TV-kanalene som propagandamaskiner

– I løpet av de siste ti årene har TV nådd ut til stadig flere mennesker, og nye kanaler dukker hele tiden opp, sier Masudur Rahman, førsteamanuensis ved fakultet for samfunnsvitenskap ved Universitetet i Nordland.Masudur RahmanMasudur Rahman sier at Bangladeshiske medier styres veldig av eierne. Foto: UiN

Han kommer opprinnelig fra Bangladesh, og har god oversikt over hva som rører seg i Bangladesh’ medieverden.

– Folk ser bare på de TV-kanalene som støtter deres opprinnelige politiske standpunkt. TV-kanalene eies av politiske organisasjoner, og fungerer som propagandamaskiner for disse, sier Rahman.

Ideologiske debatter fraværende

Han forteller at den politiske virkeligheten i Bangladesh har blitt svært polarisert de senere årene. En rapport fra BBC Media Action fra i fjor støtter opp om dette. Den hevder at det skarpe skillet hovedsakelig dreier seg om personlige framfor ideologiske konflikter, og kritiserer mediene for å fokusere for lite på sistnevnte. Det er sterk uenighet mellom statsminister Sheikh Hasina (Awami-ligaen) og lederen i nasjonalistpartiet BNP, Khaleda Zia

Mediebransjen i Bangladesh er i kraftig vekst, men siden 43 prosent av den voksne befolkningen er analfabeter, har ikke avisene den samme betydningen som i Norge. I stedet er det TV-mediet som når ut til de store massene. Talkshow og politiske debatter er populære, til tross for at de har blitt kritisert for lav kvalitet.

Sosiale medier i vekst

Masudur Rahman sier at bruken av sosiale medier også vokser, spesielt blant unge mennesker og politiske aktivister. De sosiale mediene fungerer som et middel for raskt å mobilisere store grupper.

Dr. Shaikh Abdus Salam ved Universitet i Dhaka er enig, men legger til:

– Fundamentalister har også misbrukt sosiale medier i kamp mot kvinner og utdanning, og ved å såre religiøse følelser.

Mobiltelefoner, som har blitt allemannseie, har også vært viktige i mobiliseringen til demonstrasjoner. Det norske selskapet Telenor har vært svært delaktige i å gi 98 prosent av befolkningen mobildekning. Dette gjør også folk på landsbygda i stand til å komme i kontakt med mennesker utenfor landsbyen de bor i.Shahbag-demonstrasjonMobiltelefoni og sosiale medier har vært viktig i Shahbag-demonstrasjonene i vinter. Foto: Flickr/ Morshad Alam

Radiodød

Rahman forteller at radio og TV tidligere var de to største mediene, men at TV nå er det mediet med størst publikum.

Statistikken viser at kun 15 prosent lytter til radio ukentlig, mens tre av fire ser på TV. Bare en tredel av de som lytter til radio, gjør det gjennom radioapparat. Resten bruker mobiltelefonen.

Radiokanalene er hovedsakelig statlig eide, mens de fleste TV-kanalene er eid av store private aktører. Dr. Salam anslår at det finnes nærmere 25 bangladeshiske kanaler, hvorav kun to er statlige. På landsbygda er det imidlertid mange som kun har tilgang til disse to.

Forskjellen mellom de statlige og private mediene dreier seg mest om hvilket politisk syn de støtter. Begge er sterkt bundet av eiernes interesser.

– Mediehusene er hovedsakelig eid av mennesker med mye makt og penger, sier Dr. Salam.

I Bangladesh finnes ingen redaktørplakat, og det er derfor eieren av mediet og ikke redaktøren som i realiteten har kontroll over innholdet.

Aviser med makt

Til tross for at TV når ut til flest mennesker, betyr ikke det at mediet nødvendigvis er det som har størst innflytelse på samfunnsforhold.

– Også hovedstadsbaserte aviser har stor innflytelse på makteliten, sier Dr. Salam.

I Bangladesh finnes både bengali- og engelskspråklige aviser, men som i de fleste andre u-land er de først og fremst et middelklassefenomen. Svært få kvinner leser aviser, noe som kan skyldes at mennene har bedre leseferdigheter, samt økonomisk kontroll i familien.

Rahman sier de engelskspråklige avisene skiller seg fra de bengalske ved at de er mer nøytrale og sekulære. Han trekker fram The Daily Star som et positivt eksempel.

Lite dybdejournalistikk

Selv om det er stor vekst i antallet aviser og TV-kanaler, har ikke mangfoldet økt i like stor grad. I BBC-rapporten kritiseres mediene for gjenbruk av de samme programløsningene, og for å være svært hovedstatsorienterte, med fokus på en liten maktelite framfor vanlige folks problemer. Mediene får også kritikk for manglende dybdejournalistikk.

Dr. Shaikh Abdus Salam tror sterke eierinteresser, men også manglende trening og vilje, kan være årsaker til at lite journalistikk går i dybden.

Mye nyheter

Til tross for en økende kommersialisering av mediene, hvor noen få store kommersielle aktører eier de største mediene, mener Masadur Rahman at det fortsatt sendes mye nyhetsstoff.

– I de største TV-kanalene vil jeg anslå at 30-50 prosent av det som sendes, er nyhetssendinger.

Han sier mange kanaler har nyhetsoppdateringer hver time, i tillegg til debattprogrammer. Han er imidlertid litt kritisk til hvor fruktbare debattene er, siden de politiske frontene er så fastlåste.

fakta

Medier i Bangladesh

5,0 % har internettilgang

74 % ser på TV ukentlig

15 % lytter til radio ukentlig

28 % leser aviser ukentlig

20 % har ingen medietilgang

Kilder: Infoasaid og Internetworldstats