Politisk uro utfordrer pressefriheten

Den nåværende pressefrihetssituasjonen i Bangladesh bærer preg av den politiske uroen i forbindelse med at landet ved utgangen av året skal velge ny regjering.

Krigsforbrytelser

Kontroversene dreier seg i stor grad om det ledende regjeringspartiet Awawis ønske om å stille krigsforbrytere etter frigjøringskrigen fra Pakistan i 1971 til ansvar før regjeringsperioden er over.

I februar 2013 startet krigsforbyteroppgjøret, og opprettelsen av en domstol som skulle etterfølge ugjerningene har ført til politisk polarisering i landet.

Spesielt vekket livstidsdommen av den islamistiske politikeren Abdul Quader Mollah 3. februar store protester blant dem som mente han burde dømmes til døden.

5. februar samlet store grupper av unge seg til protester på Shahbaghplassen i hovedstaden Dhaka. Gruppen ble senere kjent som Shahbagbevegelsen.

Demonstrer mot ytringsfriheten

90 prosent av innbyggerne i Bangladesh er muslimer, og religion og politikk er nært forbundet i landet.

Den siste tiden har det vært omfattende demonstrasjoner i hovedstaden Dhaka under parolen “Ett poeng, ett krav: Heng ateistene!”.

Omtrent 200.000 mennesker deltok i de voldelige sammenstøtene som krevde omkring 30 menneskeliv.

Jamaat-e-Islam krever dødsstraff av mennesker som fornærmer religionen og profeten Muhammed, og ønsker at menn og kvinner ikke skal kunne omgås hverandre fritt. 

Det radikale islamistiske partiet er i allianse med Bangladesh Nationalist Party, og ønsker strengere religiøs lovgivning i landet.

De vil blant annet hindre at TV-kanaler, spill og filmer bidrar til å spre negativ informasjon om islam. I tillegg vil de stoppe det de omtaler som hatsk propaganda fra “ateistiske bloggere”.
 

Arresterer bloggere og redaktører

En av Shahbagbevegelsens mest fremtredende bloggere og aktivister, Ahmed Rajib Haidar, ble drept 16. februar i sitt eget nabolag.

På sin blogg kritiserte han islam, og satte spørsmålstegn ved hvordan landets politikk styres av religiøse overbevisninger.

Tidlig i april 2013 ble fire menn arrestert for å føre «ateistiske» blogger.

Subrata Adhikari Shuvo, Russel Parvez og Mashiur Rahman Biplob ble arrestert 1. april, og to dager senere ble også Asif Mohiuddin hentet av politiet.

Myndighetene advarte samtidig om at de hadde en liste over syv andre bloggere som ville bli nøye overvåket og, om nødvendig, arrestert.

11. april ble Mahmudur Rahman, redaktør for papiravisen Amar Desh, tatt inn til avhør av politimenn som ventet på kontoret hans om morgenen. Der ble han holdt i tretten dager.

Avisen var kritisk til organiseringen av krigsforbryterdomstolen, og har tidligere vært i politiets søkelys, siktet for telefonavlytting. Trykkingen av Amar Desh ble stoppet av myndighetene, og i to dager ble avisen derfor trykket fra en annen presse i Dhaka.

Journalister i Bangladesh finner det urovekkende at myndighene ønsker å moderere blogger og holde øye med innholdet, skriver IFJ i sin rapport om pressefrihetens kår i Sør-Asia i 2013.

Uoppklart dobbeltdrap

Fjorårets drap på journalistparet Sagar Sarwar og Mahrun Runi har sendt sjokkbølger gjennom mediene i Bangladesh, men den offisielle etterforskingen av drapene ga ingen resultater.

En timeslang streik fant sted 27. februar for å kreve en grundigere etterforskning og en arrestasjon av de skyldige. De streikende ble derimot ikke hørt, og 2. mars påbegynte journalistforeningene en omfattende sultestreik.

20. mai uttalte Mahfuzur Rahman til ATN Bangla at han hadde bevis for at dobbeltdrapet ikke var knyttet til deres yrke som journalister.

