Kritiske journalister mister jobben

– De største truslene mot pressefriheten er regjeringen, grunnloven, myndighetene og politiet, sier Gerald Walulya.

Han er universitetslektor i medier og kommunikasjon ved Makerere University i Kampala, og har reist rundt i Uganda og forsket på mediesituasjonen i landet.

– Men også private organisasjoner er en trussel. Alle er interessert i positiv omtale i mediene, og myndighetene slår hardt ned på negative artikler. Flere radiostasjoner har blitt stengt, noen i et helt år, fordi de har sagt noe myndighetene ikke har likt. Dette er et stort problem, forteller Walulya.

Pressefriheten er garantert gjennom den ugandiske grunnloven fra 1995, men det fungerer ikke like godt i praksis, viser Reportere uten grensers rapport Press Freedom Index 2013. Uganda havner på 104. plass på listen, og jo lenger ned du havner, jo dårligere er pressefrihetens kår i landet. Til sammenligning ligger Norge på tredjeplass, mens Finland troner på toppen av rangeringen.

Se nyhetsinnslag om Press Freedom Index 2013 fra den ugandiske TV-kanalen Wavah Broadcasting Television (WBS):

Slått av politiet

Konsekvensene av å skrive helt åpent og fritt i Uganda kan være fatale, sier universitetslektor Walulya.

– Politiet kan banke opp journalister som ikke gjør det regjeringen vil, enten på oppdrag fra myndighetene eller på eget initiativ.

Dette kan den ugandiske journalisten Ignatius Bahizi bekrefte. Han jobber nå i engelske BBC, men har reist til og fra Uganda på oppdrag de siste årene.

Ignatius Bahizi Ignatius Bahizi er journalist i kampala og har selv opplevd angrepene. Foto: Ignatius BahiziDa han dekket en demonstrasjon i Uganda, ble han stoppet av politiet mens han gjorde opptak. Politiet prøvde å ta fra han kameraet, og det hele endte med vold.

– Jeg ble slått av politiet, men klarte å rømme. Jeg fikk med meg noe av utstyret og gjemte det, slik at jeg fikk bevart noen av opptakene, forteller Bahizi til Journalen.

Selv om han har møtt mye motgang, holder han motet oppe.

– Jeg kommer aldri til å gir opp.

82 journalister angrepet

Human Rights Network for Journalists Uganda (HRNJ-Uganda) la også tidligere i år frem sin rapport for 2012, som kartlegger pressefriheten i landet. De dokumenterer alle angrep og trusler mot ugandiske journalister, og gir rettslig hjelp til journalister som føler seg truet på grunn av arbeidet sitt.

Rapporten deres for 2012 heter “No Gains - Press Freedom still fragile”, og konkluderer med at selv om det har vært en bedring siden 2011, er det noen nye trender som skaper bekymring hos organisasjonen.

HRNJ-Uganda dokumenterte 82 tilfeller av angrep og trusler mot journalister som var på jobb i 2012, mens Committee to Protect Journalists (CPJ) dokumenterte 24.

Det HRNJ-Uganda definerer som angrep kan være alt fra fysisk vold, angrep med pepperspray, innesperring, håndgemeng, frastjeling av utstyr, ulovlige avhør, arrestasjoner, utestenging fra offentlig område, til sletting av journalistisk materiale. De har også regnet med trusler om dette i sin statistikk. Derfor varierer HRNJ-Ugandas og CPJs tall.

En av grunnene til at journalister blir truet er at det er en generell oppfatning blant landets makthavere, og spesielt politiet, at journalister støtter opposisjonen, og derfor er mot regjeringen. Dette kan forklare hvorfor over halvparten av de dokumenterte angrepene mot journalister skjedde i møte med politiet, skriver HRNJ-Uganda i sin rapport.

Ifølge rapporten begrunner politiet angrepene med at pressefriheten kun kan fungere hvis journalistene opptrer profesjonelt og disiplinert, noe de mener de ikke gjør.

