Bangladesh tar et oppgjør med fortiden

Kamaruzzaman er det fjerde medlemmet fra det islamistiske partiet Jamaat-e-Islami som siden januar har blitt dømt for 42 år gamle forbrytelser. Grunnen til at personer først nå blir dømt for handlinger de gjorde for over 40 år siden, er politisk.

Det er regjeringspartiet Awami-ligaen som har startet rettsakene mot antatte krigsforbrytere. Dette kan partiet gjøre nå fordi det har blitt mer moderat religiøst, og ikke lenger har allianser med det islamistiske Jamaat-e-Islami, partiet med flest tiltalte. Det andre store partiet i Bangladesh, Bangladesh Nasjonalistiske Parti, er mer religiøst og har ikke vært interessert i å ta opp saken.

Samia Rahman er førsteamnuensis ved fakultetet for journalistikk på Dhaka Universitet i Bangladesh. Hun er ikke nådig i sin beskrivelse av det religiøse spillet i politikken som har ført til den 42 år lange ventetiden.

– Politikere i Bangladesh bruker religion til å spille et skittent spill, sier Rahman.

Dødsstraff akseptert

Tre av de fire dømte har fått dødsstraff, en skjebne som med stor sannsynlighet venter åtte andre som er tiltalt for ting de gjorde under frigjøringskrigen. Dødsstraff har vært en del av loven siden Bangladesh løsrev seg fra Pakistan i 1971, og de fleste støtter straffemetoden. Den møter allikevel litt motstand blant den utdannede middeklassen. På nåværende tidspunkt er minst 1172 personer dømt til døden.

– Dødsstraff er ikke noe som diskuteres i regjeringen. Det har alltid vært en del av vår grunnlov, og det vil nok ikke endres i den nærmeste fremtid, sier Md. Kamruzaman, andresekretær ved Bangladesh sin ambassade i Stockholm.

Media dekker når det blir gitt nye dødsstraffer, men selve debatten rundt temaet uteblir i stro grad fra mediene. Frilansjournalisten Mainul Islam Khan tror grunnen er at det ikke er noen særlig aktivisme mot dødsstraff i Bangladesh, og at flertallet ikke er bevisste på temaet.

 På internett finner man derimot flere som aktivt skriver mot straffemetoden.

– De bruker mye argumenter hentet fra den vestlige verden sitt syn på saken, sier Manosh Chowdhury, professor i antropologi ved Jahangirnagar universitet i Dhaka.

Uenighet rundt mediedekningen

mainul.jpgMainul Islam Khan er frilansjournalist i Bangladesh (Foto: Privat)Førsteamnuensis Rahman mener mediedekningen rundt dødsstraff i Bangladesh er god.

–  Journalister i Bangladesh har stor frihet til å skrive om hva de vil, og dekker dødsstraff godt, sier Rahman.

Dette er ikke frilansjournalist Mainul Islam Khan helt enig i. Han sier media skriver om dødsstraff regelmessig, men at det er dårlig dekning av negative syn på straffemetoden.

– Jeg ser veldig liten dekning av syn som går mot dødsstraff, sier Khan.

Følger ikke saken

Rahima Katun Lipi har vokst opp i Bangladesh, men tar for tiden en master ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Hun er selv mot dødsstraff og kaller straffemetoden trist og patetisk, men hun følger ikke mediedekningen rundt domfellelsene av mennene som står tiltalt for forbrytelser under frigjøringskrigen.

– For folk som meg, som bare ønsker noe bedre og posititivt for landet vårt, er disse sakene veldig forvirrende, sier Lipi.

Hør mer om hvorfor Lipi ikke følger sakene her: