Flyktet til frihet

– Kritikk mot ayatollah Khomenei, mot Vokterrådet eller regimet var kritikk mot Gud.

Bandehy flyktet fra Iran til Norge i 1988, etter å ha sett hvordan hjemlandet hennes gikk fra å ha noen få, demokratiske verdier til å bli det hun så på som et mannsstyrt, diktatorisk regime der individet ikke eide rettigheter.

Da hadde ayatollah Ruholla Khomenei styrt landet med jernhånd i nesten ti år.

I seks måneder rakk Bandehy å være journalist for en ulovlig avis. Det skulle vise seg å ha sin pris.

Leverte ulovlige aviser

Bandehy forteller om en hverdag i Iran der musikk, dikt og innhold i TV og radio ble sensurert eller servert i form av propaganda.

– Man skulle ikke tenke, man skulle ikke stille spørsmål, man skulle ikke tvile. Individet ble slettet. Regimet skulle tenke for deg. De skulle bestemme hva som var best for deg, sier Bandehy.

På midten av 1980-tallet var Bandehy en del av en hemmelig gruppe som sto bak den politisk venstreside-avisen Fadai Khalegh i Shiraz i sørvest-Iran. Avisen tok opp temaer som myndighetene ikke ønsket debatt rundt: Arbeiderklassens kår, klasseforskjeller i samfunnet, og utviklingen av et demokratisk Iran.

Om natten snek Bandehy og hennes kollegaer seg rundt for å levere den ulovlige avisen under folks dører og i postkasser.

– Dette var jo før Internett ble stort og hele verden var globalisert – papiravisene våre var den eneste måten vi kunne nå ut til folk på, forteller Bandehy.

Ble fengslet
Hun forteller om flere hendelser der hun ble fengslet og avhørt i lange tider, mistenkt for å ha deltatt i ulovlig avisvirksomhet.

Hennes venstreorienterte politiske syn og deltakelse i demonstrasjoner som protesterte mot regimet, var nok til å sette henne i søkelyset.

Imidlertid var det ingen bevis som kunne avsløre Bandehy. Hun nektet for alt hun ble anklaget for, og kunne gå fri. Lange, høylydte diskusjoner i hjemmet om Bandehys aktiviteter førte til at hun etter hvert så seg tvunget til å holde arbeidet med avisen skjult for ektemannen.

Sterke meninger

Bandehy har vært å se i de største, norske avisene ved flere enn én anledning. Hun er kjent som moren til Touraj “Tooji” Keshtkar, som vant fjorårets norske Melodi Grand Prix, men hun er også en ivrig samfunnsdebattant, forfatter og kvinneaktivist.

Her i Norge har Bandehy skrevet flere kronikker og kommentarer, og har skapt stor oppmerksomhet for å skrive om det hun mener er en pågående islamisering av Norge og Europa.

Særlig kronikken Ikke mitt Norge som VG trykket den 2. mars, har skapt stor debatt. Teksten har blitt delt og anbefalt på Facebook over 5000 ganger via hjemmesidene til menneskerettighetsorganisasjonen Human Rights Service, som også har gjengitt kronikken.

Forventet demokrati

I tillegg til å delta i ulovlig avisvirksomhet deltok Bandehy også i demonstrasjer i protest mot et shariastyrt Iran. Demonstrasjoner og avisvirksomheten var for henne en måte å jobbe aktivt mot ayatollah Khomeinis politiske system.

Da ayatollah Khomeini kom til makten i 1979, hadde Bandehy aldri forventet at hjemlandet hennes skulle begynne å styres av sharialover:

– På én natt var hele situasjonen forandret for oss. Før Khomeini hadde vi levd under friere, ja, til og med vestlige forhold. Vi hadde forventet demokrati.

Tilværelsen var heller ikke ideell før ayatollahen kom til makten, ifølge Bandehy. Sjahen Muhammed Reza Pahlavi som hadde hatt makten i forkant, sto også for streng sensur i landet av aviser, bøker og innholdene i mediene.
 
– Vi hadde i det minste mulighet til å velge våre egne klær, mat, og frihet til å jobbe og reise hvor vi ville. Men full ytringsfrihet eksisterte egentlig aldri, forteller Bandehy.

Har ikke håp for hjemlandet

Ayatollah Khomeini døde i 1989, bare ett år etter at Bandehy flyktet til Norge. Selv nå med en nye ledere og et nært forestående presidentvalg i hjemlandet, har ikke Bandehy tro på at verken kvinners situasjon, ytringsfrihet eller pressefrihet vil bedre seg der.

– Dessverre. Jeg har ikke lenger noe håp om at forholdene vil bli bedre i Iran.