Denne videoen er publisert på youtube av HRNJ-Uganda, og viser to journalister som blir angrepet av vakter ved fengselet Kalisizo i mars i år. HRNJ-Uganda krever at myndighetene straffer de ansvarlige:

Stenger radiostasjoner

I desember 2012 uttalte Ugandas president Yoweri Museveni at han vil stenge alle radiostasjoner som “saboterer utvikling”, og som “tillater folk med alternative synspunkter på diskutable spørsmål”, meldte African Centre for Media Excellence.

Grunnen til dette var at han ville beskytte Ugandas befolkning mot løgnere som egger folk til opprør.

– Hvis du ikke vil rapportere det jeg gjør, dra et annet sted. Hvorfor skulle vi gi deg lisens? Ikke vær i tvil; enten rapporterer du, eller så får du merke konsekvensene, sa president Museveni i sin nyttårstale, ifølge HRNJ-Uganda.

Ugandas presidentPresident Yoweri Museveni vil stenge radiostasjoner som kritiserer regjeringen. Her holder han tale i London i 2012. Foto: Flickr/DFID - UK Department for International Development’s photostreamDette fikk radiostasjonen Endigyito FM føle på kroppen, da de måtte stenge to debattprogram fordi de tillot deltakere som kritiserte regjeringen. Programlederen Kasiriivu James mistet også jobben.

– Jeg har blitt midlertidig stanset. Sjefen min fortalte meg at han hadde blitt bedt om å sparke meg, uttalte Kasiriivu til HRNJ-Uganda.

I januar i år ble også to journalister ved den ugandiske avisen The Observer sparket, etter påstander om at de hadde rapportert usannheter fra et møte i Parlamentet. Redaktøren for avisen, Richard Kavuma, mottok et brev der Parlamentet skriver at de to artiklene av journalistene David Tash Lumu og Sulaiman Kakaire var “fulle av falskheter” og “ødeleggende” for politikerne som var omtalt.

Betales til taushet

Uganda er også et av de mest korrupe landene i Afrika og ligger på 130. plass av 176 på Transparency International sin liste over de mest korrupte landene i verden. Dette påvirker også pressefriheten i landet.

De lave lønningene gjør det svært enkelt for maktpersonene i Uganda å kontrollere hva som skrives om dem, enten det er regjeringen, politikere, politiet eller private organisasjoner.

– Hvis det blir kjent at noen skal publisere en kritisk artikkel om staten eller andre mektige organisasjoner, tar de ofte kontakt og tilbyr journalisten penger for ikke å publisere artikkelen, og det er veldig fristende for en journalist med svært lav lønn, forteller Gerald Walulya, som også har skrevet en masteroppgave om medienes dekning av korrupsjon i Uganda.

Ønsker sensur

Myndighetene i Uganda begrenser også medienes rettigheter gjennom lovendringer. Et lovforslag ført i pennen av etikk- og integritetsminister Simon Lokodo vil forby all medieeksponering av lettkledde kvinner, og straffe alle som oppsøker såkalt pornografisk innhold på internett.

– Alt innhold som omfatter private deler av menneskekroppen er pornografisk, og kan ikke vises i offentligheten, skriver ministeren i lovforslaget.

Representanter for statlig eide medier er positive til en begrensning av mediene gjennom sensurlov. Dette til tross for at uavhengige journalister og menneskerettighetsforkjempere er mot loven.

Avisa The Monitor er en av flere som har publisert leserinnlegg mot lovforslaget.

Fordømmer homofile

Gerald SentongoSentongo ble nødt til å flykte fra Uganda. Foto: Mari Sand MalmHomofiles rettigheter i Uganda er nnskrenkede. Er man homofil risikerer man livstid i fengsel. Mediene gjør heller ikke noe for å bedre situasjonen, og journalister som skriver om homofili blir stemplet som homofile selv, og kan miste jobben.

– For en stund tilbake var det tre journalister som intervjuet en lesbisk kvinne på lufta. Etter intervjuet ble de suspendert i en måneds tid, før de måtte gå ut og be om unnskyldning offentlig, forteller Gerald Sentongo.

Han er født og oppvokst i Unganda, og åpent homofil. Han mener mediene er feige som ikke tør å stå i mot regjeringen, som fordømmer alle homofile.

– Her i Uganda fordømmer vi homoseksuell praksis, hvorfor skal journalister da være kritiske til lovgivningen? spør den ugandiske journalisten Kiyonga Ismael, som Journalen kom i kontakt med via Facebook.