Det medfører stor fare for å gå etterforskningen etter i sømmene. Eksempelvis fikk en kvinnelig journalist som ville publisere nyheter rundt denne saken sparken, og hun har siden måtte leve med trusler mot seg og sin familie.
 

Tv-reportere spesielt utsatt

mainul.jpgMainul Islam Khan er frilansjournalist i Bangladesh (Foto: Privat)– Innbyggerne i Bangladesh vil gjerne føle at pressefrihet og ytringsfrihet eksisterer her, men når de ser hvordan myndighetene jobber for å stoppe kritikk og debatt i media blir de usikre, sier Mainul Islam Khan.
 

Han er frilansjournalist i Bangladesh, og har tidligere jobbet i Reporters Without Borders.

Til tross for at han selv har opplevd å bli telefonavlyttet i sitt arbeid, mener han det ikke er spesielt farlig å være journalist i hjemlandet.

– Jeg vil ikke si at det er direkte farlig å være journalist i Bangladesh, men vi opplever utfordringer i kjølvannet av den politiske uroen. Dette rammer spesielt TV-kanalene, og TV-journalister som skal rapportere fra demonstrasjonene.

Islam Khan mener dette i hovedsak skyldes eierskapssituasjonen i landets medier.

– De fleste mediene i Bangladesh eies enten av forretningsmenn med politiske sympatier eller av politiske ledere. Derfor velger ofte opposisjonelle å angripe reportere fra TV-stasjoner i protest. Dette er i større grad et problem for fjernsynsreportere enn journalister fra andre medier.
 

Han forventer at opptøyene i Bangladesh vil forsvinne etter valget.

– Det er min erfaring at gemyttene roer seg ned når makten er overlevert. Da vil det også bli lettere å være journalist.

Etterlyser ansvarlig journalistikk

Golam RahmanProfessor i journalistikk og mediefag, Golam Rahman (Foto: Privat)Golam Rahman er professor i journalistikk og mediefag ved universitetet i hovedstaden Dhaka. Han mener landet har en pressefrihet, men at den stadig blir utfordret.

– Pressefriheten i landet er garantert gjennom lov, men vi ser at den har restriksjoner. Jeg vil allikevel si at pressefriheten er tilstede. Vi har 200 aviser, en statseid TV-kanal og mange private. Innad i befolkningen er det forsåelse om at pressen er fri, men at den blir moderert. I det siste har vi for eksempel sett at TV-kanaler har blitt stengt.

Selv om han mener det ikke er spesielt farlig å være journalist i landet, er Rahman enig med Islam Khan i at TV- reportere er spesielt utsatt.

– Vi har hundretusener av journalister i landet, og for de aller fleste er det helt trygt å utøve sitt yrke. Men det er ingen tvil om at det kan være farlig å dekke visse saker, og vi ser at kvinnelige journalister er spesielt utsatt.

Rahman trekker spesielt frem Nadia Sharmeen, som ble angrepet mens hun rapporterte fra en demonstrasjon ledet av islamister.

– Noen religiøse grupper aksepterer ikke kvinner som journalister, og når man er  i kontakt med disse, blir det spesielt farlig å skulle rapportere.

Han mener landet trenger tid på å utvikle pressefriheten.

– Spørsmålet om pressefrihet må sees i en historisk kontekst, og en utvikling som dette tar tid. Pressefrihet er ikke enkelt, og som et utviklingsland er det mye av vår problematikk som vil virke ukjent for andre. Vi har mange utfordringer, og det er et stykke igjen før vi kan si at vi har absolutt pressefrihet i landet.

Rahman mener journalistenes viktigste oppgave i fremtiden blir å sørge for ansvarlig og objektiv journalistikk.

– Mange journalister er uansvarlige, og velger å ikke informere på en tilfredsstillende måte. Det vi trenger er ansvarlige og objektive journalister som formidler hele bildet.
 

fakta
Pressefrihet i Bangladesh:

Siden 1992 har 21 journalister blitt drept, åtte står registrert uten motiv

Hittil i år har to journalister mistet livet

Bangladesh ligger på 144 plass på Reportere uten grensers pressefrihetsindeks

Kilder: Committee to protect journalists, Reportere uten grenser