalte nettopp Star Wreck. Filmen ble lagt ut gratis på nettet, er til nå lastet ned rundt 8 millioner ganger, og antagelig den mest sette finske filmen gjennom tidene. I kjølvannet av suksessen startet finnene nettstedet Wreckamovie.com (WAM), hvor navnet altså spiller på Star Wreck-filmen. Nettstedet er en samarbeidsplattform hvor hvem som helst kan starte et filmprosjekt, for deretter å vende seg til brukermassen for hjelp til, ja, egentlig alle av fasene av filmens produksjon. Innenfor et filmprosjekt kan filmens skapere dra nytte av diskusjoner rundt utvikling av idé, plot og dramaturgi, få bidrag til dataanimasjoner eller søke etter skuespillere.

Da skaperne av Star Wreck og WAM var i Oslo høsten 2008 fortalte regissør Timo Buorensola til Aftenposten at han trodde dette var fremtidens måte å lage film på.

Thierry Gschwind bak kameraet på Majorstua er enig med finnen.

– I stedet for å lage film som man tror publikum vil ha, lar vi publikum være med på å lage nøyaktig hva de vil ha, sier han.

Han retter igjen oppmerksomheten mot innspillingen, og kappes med sin søster om å instruere norske Stig-Magnus Gjerald på best mulig måte før neste ”shoot”. Thierry forsvinner omsider ned bak kameraet igjen. Stig-Magnus gjør seg klar. Han har forlatt kone og to barn i Sokna i Ringerike, for å vie helgen til å bidra som skuespiller i film- prosjektet til søsknene Gschwind. Som fan av både Star Trek-serien og Star Wreck-filmen, var det ikke vanskelig for Stig-Magnus å takke ja når anledningen først bød seg.

– Jeg har vært med og spilt i andre WAM-prosjekter, men dette er noe annet. Det er utrolig gøy å være med å spille i noe man virkelig digger!

Stig-Magnus skal spille kapteinen på det norske romskipet som blir angrepet i avslutningsscenen av filmen, og setter seg til rette foran green screenen på en trikkeførerstol lånt av museet. Kommunikasjonen opp mot det finsktalende moderskipet skal avleveres på nettopp finsk, og Stig-Magnus har pugget replikkene godt. Det høres i alle fall finsk ut. Når dialogen internt på det norske skipet skal spilles inn, brukes derimot norsk. Som ”Kaptein Monsen”, oppkalt etter en ikke ukjent norsk villmarksmann, ser han nå inn i kameraet, og avleverer sin neste replikk:

– La oss avslutte detta. Jeg har noe elg å få slakta.

Latteren bryter ut, selv de i rommet som ikke snakker norsk hikster vilt. Det er alltid en felles forventning og prestasjons-angst foran hver scene, og særlig de som skal være morsomme eller akrobatiske. At et særegent samhold skapes her på Sporveismuseet denne lørdagen er ikke vanskelig å se. Det er som om de involverte kjenner hverandre litt fra før, og det gjør det jo på sett og vis også, de har i ukevis hatt samtaler og diskusjoner i den digitale verden. Skuespillerne har selv vært med på både å skrive manus og å navngi både romskip og karakterer. Alt har foregått på filmens prosjektside på WAM.

– Vi ville gjerne ha morsomme navn som refererer til norske kjendiser. Kravet har kun vært at navnene må klinge norsk, forklarer Thierry.

Stig-Magnus er kaptein på det norske romskipet ”CPP Malstrøm”. De to andre norske i besetningen heter ”Løytnant Petersen” og ”Kommandør Treholt”. Sistnevnte er ikke bare basert på den siste tidens mediedekning rundt Arne Treholt, men er også en referanse til at filmen med samme navn har tilknytning til WAM-universet.

Da Kommandør Treholt og Ninjatroppen hadde premiere 13. august i år føk den inn på 3. plass på topp 10-lista over ukas mest sette kinofilmer i landet – den eneste norske film på listen. Få visste at filmen fikk hjelp, ikke bare av sine 18 millioner kroner i budsjett, men også fra WAM. Stig-Magnus har selv vært statist i filmen, og interessen meldte han på nettet.

– Det stemmer at vi søkte etter statister via WAM, bekrefter Eric Vogel, produsent av Kommandør Treholt og Ninjatroppen.

Vogel forteller at filmens prosjektside ble satt opp tidlig i arbeidsprosessen, noe som gjorde at de fikk hjelp til blant annet spesial-effekter, kostymer og musikk.

– Det er stor nytteverdi i å ha en toveis kommunikasjon med publikum allerede fra starten. Man bygger etter hvert opp en gruppe mennesker som føler seg tilknyttet prosjektet, som føler de er med å bidra og som kjenner produksjonen godt.

– Er det noen konkrete steder i filmen hvor vi kan se resultatet av involveringen fra WAM-samfunnet?

– Ja, absolutt. Vi skulle ha med en usynlighetsdrakt i filmen som samtidig måtte være synlig for publikum. Da spurte vi WAM-gruppen vår om innspill på draktens utseende og hvordan det skulle gjøres i filmen. Etter å ha fått en del innspill hadde vi tankegods nok til å løse utfordringen. Vi endte med å lage 7 forskjellige kamuflasjedrakter ettersom hvordan miljøene rundt så ut.