– Media misbruker friheten

– Jeg tror ikke at vi mangler pressefrihet i Uganda. Det er mediehusene som misbruker sin frihet ved å publisere falskheter og løgner, sier Robert Kabushenga, administrerende direktør i Vision Group, til HRNJ-Uganda.

Vision Group er Ugandas største mediehus, og eid av myndighetene.

Robert KabushengaAdministrerende direktør i det statlig eide mediehuset Vision Group mener pressefriheten i Uganda ikke er truet. Foto: Flickr/caribbeanfreephotoLikevel var 23 av de 82 angrepene mot journalister i 2012 rettet mot ansatte ved Vision Group.

Redaktør Conan Businge er redaktør i avisen New Vision, som er underlagt Vision Group. Han enig med Kabushenga, og mener at pressen har godt av å bli sensurert av myndighetene.

– Det er en tendens at mediene er mest opptatte av konfliktene, og velger å fokusere på vinklingen som de tror appellerer mest til leserne. Sannheten er at folk flest ikke bryr seg, sier han til Journalen.

HRNJ-Uganda skriver videre at folk flest ikke er spesielt opptatt av pressefrihet. Angrep på journalister blir ikke sett på som et angrep på ytringsfriheten, men heller som et problem kun for mediene.

– Pressefriheten kan ikke blomstre i et miljø hvor man er redd for å delta i den offentlige debatten, og hvor konsekvensene for å gå mot myndighetene er såpass alvorlige, skriver HRNJ-Uganda.

Regulert medielandskap

Universitetslektor Gerald Walulya har reist rundt i Uganda og kartlagt medielandskapet i landet. I sin rapport skriver han at myndighetene eier store deler av mediene i Uganda, inkludert den største avisen New Vision, hvor staten eier 53 prosent av aksjene.

Det er ingen krav til skille mellom det journalistiske innholdet og eierskapet i Uganda, slik vi er vant til i Norge.

Han beskriver også tre forskjellige institusjoner som har ansvaret for å regulere mediene i landet. Det er Uganda Communications Commission, som har ansvaret for å dele ut lisenser til radiostasjoner, The Broadcasting Council, som regulerer kringkastingen, og The Media Council, som gir lisenser til enkeltjournalister og sørger for at de etiske retningslinjene blir fulgt.

Selv om lovene sier at disse institusjonene skal være uavhengige, skriver Walulya at styremedlemmene blir utnevnt av informasjonsministeren i landet, og at de dermed føler seg pliktet til å følge regjeringens retningslinjer.

Gjennom mange intervjuer med vanlige ugandere, fant Walulya også ut at folk flest, både i bygder og byer, ikke er klar over hvor mye myndighetene regulerer mediene.

Blitt mer mangfold

I Uganda er det 48 publikasjoner som gis ut regelmessig, og New Vision er landets eldste avis. The Monitor er den ledende uavhengige avisen, og er nest eldst. Bukedde er en statlig eid avis, som kommer ut på det lokale språket, luganda. Det er en stor blanding av private og statlig eide aviser, radio- og tv-stasjoner i Uganda.

I mange år hadde kanalen Uganda Television (UTV) monopol på tv-skjermen. UTV var en statlig eid kanal, som senere byttet navn til Uganda Broadcasting Corporation (UBC). Tidlig på 2000-tallet ble den uavhengige tv-kanalen Wavah Broadcasting Television (WBS) lansert, og for første gang fikk UBC en reell konkurrent. Etter dette kom flere tv-stasjoner til.

Ugandisk radio var dominert av den statlige eide Radio Uganda frem til 1990, da de første uavhengige radiostasjonene fikk lisens til å sende. I dag har Uganda omkring 20 forskjellige kanaler, hvor CBS, Simba, Super og Dembe er blant de mest populære.

faktaPressefrihet i Uganda 2012:

24 journalister angrepet

92 prosent av angrepene ble utført av politiet

1 journalister drept i 2012

3 journalister drept siden 1992

Ingen journalister er fengslet

4 journalister ble trakassert av politiet

Kilder: Committee to protect journalists / International Federation of Journalists