Må leve med trusler

– Når staten selv setter livet ditt i fare, hvor kan du gå da? spør “Jasmin”.

Hun er en av Bangladesh få kvinnelige journalister. Selv om Journalen kjenner hennes identitet, ønsker “Jasmin” å være anonym, nettopp av hensyn til sin egen og familiens sikkerhet.

“Jasmin” vet fortsatt ikke hvem som står bak ubehageligelighetene hun har opplevd, men hun vet hvorfor det skjedde. Problemene startet da hun bestemte seg for å finne motivet for drapene på journalistekteparet Sagar Sarwar og Mehrun Runi. Rett før ekteparet ble drept, hadde de arbeidet med en rapport som avdekket korrupsjon i Bangladesh.

Ifølge tall fra FN-sambandets hjemmesider ligger korrupsjonsnivået i Bangladesh på 2.7, der 10 er det lavest mulige korrupsjonsnivået. Avsløringene ekteparet jobbet med var lite ønskelig fra myndighetenes side. Det samme var “Jasmins” interesse for saken.

Mistet jobben

“Jasmin” var ansatt som TV-reporter, og ville lage tre reportasjer om drapene.

– Jeg var så nær. Jeg fant fotspor ved de knuste vinduene deres og støvspor i huset, så det var lett å se at det hadde vært noen der, forteller hun.

Midtveis i arbeidet fikk hun en telefon fra ukjent nummer.

– De sa at de skulle kidnappe sønnen min hvis jeg fortsatte arbeidet, sier hun.

Da bestemte sjefen hennes at hun ikke skulle jobbe mer med den saken, og hun ble satt til mindre risikable oppgaver. Etter en uke fikk hun sparken.

– Jeg fikk aldri en grunn for hvorfor, men jeg vet at det var noen som ville stoppe meg, sier hun og fortsetter:

– De var vel redde for hva jeg ville finne ut.

Truet familien

Det var på forsommeren i fjor at “Jasmin” ble tvunget til å slutte i jobben sin. Siden da har hun og familien opplevd mye trakkasering.

– Mannen min fikk høre at jeg var prostituert, og at jeg hadde affærer med andre menn. Heldigvis trodde han ikke på det som ble sagt og valgte og stole på meg. Men du kan jo tenke deg hvordan det føles, det er ingen som liker å høre slike ting om kona si, sier hun.

Familien opplevde også at noen knuste vinduene i huset deres med stein hele åtte ganger i 2012, og parets seks år gamle sønn kunne ikke gå på skolen på tre måneder.

– Jeg ble veldig forsiktig, redd og paranoid. Jeg klarte verken å sove eller å spise, og hele tiden trodde jeg noen forfulgte meg, forteller “Jasmin”.

Selv om trakkaseringen nå har avtatt, er hun fremdeles ikke trygg på gata. Hun kan ikke gå ute alene, og dørene i huset må være låst til enhver tid.

Vil ikke flykte

Til tross for den farlige hverdagen vil ikke “Jasmin” forlate Bangladesh for godt.

– Å rømme er ikke en løsning. Man risikerer noe når man velger å bli journalist. Vi vet at yrket kan være farlig. Hvis de vil drepe meg, så er det ikke vanskelig for dem å få det til, sier hun.

Hun åpner likevel for muligheten til å reise bort en periode, til situasjonen har roet seg.

– Det hadde vært fint å dra ut fra Bangladesh en stund, men jeg tror det vil bli bedre her etter hvert.

Ønsker å hjelpe

Norsk Journalistlag (NJ), med Eva Stabell i spissen, er villige til å gi pengestøtte slik at “Jasmin” får en mulighet til å komme i sikkerhet. Stabell, som er ansvarlig for NJs internasjonale arbeid, forteller at situasjonen er svært vanskelig å løse.

– Vi jobber med å finne en løsning for “Jasmin”, men vi har ikke funnet noen ennå.