Journalister trosser trusler

I et stadig mer polarisert og farlig medielandskap forsøker noen journalister å avdekke kritikkverdige maktforhold og fortelle historier som ikke blir fortalt i den kommersielle pressen. Disse journalistene tilhører en fremvoksende uavhengig presse som ikke lar seg diktere av statlige autoriteter.

Heriberto Paredes Coronel og Brenda Piña skriver begge for alternative medier og har selv blitt utsatt for trusler. Journalen intervjuet journalistene på mail om mediesituasjonen i landet.

– Hvor mye frihet har pressen i Mexico?

– Meksikanske myndigheter har sluttet seg til alle internasjonale avtaler som omhandler pressefrihet. Problemet er at avtalene blir fullstendig ignorert. Straffefrihet er utbredt i saker der journalister har blitt myrdet eller utsatt for trusler. Med andre ord klarer ikke myndighetene å sikre journalisters rettigheter, sier Brenda Piña.

– På generell basis er pressefriheten i Mexico kraftig svekket; alt fra parlamentarikere til politiagenter pålegger pressen sensur. Temaer som regjeringens håndtering av narkotikakrigen, journalister som forsvinner og menneskerettighetsbrudd blir oversett i pressen. Det er vanlig at journalister opplever trakassering som følge av store graveprosjekter. Stadig vekk forsvinner journalister. I verste fall blir de drept, sier Heriberto Paredes.

Mexico pressefrihet trusler uavhengigHeriberto Paredes Coronel har startet sin egen, uavhengige nettavis med fokus på menneskerettigheter. Foto: Privat

– Hvilke forholdsregler må dere ta når dere publiserer artikler?

– Vi må alltid være forsiktige med hva vi publiserer av artikler og bilder. Som regel kan vi forutse konsekvensene av våre publikasjoner, men det er vanskelig å vite om våre ytringer kan fremkalle trusler, sier Piña.

– Det er viktig å ha oversikt over det politiske landskapet før man publiserer artikler som kan få negative konsekvenser. I verste fall kan kritisk journalistikk føre til brutale hevnaksjoner. Et eksempel er journalisten Regina Martínez i avisen El Proceso. Hun satte i gang et graveprosjekt som avslørte svært kritikkverdige forhold innad i administrasjonen i delstaten Veracruz. Hun ble myrdet for et år siden, sier Paredes.

– Har dere blitt utsatt for vold eller trusler som følge av arbeidet deres?

– Ja. Da jeg skrev artikler om migranter og deres uverdige livssituasjon, ble jeg utsatt for trusler, sier Piña.

– I forbindelse med min dekning av uavhengige borgervernsgrupper i de sørlige statene Michoacán og Guerrero, ble jeg truet av ulike maktinstanser. Da jeg skrev om journalister som forsvinner, opplevde jeg også å bli truet. Dessuten har nettsiden min blitt forsøkt blokkert flere ganger, sier Paredes.

– I Norge leser vi om en brutal narkotikakrig som stadig krever flere menneskeliv. Hvordan dekker meksikanske medier den pågående konflikten?

– Det finnes enkelte medier som har forsøkt å dekke krigføringen dag for dag. Likevel blir mange journalister og mediehus hindret av omfattende sensur. Antall drepte i narkotikakrigen er ukjent, og mediene unngår stadig vekk å rapportere om skuddutvekslinger mellom de rivaliserende narkotikakartellene, sier Piña.

– Dekningen av narkotikakrigen er veldig variert. Det finnes medier som håndterer situasjonen og rapporterer om krigens gang. Disse mediene forsøker å avdekke årsaken til og de strukturelle konsekvensene av krigføringen, men dessverre er det mange journalister som formidler hendelser med utgangspunkt i hva staten vil ha publisert, sier Paredes.

– Blir meksikanske medier påvirket av maktpersoner?

– Det finnes mange medier og journalister som har tette bånd til sentrale maktgrupperinger i landet. Slike medier gjør alt de kan for å hylle regjeringens politiske tiltak og er svært tilbakeholdne med kritikk. Derfor har flere alternative medier oppstått. Disse mediene følger ingen bestemt politisk linje og trenger ikke å vurdere en sak ut fra et politisk ståsted. På grunn av sin uavhengighet, setter de spørsmålstegn ved etablerte politiske strukturer, sier Piña.

–  Hvert mediehus har en helt unik struktur, der de legger vekt på de beslutningene som tas av maktpersoner. I tillegg har diverse narkotikakarteller infiltrert enkelte medier for å kontrollere informasjon som går ut. De uavhengige mediene har større spillerom, men også disse blir utsatt for press, sier Paredes.