Reduserte fattigdommen, men økte volden

Da Hugo Chávez kom til makten i 1999, hadde oljenasjonen Venezuela i flere tiår kjempet mot økt fattigdom og helseproblemer. Gjennom sine 14 år som president reduserte Chávez fattigdommen og analfabetismen i landet. Samtidig utsettes privatpersoner og medier for sensur og straffeforfølgelse, og på rangeringen over land med størst grad av pressefrihet er Venezuela nummer 117. av 179 land.

Statskuppet

I 1992 gjennomførte Chávez et mislykket statskupp, men ble folkehelt etter å ha prøvd å styrte det mange mente var et regime gjennomsyret av korrupsjon. Etter å ha tilbragt to år i fengsel, opprettet Chávez det sosialistiske partiet Femte Republikk-bevegelsen (MVR), og i 1998 ble han valgt til president med 56 prosent av stemmene.

Mye av valgsuksessen skyldtes stor misnøye blant folk, som følge av flere tiår med politikerforakt og økende fattigdom. Allerede året etter ble en ny grunnlov valgt gjennom folkeavstemning, og Chávez ble gjenvalgt som president i 2000 under den nye bolivarianske grunnloven.

Folkets president

Chavez valgkampChávez feirer seieren etter valget i 2006. Foto: !Que comunisimo!/FlickrDe første årene som president mottok Chávez bred støtte fra landets elite, men dette endret seg da det ble klart at han ikke ønsket å danne allianser med den gamle makteliten. I slutten av 2001 vedtok Chávez 49 nye lover som skulle omregulere noen av landets viktigste sektorer.

Dette ble dårlig mottatt, og misnøyen ledet til kupp i 2002. Dette var imidlertidig mislykket, og etter kun to dager var Chávez tilbake i presidentpalasset, etter stort press fra folket.

Chávez - Venezuelas frelser?

Hugo Chávez arbeidet med tiltak som skulle bedre landets situasjon. Han var svært inspirert av Simon Bolivar, som ledet avkoloniseringen av deler av Latin-Amerika på begynnelsen av 1800-tallet. Bolivar er kjent som den mest innflytelsesrike politikeren i Sør-Amerikas historie. På bakgrunn av Bolivars filosofier lanserte Chávez flere programmer kalt «Bolivarianske misjoner», som skulle bekjempe sykdom, analfabetisme, feilernæring, fattigdom og andre sosiale problemer, finansiert av Venezuelas oljeinntekter.

 Gjennom disse prosjektene sank fattigdommen og analfabetismen kraftig, og helsesituasjonen forbedret seg i landet. Volden og kriminaliteten økte derimot betraktelig, og drapsraten ble nesten firedoblet.

Venezuela har også opplevd flere matvarekriser, og narkotika har blitt et stort problem i landet. Store mengder kokain, heroin og cannabis blir produsert og sendt videre, og ifølge World Drug Report 2010 står Venezuela for ti prosent av kokainimporten til USA.

Demonstrasjon VenezuelaVenezuelanere demonstrerer mot myndighetene. Foto: Marco Hernández/FlickrOljekampen
 

Etter at Chávez kom til makten i 1999, ble det gjort en rekke tiltak for å øke statens kontroll over oljeindustrien. Oljen ble nasjonalisert allerede på 1970-tallet, men mange har likevel ment at Chávez renasjonaliserte oljen. Chávez økte blant annet skatten fra 16 prosent til nesten 30 prosent for oljenæringen. I årene som fulgte, ble staten mer og mer involvert i oljenæringen og tok mer økonomisk ansvar i form av subsidiering til næringen.

Regulering av mediene

Chávez utvidet antall regjeringsvennlige kanaler, samtidig som han reduserte kanaler som var kritiske mot regimet. Det forekommer fremdeles kritikk av regjeringen, men frykten for represalier har ført til at mange medier tar i bruk selvsensur.

Demonstrasjon for pressefrihet i VenezuelaVenezuelanske studenter demonstrerer for pressefrihet. Foto: andresAZP/Flickr Overgrep mot journalister og mediene forekommer derfor med økt hyppighet, og temaer som sees på som sensitive av regjeringen, er vanskelig å få tak i informasjon om. Informantene som gir ut denne informasjonen, blir ofte forfulgt.

Et eksempel på dette er TV-kanalen Globvisión, som har hatt søksmål mot seg siden oktober 2011 for å ha dekket et fengselsopprør i El Rodeo-området, som tok livet av 30 mennesker. Kanalen ble anklaget for å ha framprovosert forbrytelser, uro, hat og intoleranse, og ble bøtelagt med 2,2 millioner dollar.

Kreftkampen

De siste årene av sitt liv kjempet Hugo Chávez mot kreft. Chávez og hans regjering prøvde hele tiden å berolige folket med at presidenten kom til å bli bra igjen, og tre måneder før valget i 2012 erklærte Hugo Chávez seg helt frisk. Han vant også dette valget og gikk inn i sin fjerde periode som president.

På grunn av sykdommen ble han aldri offisielt innsatt som president, og opposisjonen kritiserte Chávez for å bryte grunnloven ved å ikke avlegge ed til riktig tidspunkt. I mars 2013 kom meldingen om at kreften hadde spredd seg, og Chávez døde av et kraftig hjerteinfarkt.

Valget

Maduro som presidentNicolás Maduro signerer presidenteden. Foto: Chavezcandanga/FlickrEtter Chávez’ død ble det holdt nyvalg i april 2013. Chávez’ siste visepresident, Nicolás Maduro, stilte til valg mot opposisjonskandidaten Henrique Caprilles. Maduro vant duellen med 50, 6 prosent av stemmene, og tok sin ed som president 19. april.

Hans motstander nektet likevel å anerkjenne valgresultatet og kritiserte myndighetene for valgfusk. I etterkant av valget har det oppstått en rekke protester, og voldelige opptøyer har skadet nærmere 200 mennesker og tatt ti liv.

Venezuelas fremtid

Ifølge Iselin Åsedotter Strønen, som er stipendiat på institutt for sosialantropologi i Bergen, var Venezuela lenge ansett som et av de mest stabile landene i Latin-Amerika, men med sosiale forskjeller, politisk sensur og forfølgelse ser det nå dårligere ut.

Av valget i april ser man også at et av de største problemene fortsatt er konflikten mellom myndighetene og opposisjonen. Uten opposisjonens tillit til myndighetene, og uten myndighetenes respekt for opposisjonen, samt en fri presse er framtidsutsiktene til Venezuela fremdeles usikre.

faktaVenezuela

Hovedstad: Caracas
Befolkning: 27,6 millioner
Forventet levealder: 73,93 år
Spedbarnsdødelighet: 20,62 per 1000
Religion: 96 prosent katolikker, 2 prosent protestanter, 2 prosent andre
Offisielt språk: spansk
BNP per innbygger: 13 200 US dollar
Myntenhet: bolivar
Viktigste eksportartikkel: olje