Dødsliste skremmer ikke journalistene

Hver måned blir et titalls journalister i Tunisia utsatt for vold. De blir drapstruet, angrepet verbalt og fysisk, og presset til taushet. På verdens pressefrihetsdag 3. mai kom rapporten fra journalistorganisasjonen SNJT som forteller at journalistenes situasjon er bekymringsfull.

PRESSEKONFERANSE: På verdens pressefrihetsdag ble rapporten om journalistenes sikkerhet lagt frem. Foto: Karim Kamoun, SNJTJournalistene mener selv at de har for dårlig sikkerhet. Mange er bekymret over utviklingen og mener pressefriheten er under angrep.

Krig mot jihadistene

Torsdag 9. mai ble det offisielt bekreftet at myndighetene har gått til krig mot jihadistene i området Jebel Châambi, som ligger sørvest for hovedstaden Tunis.

Jihadistene ønsker at grunnloven skal bygge på sharialovene, og de bruker terror for å presse myndighetene. Lederartikkelen i avisa La Presse oppfordret mediene til å støtte myndighetene.

Samtidig problematiserer lederartikkelen situasjonen i landet: «Men hos oss, er det mulig å be mediene om å ta de nødvendige forholdsreglene? Uten å bli beskylt for diktatur eller for å være fiende av pressen.»

Det gjenstår å se om krigshandlingene vil påvirke forholdene for pressefriheten.

Dødsliste i omløp

Det mest urovekkende med journalistenes situasjon er en dødsliste som sies å være i omløp. Den inneholder navn på journalister og skribenter som angivelig provoserer islam. Det er en allmenn mistanke om at utgiverne av listen er et nettverk av salafister, som angivelig har tette bånd med regjeringspartiet Ennahda.

– Mange journalister kjenner til listen. Noen er redde, men de fleste er klare for kamp, sier Haykel Tlili. Han er journalist i den franskspråklige avisen Le Temps.

– Ingen reell politisk vilje

Etter flere tiår med regimestyrt journalistikk sto journalistene på bar bakke etter revolusjonen i 2011, som ble starten på den arabiske våren.

“Det står dårlig til med pressefriheten i Tunisia. Angrepene er periodevis regissert av regjeringspartiene”. Det skriver avisen La Presse dagen etter verdens pressefrihetsdag.

Tidligere leder av medieutvalget INRIC, Kamel Labidi, mener at man ikke skal se bortfra den friheten som de fikk etter Ben Alis fall.

– Men to år etter revolusjonen er det fortsatt store problemer og det finnes ingen reell politisk vilje til å sikre pressefriheten, sa Labidi til Zone Liberté, en avis til pressefrihetens dag laget av journaliststudenter.

DemonstrasjonFoto: Karim KamounOverfalt av 30 aktivister

Néji Bghouri, tidligere leder av journalistorganisasjonen SNJT, ble forfulgt, fengslet og torturert under Ben Alis regime.

Han forteller til Journalen at den 14. januar i år ble han omringet av rundt 30 islamister på gaten i Tunisa.

De angrep ham og truet med å halshugge ham, men Bghouri fikk hjelp av folk som så hva som skjedde. Overfallet skal ha skjedd fordi han hadde skrevet en kritisk artikkel om regjeringspartiet Ennadhas leder.

– Jeg er ikke den eneste, flere journalister og aktivister opplever det samme, sier Bghouri.

Noen av hendelsene journalister ble utsatt for i 2012:

• I februar ble tre journalister anholdt etter å ha publisert et bilde av en naken modell.
• I april 2012 ble tre journalister banket opp da de dekket en demonstrasjon.
• I juli ble to journalister angrepet av politiet da de filmet en kollisjon hvor en politibil og et tog var involvert.
• I august utferdiget myndighetene arrestordre på eieren av et privat TV-selskap, en av Ben Alis tidligere allierte. Han laget et satirisk show hvor de gjorde narr av de nåværende politikerne

Demonstrasjoner mot kritikkverdige forhold

På verdens pressefrihetsdag 3. mai demonstrerte journalistene mot regjeringens manglende innsats for å verne om pressefriheten.