Vogel understreker at et av premissene for at WAM-plattformen skal fungere optimalt er at filmskaperen også er villig til å være aktiv i filmens prosjektgruppe.

– Det vi så veldig fort var at man ikke får ut av WAM enn man putter inn, sier produsenten.

På settet på Majorstua finner vi også søsknene Carl L. og Mariann Mikes. De har reist på helgetur til Oslo fra Wien i Østerrike kun for å være med på filminnspillingen. Carl har brukt WAM siden det ble startet, og er en av de mest aktive i nettsamfunnet. I følge en rangering over aktiviteten til brukerne er han rangert som nr 5, og han er pr. dags dato tilknyttet 15 ulike filmprosjekter. Det var også han som foreslo at et av besetningsmedlemmene på det norske skipet kunne hete ”Kommandør Treholt”.

– Jeg bidrar i alle prosjekter jeg fatter interesse for. WAM er en fantastisk plattform for oss som er interessert i både film og internett, og som vil være med å hjelpe utviklingen i en retning vi tror på, forteller han.

Mariann hadde på sin side ikke hørt om samfunnet før broren en uke før norgesturen introduserte henne. Hun har frem til nå hatt mindre roller i en rekke østerrikske og tyske filmer, blant annet den oscarvinnende Die Fälscher (Forfalskerne). Hun er vant til å stå på scener og foran kamera, men et prosjekt som dette har hun aldri vært borti før. Hun var ikke i tvil om å reise til Norge da Carl inviterte henne.

– Det er inspirerende å se hvor mange kreative mennesker som kommer sammen på grunn av WAM. Folk med komplett forskjellige liv, med ulike bakgrunner og interesser, møtes på denne arenaen. Noen er med fordi det er sosialt, andre finner kreative og tekniske utfordringer, og enkelte får rett og slett utløp for en kanskje livslang skuespillerdrøm, forklarer Mariann.

Dessuten synes de østerrikske søsknene det er hyggelig at de gjør noe sammen, tross ulike hverdagsinteresser.

– Hun er mye mer sosial enn meg i den virkelige verden, sier Carl.

– Og Carl liker å være sosial på internett. Men siden begge har en lidenskap for film blir dette et perfekt prosjekt hvor vi kan kombinere interessene våre til noe felles, fortsetter Mariann.

I følge en pågående statistisk undersøkelse gjort av Nash Information Services ligger 2010 an til å gi det dårligste kinobesøket i USA på 14 år. Fildeling av piratkopierte filmer gjør at filmskaperne må tenke nytt for å få folk til å komme på kino.

– Tradisjonelt har spillefilmprodusentene plassert seg i et elfenbenstårn og isolert seg helt fra tilhengerne sine. I stedet for å sende ut trailere før vi slipper filmen, ber vi simpelthen folk om hjelp helt fra starten. Det gir nære relasjoner, forklarer Buorensola til Aftenposten.

Den offisielle målsetningen til WAM, som er statuert i klartekst på nettsiden, er å ”introdusere ideen om samarbeidsbasert filmskaping, og tilrettelegge mulighetene for dette”. De håper at WAM kan hjelpe folk til å glemme industriens konvensjonelle begrensninger og at folk skal lage filmer de selv har lyst til å se.

Thierry og Fabienne Gschwind har hatt en lang dag bak henholdsvis kamera og laptop. Det begynner å bli noen år siden de laget filmer hjemme i leiligheten til mor og far i Basel i Sveits. Da vasket moren den grønne filten i vaskemaskinen. Dette er hakket større. Filmens budsjett på 10 000 euro har Thierry tatt ut av egen lomme, men har laget filmen under en lisens som gjør at den ikke kommer til å tjene inn penger heller.

– Når man starter et filmprosjekt på WAM kan man velge mellom 5 ulike lisensnivåer, forklarer han.

Star Wreck 2pi: Twistdrive er laget under såkalt Creative Commons-lisens, noe som gjør det mulig for alle som vil å kopiere, distribuere og spre den – helt lovlig.

– Dette er noe vi gjør fordi vi synes det er gøy. Når man verken har kone eller barn er det viktig å finne noe i livet man synes er meningsfullt og spennende, understreker Thierry.

Mørket nærmer seg snart Majorstua, franskmannen er sliten og spør om å det er greit å gå snart.

– Ja, klart det! Tusen takk for innsatsen, svarer Thierry med et smil før han henvender seg mot resten av gruppa.

– Jeg har kjøpt inn et par kasser med øl til de som vil ha litt sosialt samvær etterpå.

Carl og Mariann uttrykker sin velvilje, mens Stig-Magnus allerede har lagt planer. Han får likevel en six-pack med seg under armen som takk for hjelpen.

Thierry begynner å pakke ned kamera-utstyret og den babylonske språktornadoen er i ferd med å dø ut. Fransken har allerede forsvunnet, og norsk er på vei ut døra. Lap-topen er snart tom for batteri. Da vi forsvinner ut i septemberkvelden hører vi det prates på noe som ikke kan kalles noe annet enn alpetysk, en mix mellom Basel og Wien.

Før døra smekker igjen bak oss hører jeg Mariann spørre Thierry om når han tror filmen vil være ferdig.

– Det er litt vanskelig å si, svarer han.

– Å lage film på dugnad er ikke akkurat noe lynprosjekt. Et år, kanskje halvannet? Ja, noe sånt tipper jeg.