Volden sprer seg i Tunisia

Tunisia var preget av arbeidsledighet og store økonomiske problemer. Den 17. desember 2010 ble en ung gateselger ved navn Mohammed Bouazizi ydmyket av politiet i Sidi Bouzid. I raseri satte 26-åringen fyr på seg selv i protest.

AslanMedia tunisia bouazizi demonstrasjon flickr‘Bouazizi, Tunisias helt’ sier banneret som demonstrantene brukte under Sjasminrevolusjonen. Foto: AslanMedia/flickrDet markerte starten på Sjasminrevolusjonen, som resulterte i at Zine El Abidine Ben Alis regime falt den 14. januar 2011.

Den 23. oktober samme år vant det islamistisk-moderate partiet Ennahda 89 av 217 seter i den konstituerende grunnlovsgivende forsamlingen.

Halvannet år etter står Tunisia fortsatt uten ny grunnlov. Kritikerne mener det konstituerende parlamentet er mer opptatt av å diskutere ideologi og religion enn å arbeide politisk konkret.

I kampen om hvordan den nye grunnloven skal bli står islamistene og de verdslige mot hverandre. Farhat Horchani problematiserer skillelinjene slik ovenfor den franskspråklige avisa La Presse:

– Hvem kan i dag si hvilke prinsipper som utgjør islam? Er virkelig polygami inkludert? Det finnes mange ulike islamske retninger, og det er nødvendig å presisere nøyaktig hva som er deres prinsipper.

Strider om sharialover

Siden revolusjonen har islams rolle i politikken vært et konfliktfylt tema. Ennahda, som er et  islamsk parti, var forbudt under Ben Alis regime, men etter 14. januar 2011 har partiet fått  regjeringsmakten. Ennahda rommer også tilhenger av sharialovene. Partiet er et av flere islamsk partier i ulike land som hører innunder Det muslimske brorskapet.

Les mer om Det muslimske brorskapet her.

Den 27. mars 2012 skriver L’express at Ennahda-lederen Rached Ghannouchi sier partiet ikke vil ha sharia inn i den nye grunnloven. Men samme dag uttalte en av parties shariatilhengere, Mokhtar Bebali, at “vi vet at sharia ikke kan innføres med en gang. Vi vil prøve å overbevise tuniserene om at sharia er bra.”

Blant de liberale er frykten for salafistene, de ultrakonservative muslimene, stor. De siste månedene har det også vært en økende bekymring for terrorangrep fra salafistenes side.

Frykter at kvinner mister rettigheter

Flere tunisere mener at kvinnene kan miste rettighetene sine om de ultrakonservative kommer til makten. Chema Gargouri, leder for den tunisiske forening for ledelse og sosial stabilitet, sier til NY Times at undertrykkelsen av kvinner har blitt et økende problem siden revolusjonen.

– Diktaturet var for kvinners rettigheter. Hatet mot diktaturet blir uttrykt gjennom undertrykkelsen av kvinner, sier Gargouri.

Amine Ghrabi tunisia kvinnerettigheterDet har flere demonstrasjoner for å bevare kvinnerettighetene i Tunisia. Flere frykter at disse kan bli redusert hvis salafistene kommer til makten. Foto: Amine Ghrabi/flickr Den tidligere leder for journalistorganisasjonen SNJT, Neji Bghouri, er enig i dette.

–  Kampen er enda viktigere nå enn under Ben Ali. Vi kan miste så mye, og det er nå kampen mot de religiøse står. Vi må ikke miste det moderne, sivile samfunnet.

Atidel Mejbri som arbeider på senteret for arabiske kvinners trening og forskning,  er derimot ikke bekrymet for at regjeringen vil redusere kvinnenes rettigheter, men hun presiserer at salafistene er det virkelige problemet:

– De ønsker blant annet å skille gutter og jenter i skolene, og de er villig til å bruke terror for å oppnå sine mål. Vi vet ikke om regjeringen har situasjonen under kontroll, men vi demonstrerer og støtter tunisisk politi og militære for å understreke at terroristene ikke skal ta over landet vårt.

Demonstrasjoner og vold

Den 6. februar 2013 ble den ikke-religiøse parlamentarikeren Chokri Belaid drept. Under hans begravelse to dager senere fulgte 40 000 båren, og ropte anti-islamistiske slagord.

Dagen etter demonstrerte flere i hovedstaten Tunis, men denne gangen var det Ennahda-tilhengere som var i opprør.

De beskyldte «skammens medier» for ikke å sympatisere med islam. Videre ropte de slagord for å innføre sharialover. Også lørdag etter demonstrerte Ennahda-tilhengerne på Avenue Burguiba i Tunis.