Se Youtube-klipp av demonstrasjonen her:

Kampen for pressefrihet var også synlig i høst. Da myndighetene satt inn en direktør i mediehuset Dar Assabah reagerte de ansatte med en såkalt sit-in-demonstrasjon. Okkupasjonen av mediehuset pågikk fra 13. august til 23. oktober.

SLAGORD PÅ VEGGENE:Fortsatt henger slagordene fra sultestreikene og sit-in-aksjonen oppe i redaksjonene i Dar Assabah. Foto: Elsebeth FreyFlere grupper journalister gjennomførte også sultestreik, og det endte med at direktøren ble avsatt.

Den 17. oktober gikk alle journalistene i Tunisia for første gang ut i streik, og de støttet blant annet sit-in-demonstrasjonen i Dar Assabah.

Kaos i landet

Hager Bjørnstad er en tunisier som har bodd i Norge i seks år. Hun jobber som handelsrådgiver ved den tunisiske ambassaden i Oslo, men uttaler seg som privatperson. Hun mener at ytringsfrihet kommer når andre grunnleggende rettigheter er på plass, men at det fortsatt er kaos i landet etter revolusjonen.

– Kaos er ikke nødvendigvis negativt, det viser bare at samfunnet er i utvikling, sier hun.

Mange er bekymret

Journalistene i Tunisia får støtte fra resten av verden som også uttrykker bekymring over utviklingen. Den 4. mars i år skrev World Association of Newspapers and News Publishers, Norsk PEN, internasjonale PEN og en rekke andre internasjonale presseorganisasjoner brevet “Draptrusler og angrep på ytringsfriheten i Tunisia intensiveres”.

Brevet gikk til myndighetene i Tunisia, med ett klart budskap: slå ned på slike angrep, beskytt journalistene og bevar ytringsfriheten.

I brevet påpekes det at Tunisia har vært offer for en kampanje av dødstrusler mot journalister, skribenter og mediafolk som er kritiske til regjeringspartiet Ennahda og måten de har håndtert hendelser på.

Freedom House i USA uttrykte også en bekymringsmelding om at pressefrihetens i Tunisia er blitt verre, og menertuniserne har mistet mye av den gevinsten de fikk etter den arabiske våren.

Under en pressekonferanse oppfordret FN-ekspert Frank La Rue myndighetene i Tunisia til å ha et særlig engasjement for ytringsfriheten.

– Slik frihet kan velte diktatorer, men samtidig kan strengt kontrollerte uttrykk bringe tilbake diktatoriske regimer, sa han.

Sosiale medier gir befolkningen mer makt

En følge av revolusjonen er at sivilbefolkningen har fått større ytringsfrihet. Sosiale medier, Facebook, flere blogger og generelt større aksept for fri ytring gjør at mange tør å ytre seg fritt. Etter revolusjonen hadde sivilbefolkningen større tiltro til bloggere og andre uoffisielle journalister, fordi de alltid har skrevet uavhengig.

Journalist Haykel Tlili mener det heldigvis fortsatt er press på at journalistene skal drive med kritisk og gravende journalistikk, og påpeker også at journalistene kjemper på vegne av hele nasjonen.

– Tuniserne må huske at ytringsfriheten er ikke for oss journalister, den er for det tunisiske folket, sier Tlili.

Sana Sboua, journalist i den tunisiske nettavisen Nawaat, er ikke bekymret for ytringsfriheten i Tunisia.

– Jeg kan ikke se for meg at ytringsfriheten vil bli innskrenket. Nå har folk blitt vant med å kunne si hva de vil, og det vil ingen gi fra seg igjen, sier hun.

fakta 

Antall drepte journalister i 2012: 0

Antall journalister overfalt i 2012: 9

Arrestordre: 1

Kilde: Reportere uten grenser