Frykter journalister kan bli drept

Trusselbildet for tunisiske journalister har endret seg. Det mener journalist Hanène Zbiss.

– Bevegelsene som har makt i Tunisia nå; islamistene og salafistene, har mulighet til å bruke vold mot alle som taler imot og kritiserer dem. De kan drepe dem, sier Hanène Zbiss til Journalen.

Hun er journalist i den tunisiske avisen Réalités, og opplever stor forskjell på tilværelsen som journalist før og etter revolusjonen i 2011.

Hun understreker at journalistvirket også var svært vanskelig under Ben Alis styre, men ikke nødvendigvis på samme måte.

– Det forrige regimet var et diktatur, og Ben Ali la press på journalister. De ble torturert også – men han drepte dem aldri, mener Zbiss.

Stadig flere drapstrusler

Frie Medier-konferansenHanène Zbiss (nummer tre. f.v.) deltok i en paneldebatt om ytringsfrihet under Frie Medier-konferansen i Tønsberg. Foto: Martin JoheimSå langt er ingen tunisiske journalister drept etter revolusjonen, men Zbiss viser til drapet på den venstreorienterte advokaten og politikeren Chokri Belaid, i februar i år.

Ifølge NRK.no ble tunisiske islamister raskt utpekt som mistenkt for attentatet. Lederen for det islamistiske partiet Ennadha, Rachid Gannouchi, mener gjerningsmennene ønsker å lage et blodbad i Tunisia.

Hanène Zbiss tror det er svært sannsynlig at den neste i rekken av drepte regimekritikere vil være en journalist.

– Mange journalister mottar drapstrusler, gjennom anonyme brev og e-poster, telefoner, SMS-er og på Facebook. Noen har til og med opplevd at bevæpnede personer møter opp utenfor huset deres, og stiller spørsmål til naboene. Truslene blir stadig flere, sier Zbiss, og legger til at hun ikke tror myndighetene er interessert i å beskytte journalister.

Hanène Zbiss snakket om drapstrusler mot journalister i Tunisia under Frie Medier-konferansen. Hør et utdrag fra intervjuet nederst i saken.

Vanskeligere for kvinner

Hanène Zbiss opplever også problemer knyttet til det å være kvinnelig journalist, på grunn av de økende kravene fra islamister i landet. For eksempel er det vanskeligere å få tilgang til kilder og intervjuobjekter.

– Før revolusjonen ble  islamistene forfulgt, og var derfor ikke i posisjon til å stille krav til hvordan du opptrådte i møte med dem. Nå, derimot, kan antrekket ditt være en avgjørende faktor for kvaliteten på det journalistiske arbeidet; hvem du får møte og hva slags informasjon de vil gi deg, sier Zbiss.

Hun forteller om et intervju som gjorde inntrykk på henne.

– Jeg skulle intervjue lederen i en moské, og han nektet å stille opp med mindre jeg iførte meg slør som dekket til hodet. Det er nytt for oss som journalister.

Som kvinne får hun heller ikke adgang til å dekke begivenheter som finner sted der bare menn har adgang.

– Salafistene er mer radikale enn islamistene, og de møtes alltid i moskéer der vi, som kvinnelige journalister, er avhengige av mannlige kolleger for å komme inn. Kvinner kan ofte bare dekke det som er langt mindre interessant, uten direkte kontakt med personene det gjelder. Slik var det ikke før islamistene kom til makten etter revolusjonen, sier Zbiss.

Store sikkerhetsproblemer

Handelsrådgiver ved den tunisiske ambassaden i Oslo, Hager Bjørnstad, mener det er vanskelig å si om kritiske tunisiske journalister er i reell livsfare.

– Det er umulig å spå om fremtiden, sier Bjørnstad, som understreker at hun uttaler seg som privatperson og ikke på vegne av ambassaden. Likevel er hun enig i at Tunisia står ovenfor store utfordringer når det gjelder journalisters trygghet.

– Tunisia har helt klart store sikkerhetsproblemer. Derfor er det viktig at staten sørger for at hele befolkningen, også journalistene, er trygge, sier Bjørnstad.