Feil å sammenlikne med vestlige medier

Førstesekretærved den Iranske ambassaden i Oslo, Mohammad Javad Hosseini, mener vestlig presse har et for negativt syn på Iran. Han etterlyser derfor flere saker med positiv vinkling. Han mener også at det er feil å sammenligne situasjonen til iransk presse med vestlige land, fordi forholdene er så forskjellige.

På Press Freedom Index ligger Iran på 174. plass av 179 land over hvilket land som har størst pressefrihet.

- Jeg sier ikke at dette er urettferdig, men disse organisasjonene legger kriterier til grunn som gjør at en sammenligning av landene er irrelevant. Dessuten er det lett å se at mye av dette er politisk motivert, spesielt gjennom enkelte vestlige medier.

Han peker på at Norge er i en veldig annerledes situasjon enn det Iran er, og det derfor blir feil å skulle sammenligne disse landene.

- Iran er under mye internasjonalt press, spesielt fra USA, og det er derfor nødvendig at iranske myndigheter beskytter det iranske folket, og det skal pressen også.

- Skal pressen jobbe for myndighetene?

- Nei, pressen skal jobbe for folkets interesser, og myndighetene representerer folket.

Det er spesielt det krevende forholdet mellom Iran og USA, som gjør det vanskelig for Iran å forholde seg til pressen i andre vestlige land. USA er ett av få land som ikke har et diplomatisk samarbeid med Iran, og mye av konflikten skyldes at USA ikke støtter den islamske republikken.

- Det finnes reguleringer

Hosseini legger ikke skjul på at det er reguleringer innen pressen. Reguleringene har tett tilknytning til den islamske tro, og går som blant annet på pornografi, stygge ord, ting som kan fornærme andre, og annet som kan true rikets sikkerhet.

- Hvert land har sine egne reguleringer. Ikke en gang i Norge kan du publisere saker som truer rikets sikkerhet. Det finnes ikke et eneste land i verden som ikke har en form for redigering av mediene, sier førstesekretæren.

En av årsakene til reguleringene er at media skal fungere som en utdanningsinstitusjon for folket.

- Om noen på TV bruker stygge ord, så sendes det signaler ut om at dette er greit å bruke, og det blir derfor feil.

- Er det ikke nok med utdanning på skolen?

- Utdanningen på skolen er veldig god, men det er noe annet å se “det virkelige livet” på TV.

Politisk sensur

Det Hosseini omtaler som redigering, er for de fleste kjent som sensur. Diplomaten er klar over at politiske myndigheter bruker reguleringene til sin fordel, slik at mange av uenighetene ikke kommer frem.

- I mange demokratiske land finnes det minoriteter som ikke trives med den nåværende situasjonen i landet. Det er naturlig at det oppstår uenighet mellom et flertall og en minoritet,  men minoritetene kan likevel ikke ytre meningene sine offentlig om det er til skade for myndighetene. Slik er loven i Iran.

- Skal man ikke få være uenig med loven?

- Hvorfor skal man være uenig med loven? Om alle skulle ønske å endre loven etter eget ønske, hva ville skjedd da? Loven er der for å holde alt i riktig orden. Det er ikke ulovlig å ytre seg kritisk i hjemmet, men en kan ikke for eksempel anklage myndighetene for noe uten å ha bevis for dette.

- Så du kan være kritisk så lenge du har dokumentasjon?

-Ja, absolutt, avslutter Mohammad Javad Hosseini

- Vanskelig å være positiv uten visum

Sidsel Wold, tidligere Midtøsten-korrespondent for NRK, ønsker å vise flere sider av Iran, men får ikke tillatelse. Foto:PrivatTidligere Midtøsten-korrespondent, Sidsel Wold, har vært i Iran flere ganger. Hun har selv opplevd å få kritikk fra Housseini for å være for negativ. Likvel er det vanskelig å vise et korrekt bilde av Iran når hun ikke slipper inn i landet.

- Jeg mener Iran blir behandlet urettferdig av Vesten, men dette må vi få pressevisum for å vise. Dette forsøker jeg å si til ambassaden, men det virker ikke.

Selv med visum er det vanskelig. I løpet av årene 2007 til 2012 var Wold i Iran fem ganger, og har på denne tiden sett store endringer. Sist hun var i Iran var i januar 2012, og da opplevde hun at det var svært problematisk å få tilgang til de sakene hun ville jobbe med. På plass i Iran må NRK jobbe gjennom et mediebyrå, som gjør avtaler for dem, og skaffer folk og filmtillatelse.

- Jeg vet ikke hvorfor de ikke ville hjelpe meg, men jeg merket at hele atmosfæren i Teheran var annerledes. Folk var redde for å snakke nå.

Ivansahar, mediebyrået hun jobbet gjennom, hadde kun én ansatt igjen, og tolken hun tidligere hadde brukt, hadde fått klar beskjed om at slik virksomhet var strengt forbudt nå.

- Noen kunne under tvil snakke til radio og nett, men ikke for TV. NRK forventet at jeg kom tilbake med gode TV-saker, men uten tillatelse til å filme er det veldig tungt.

NRK har søkt om pressevisum for å dekke det iranske presidentvalget i juni, men det er enda uvisst om de får reise.