Har fått opp øynene for mishandlet urfolk

– Inntil nylig var Rohingya-spørsmålet ganske fraværende i mediene, og dette har ført til at folk har blitt likegyldige, sier professor Manosh Chowdhury ved Universitet i Dhaka.

Han sier imidlertid at dette endret seg etter den siste voldsbølgen mot Rohingya-folket i Myanmar.

– Sterke bilder kom ut og rørte millioner. Spesielt bilder som viste Bangladeshiske myndigheters motvilje til å ta i mot flyktningene skapte stor empati, sier Chowdhury.

Han konstaterer at det likevel ikke har vært nok til å endre myndighetenes behandling av flyktningene.

I nabolandet Myanmar brukes Rohingya-folket som slaver, og har de siste tretti årene vært gjenstand for bølger med etnisk rensing. I Myanmar er flertallet av Rohingya-folket stats- og identitetsløse. I Bangladesh ansees de som illegale flyktninger.

Sensureres

Mange er kritiske til hvordan Rohingya-folket mottas i Bangladesh, men få journalister tør å ytre dette i avisene.

– De fleste medieeierne lener mot det sittende partiet, og derfor sensurer man nyheter som blir for kritiske mot myndighetenes politikk, sier Mainul Islam Khan i Reportere uten grenser.

Manosh Chowdhury sier situasjonen er betent og vanskelig. Han sier myndighetenes behandling av urfolket kan sees på som apati overfor hele situasjonen.

– Nylig har myndighetene sendt flere i retur til Myanmar, noe som i praksis er en dødsdom, sier han.

Dette er i strid med landets internasjonele rettslige forpliktelser, som sier at ingen skal tvangsreturneres til et sted hvor de risikerer å bli forfulgt.

Organiserte massedrap

Rohingya-folket er muslimer i det hovedsakelig buddhistiske Myanmar. En voldsbølge brøt ut i juni 2012, etter at tre muslimske menn voldtok og drepte en buddhistisk kvinne i provinsen Rakhine, Myanmar. I følge en rapport fra Human Rights Watch (HRW) ble volden etter hvert mer organisert.

Fra oktober og utover skal burmesisk politi ha deltatt aktivt i vold, drap og voldtekter. Over 200 000 har flyktet over grensa til Bangladesh, men tallet er uvisst da bangladeshiske myndigheter ikke tillater FNs flyktningehjelp å registrere flyktningene.

Kun 29 000 får plass i flyktningehjelpens leire, mens resten bor i landsbyer sør i Chittagongprovinsen. Selv om de som bor i flyktningeleire i det minste rent formelt eksisterer, kan de knapt sies å ha det bedre enn resten av Rohingya-flyktningene, hvor mange er identitetsløse.

Fornøyd med medias innsats

Bangladeshiske medier har fått kritikk for å skrive hovedsakelig korte nyhetsreferater, og produsere for lite undersøkende journalistikk. Mainul Islam Khan mener mediene har dekket konflikten på en god måte, og viser til en artikkel i Daily Star. Verdt å merke seg er at journalisten er svært kritisk mot Myanmar, men mye mildere i omtalen av Bangladeshiske myndigheter.

– Media gjør alltid sitt beste, men til slutt hviler det på myndighetene å  bestemme hva som skal gjøres, mener Khan.

I august i fjor svarte bangladeshiske myndigheter ved å nekte tre internasjonale hjelpeorganisasjoner å bidra overfor flyktningene.

Frykter flere vil komme

Gousal Azam Sarker, Bangladesh’ ambassadør i Stockholm, sier avslaget ikke har noe å gjøre med at det var hjelpeorganisasjoner, og begrunner avgjørelsen med at de ikke tillater at utlendinger opererer i landet. Samtidig innrømmer han at bangladeshiske myndigheter frykter det vil komme flere flyktninger hvis Rohingya-folket finner det attraktivt å leve i Bangladesh.

Vil ikke registrere flyktningene

Det anslås at mellom 200 000-600 000 Rohingya-folk lever i Bangladesh, men kun de som bor i flyktningeleire er registrert som flyktninger. Ambassadøren begrunner den lave andelen registrerte med at de vil støte på mange praktiske problemer hvis de skulle forsøke å registrere alle.

– Det er ikke vi som har gjort dem statsløse, det er Myanmar, sier Sarker og viser til at mange Rohingya-folk ikke ansees som borgere i Myanmar.

FNs flyktningehjelp hevder at flere tusen Rohingya-folk de siste årene har blitt deportert til Myanmar. Dette avviser ambassadøren, som sier de følger prinsippet om å ikke tvangsreturnere flyktningner til land hvor de risikerer forfølgelse. Formelle deportasjoner er umulige siden landene ikke har en utleveringsavtale. Samtidig er det vanskelig for menneskerettighetsorganisasjoner å finne ut om identitetsløse flyktinger tvinges over grensa.

Tar jobbene våre

– Rohingya-folket tar jobbene, og med dem følger det kriminalitet, sier Sarker.

I Bangladesh’ allerede fattigste provins gjør de nye flyktningene situasjonen enda vanskeligere. Men Sarker mener bangladeshiske myndigheter har gjort nok. Han er tydelig på at det kun er Myanmar som kan løse problemet, og sier temaet alltid tas opp i diplomatiske samtaler landene imellom. Seneste offisielle samtale fant imidlertid sted i 2011.

– Dette skyldes Myanmars motvilje til å ta tak i problemet, sier ambassadøren.

faktaRohingya-folket

Urfolk som holder til i vestlige Myanmar

Muslimsk minoritet

FN: «Et av verdens mest forfulgte urfolk»

Befolkning: 1-3 mill. totalt. 200 000-600 000 flyktninger i Bangladesh