121 overgrep mot pressefriheten på fire måneder

Arrestasjoner, angrep mot pressen og journalister som blir nektet tilgang til informasjon, preget ukene rundt valget 14. april i år.
Fredag, 10 mai, 2013 - 15:41

Ved utgangen av april i år var pressefriheten blitt utsatt for 121 angrep, ifølge IPYS, en organisasjon i Venezuela som overvåker pressefrihetens kår. Flertallet av angrepene fant sted under opptøyene etter valget den 14. april.

– Staten, og folk som er assosiert med Sosialistpartiet, står bak de fleste angrepene. Organiserte kriminelle angriper også mediene, fordi Venezuela har et alvorlig kriminalitetsproblem, sier journalisten Juan José Faría, som jobber i den regjeringskritiske avisen La Verdad.

Angrepene har ulik alvorlighetsgrad, fra flaskekasting som kunne ha truffet en journalist, til direkte overgrep utført av myndighetspersoner. Både offentlige og private medier ble rammet av volden og vanskelighetene. IPYS Venezuela skriver at disse hendelsene representerer en trussel mot integriteten til reporterteamene.

Vilkårlige arrestasjoner

Dagen etter valget ble en journalist, en fotograf og sjåføren deres arrestert mens de dekket en demonstrasjon mot Maduros valgseier i delstaten Zulia.

– Det er vanlig at væpnede menn angriper journalister i der, derfor er det sjeldent at journalister drar inn dit for å dekke politiske saker. Vi drar bare dit når det er et mord. Det finnes en slags selvsensur i lokale medier, sier den nå løslatte journalisten Juan José Faría.

Faría mener at politiet tilkalte de væpnede mennene på motorsykler, som tok fra journalistene presseblokker og kameraer. Ifølge Faría kalte mennene ham en kuppmaker og fascist, fordi han jobber for en avis som er regjeringskritisk.

De tre pressearbeiderne ble framstilt for fengsling dagen etterpå, anklaget for å være opprørere, for å ha kastet tåregass og for å ha angrepet offentlige tjenestemenn. Alle tre ble umiddelbart frigitt, men Faría har fortsatt ikke fått tilbake presseblokken sin, som visstnok inneholdt beviser.

– Etter arrestasjonen konsentrerte alle mediene seg bare om arrestasjonen. Slik oppnådde guvernøren at ingen fikk med seg selve demonstrasjonen eller de væpnede mennene, sier Faría, som mener arrestasjonen er del av en innstrammning av journalisters frihet.

– Nå jobber jeg med en artikkel om arrestasjonen, men jeg vil ikke publisere den i mitt navn, for jeg er redd for flere angrep fra de væpnede mennene.

Samme dag ble en journalist fra en statsstøttet lokalradio i den samme delstaten også arrestert, mens hun dekket uregelmessigheter i et valglokale.

Reflekterer sosial uro

capriles presse venezuela globovisionPresidentkandidat Henrique Capriles brukte media til å oppfordre til demonstrasjoner mot valgresultatene. Foto: Globovision/FlickrBåde antallet rapporterte overgrep og overgrepene selv reflekterer den sosiale uroen som oppstod etter valget.

Presidentkandidaten som tapte valget, oppfordret til demonstrasjoner. Både tilhengerne og motstanderne hans tolket dette som en oppmuntring til vold.

Ingen journalister er fenglset eller drept i Venezuela de siste årene, men organisasjonen IPYS har registrert nesten tusen overgrep mot pressefriheten siden 2005, altså i overkant av hundre i året. Antallet rapporterte overgrep har økt kraftig siden IPYS startet registreringen i 2005.

Den 16. april kastet demonstranter brannbomber mot en privateid avis sine lokaler, etter at avisen hadde publisert bilder av hærverk. Dagen etter ble en statsstøttet lokalradiostasjon påtent. Redaktøren beskylder tilhengere av opposisjonen som skal ha vært aggressive mot kanalen i demonstrasjoner, og uttalt at de skulle brenne den ned.

– Valg er viktig i Venezuela. Da er fornærmelser og beskyldninger daglig kost, forteller Marco Ruiz, leder for journalistenes fagforening i Venezuela.

Ruiz sier at antallet rapporterte overgrep så langt i 2013 er høyt. Samtidig mener han at antallet klager alltid øker i forbindelse med valg, fordi situasjonen er så tilspisset og journalister blir ivrigere etter å rapportere overgrep.

Selv om økt aggresivitet er en vanlig del av den demokratiske prosessen, gjør det arbeidet til journalistene mer sårbart, mener Ruiz. De fysiske angrepene og angrepene mot lokaler er i hovedsak utført av medlemmer av regjeringspartiet PSUV og opposisjonspariene og demonstranter, ikke offentlige tjenestemenn.

Så langt er ti mennesker drept og 78 skadet i løpet av de urolige dagene etter valget, 15-18. april.

Kan bli vanskeligere med Maduro

Marco Ruiz frykter at pressefriheten vil bli ytterligere innskrenket under den nyvalgte presidenten Nicolás Maduro. Rett etter valget holdt Maduro en tale der han sa at mediene må definere seg, og erklære om de er for revolusjonen eller for statskupp.

Ifølge Ruiz er ikke Maduro en like stor lederskikkelse som Chávez, og derfor vil han måtte ty til strengere kontrollmetoder for å beholde makten.

Frilansjournalisten Juan José Faría frykter at pressefriheten ble dømt til døden da Maduro ble erklært som valgets vinner.

– Jeg sa at dere ikke kan være her

Flere av overgrepene mot pressefriheten var utført av offentlige tjenestemenn som hindret journalister i å utføre arbeidet sitt ved å nekte dem tilgang til informasjon.

– Det er en utfordring for journalister å få tilgang til informasjon fra det offentlige, sier lederen for Venezuelas journalistlag, Marco Ruiz.

Det kan være vanskelig både å komme inn i offentlige bygninger, slik som regjeringsbygget og ulike departementer, men det er også vanskelig å få tilgang til statistikker for viktige felt som helse og kriminalitet.

Overgrepene er ikke nødvendigvis politisk motivert. I april ble det også meldt inn et overgrep hvor journalister ble nektet å intervjue pårørende til en drept militærveteran utenfor likhuset.

Frikjent i menneskerettighetsdomstol

TV-kanalene RCTV og Globovisión har klaget inn staten for Den interamerikanske menneskerettighetsdomstolen. I begge sakene fastslo domstolen at det ikke forelå beviser for at den venezuelanske staten hadde begrenset retten til å finne, motta og spre informasjon.

Ifølge Luis Britto Garcia, som har utredet ytringsfriheten i Venezuela for Organisasjonen for amerikanske stater (OAS), er dette det sterkeste beviset på at staten ikke begrenser pressens arbeid.

fakta Pressefrihetsbarometer 2013

0 journalister drept
0 mediearbeidere drept
0 journalister i fengsel
0 mediearbeidere i fengsel 
0 bloggere i fengsel

7 mediearbeidere drept siden 2005
973 overgrep mot pressefriheten siden 2005

kilder:  Reportere uten grenser, IPYS