Der journalister dømmes til døden

Av i alt 179 land, ligger Iran på 174-plass på Reportere uten grenser sin liste over pressefrihet i verden. Organisasjonen anslår at landet er like ved å bli en del av det såkalte infernotriangelet; Turkmenistan, Nord-Korea og Eritrea, som utgjør de tre bunnplasseringene på listen. Den islamske republikken er det landet i Midtøsten som fengsler flest journalister og bloggere.

Propagandaprotest

Jila_Golanbar.jpgSENSUR: Jila Golanbar jobbet som journalist i Iran. Alt hun skrev ble sensurert. Skrev hun noe kritisk ble hun kalt inn på teppet. FOTO: Anders RikstadJila Golanbar var journalist i Iran, og er en av mange journalister som har forlatt hjemlandet fordi arbeidsforholdene for journalister er uholdbare.   

­– Å være journalist i Iran er den verste jobben du kan ha, sier Jila Golanbar til Journalen. Hun jobbet som journalist i hjemlandet i 13 år før hun kom til Norge.

Myndighetene stengte kontorene til avisen Golanbar jobbet for,  hun ble arrestert og utsatt for trusler.  Hun ble ofte oppringt av ukjente personer som advarte henne mot å skrive kritisk mot regimet. Et internt rundskriv, som hun hadde skrevet om kvinnedagen 8. mars, ble lekket til sikkerhetspolitiet og Golanbar måtte inn til avhør – det varte i syv timer.

Da avisen hun skrev for ble stengt, begynte hun i en statlig avis. Men de skrev ifølge Golanbar ren propaganda for myndighetene. De fikk ikke redigere myndighetenes uttalelser og fikk ikke rapportere om menneskerettighetsbrudd og andre kritikkverdige forhold. Etter fire år orket hun ikke å jobbe der lenger. Hun fortsatte livet sitt i Norge.

Anti-myndighets-propaganda

Så langt i 2013 er 25 journalsiter, og 26 såkalte nettborgere, fengslet. Nettborgere er kallenavnet på mennesker som aktivt deltar i debatter på internett, samt jobber for en bredere tilgang på offentlig informasjon. I Iran blir disse aktivistene fengslet og kan bli dømt til døden. Det er ikke uvanlig med en mangelfull, eller ingen, rettssak.

En av dem var web-designeren Saeed Malekpour, som ble dømt til døden i juni 2010. Familen forteller at dødsdommen falt etter sterkt press fra landets millitære styrker, og ble begrunnet med anklager om propaganda mot myndighetene og islam. Dommen ble senere opphevet, før den igjen i januar 2012 igjen ble rettskraftig. I mellomtiden satt Malekpour fengslet. Han ble i desember samme år benådet fordi han hadde angret uttalelsene sine.

De samme anklagene ble rettet mot web-designeren Simien Nematollahi, da hun ble arrestert i sitt hjem i Tehran i januar 2011. Nematollahi hadde bidratt til en pro-sufistisk nettside, og flere av de ansatte ble også fengslet i september samme år. De ble imidlertid løslatt mot kausjon i oktober, og venter nå på at rettssaken skal komme opp.

Demoniserer Vesten

For første gang siden revolusjonen i 1979 har myndighetene startet med å sjekke innholdet i publikasjoner før de kommer ut. Flere aviser som rapporter om hvordan forskjellige hendelser faktisk har funnet sted, blir stengt. Samtidig blir listen over journalister som drar i eksil, lengre og lengre.

Mens pressefriheten innad i landet stadig blir mindre, har myndighetene også startet en kampanje for å demonisere utenlandsk, og da spesielt vestlig, presse. De anklages for å være talerør for opprørerne, og mange journalister blir tvunget til å forlate landet. De journalistene som får bli, lever under konstant press og nektes å rapportere om demonstasjoner som ikke er autorisert av myndighetene.

Black Sunday

Den siste arrestasjonsbølgen av journalister i Iran startet 24. januar 2013, en dag som går under tilnavnet black sunday. 14 journalister ble den dagen arrestert, som en følge av innstramningen av den iranske pressen før det kommende valget i juni.

I februar truet Iranian Intelligence Ministry med å arrestere flere iranske journalister, etter å ha anklaget dem for å spionere i samarbeid med nyhetskanalen BBC. Regimet har også tidligere brukt slike anklager mot lokale dissidenter som en unnskylding for å arrestere dem.

Valget i 2009

447274933_d8de53690d_o.jpgPresident Mahmoud Ahmadinejad og journalister fra Iransk TV. Foto: FlickrInnstrammingen av den iranske pressefriheten er trolig et resultat av «Green movement upspring» under valget i 2009, hvor befolkningen gikk hardt ut mot regimet i protest mot den gjenvalgte president Ahmadinejad, og til støtte for opposisjonskandidaten Mousavi. Etter opptøyene har regimet iverksatt en spesiell kampanje mot den iranske pressen. Mange journalister blir arrestert og trakassert. De journalistene som jobber mot regimet og for en reform, mottar trusler.

I kjølvannet av valget ble mer enn 100 journalister fengslet, 50 drevet i eksil, 12 aviser ble tvangsnedlagt og tusener av nettsider blokkert

faktaPressefrihet i Iran:

• Iran rangeres som nummer 174 av 179 på Reportere uten grenser sine lister.
• 25 journalister sitter i fengsel.
• 26 nettborgere sitter fengslet.
• Etter valget i 2009, har pressefriheten blitt stadig mer innskrenket, som et resultat av opptøyene i kjølvannet av valget.