Trykk her for å se tidslinje om Tunisias historie fra revolusjonen startet

Amine GhrabiChokri Belaid ble skutt og drept utenfor sin egen bolig. Under begravelsen fulgte 40 000 kista hans. Foto: Amine Ghrabi/flickrSosiologen Adbessattar Sahbani mener en ny type vold vokser frem. Til den tunisiske avisa Le Temps sier han:

– Det er som en sosialisering av vold, som kan vokse fordi staten er fraværende. At ingen er pågrepet for mordet på Chokri Belaid understreker dette.

Kriger mot terroristene

Den 8. mai meldte flere medier og bloggere at flere militære kjøretøy ble observert kjørende i retning av fjellområdet i nasjonalparken Jebel Châambi, der militante salafister gjemmer seg. Senere meldte de om sterk brann og røyk fra området.

Dagen etter, torsdag 9. mai i år, bekrefter myndighetene at landet har gått til krig mot terroristene.

På frontsiden av nettavisa til Le Temps er hovedoppslaget en karikaturtegning av arbeidsledige som verver seg til militæret, og vinker adjø til arbeidsledighet.Helt siden desember i fjor har jihadistene terrorisert folk som bor i nærheten av Jebel Châambi, men terrorangrepene har ennå ikke spredd seg til de store byen

Gjort vondt verre

Selv om revolusjonen veltet diktaturet har ikke livet blitt lettere for den vanlige tuniser. I en rapport fra Sigma kommer det frem at over halvparten av befolkningen mener situasjonen er verre etter revolusjonen. Over 70 prosent av tuniserne melder at de er misfornøyd med regjeringens arbeid.

Arbeidsledigheten er på over 17 prosent, og mange nyutdannede sliter med å få seg jobb innenfor sine fagfelt.

– Arbeidsledigheten øker, prisstigningen er skyhøy og fattigdommen bare øker i landet. Folk sliter virkelig, mer enn noen gang, med å komme seg tilbake til hverdagen, forteller Fathi Hamadi (29) til Klassekampen.

Han har tatt veien fra byen Gabes i sør til hovedstaten på jakt etter jobb. Han har en tre-årig høyskoleutdannelse i IT, men han har ikke fått muligheten til å bruke utdannelsen i yrkeslivet.

Amine GhrabiI Tunisia er arbeidsledigheten høy, og for mange er det vanskelig å få jobb. Flertallet mener situasjonen har blitt verre etter revolusjonen. Foto: Amine Ghrabi/flickr– Jeg drømmer om et verdig liv. Et liv der jeg kan tjene nok til å gifte meg og forsørge en familie, sier han.

Selvpåtente martyrer

Både under og etter revolusjonen har flere mennesker fulgt Bouazizis eksempel, og satt fyr på seg selv i protest mot de dårlige økonomiske forholdene.

Senest tirsdag 12. mars i år gjorde en 27-år gammel sigarettselger det samme, ifølge den franske avisa Libération.

Mannen ble fraktet til sykehus umiddelabart. Han overlevde, men var sterkt forbrent på ryggen og hodet.

Regjerningskrise

Etter valget 23. oktober 2011 dannet Ennahda regjering sammen med to mindre partier; Ettakol, et venstre-orientert parti, og CPR, som er Ben Alis tidligere parti. Den 29. januar 2013 skrev den tunisiske avisen La Presse at de to mindre partiene ønsket å gå ut av regjeringen.

Amine Ghrabi anonymous flickr tunisiaTuniser som demonstrerer med en anonymous-maske. Anonymous består av et ukjent antall aktivister som kjemper for ytringsfrihet og kampen mot sensur. Foto: Amine Ghrabi/flickrSamme dag som Belaid ble drept sa statsminister Hamadi Jebali at han ville danne en teknokratregjering, noe hans parti Ennahda var imot. Litt over en uke etterpå gikk han av.

Den 8. mars ble innenriksminister og Ennahda-politiker Ali Larayedh ny statsminister. I hans regjering samarbeider Ennahda med det venstre-radikale partiet al-Motamar, sentrumspartiet al-Kotla og uavhengige.

Historie preget av diktatorer

Fra 1881 var landet fransk protektorat, frem til frigjøringsdagen 20. mars 1956. Den 27. juli året etter ble monarkiet avskaffet, og Habib Bourguiba, som regnes som Tunisias landsfar, ble valgt til president. De verdslige verdiene står sterkt i grunnloven fra 1959, som også gir kvinner sterke rettigheter.

Bourguiba  satt som president i 30 år, før hans innenriksminister og leder for den militære sikkerhetstjenesten Zine El Abidine Ben Ali fikk ham erklært dement 7. november1987 .Ben Ali hadde et legeteam på syv, som alle bekreftet at presidenten ikke lenger var skikket til å styre landet. Slik tok Ben Ali makten gjennom det som blir kalt er et ublodig kupp.

Trykk her for å se tidslinje om Tunisias historie frem til revolusjonen

Demokratiet svekkes

Ben Ali fortsatte etter de samme politiske retningslinjene som Bourguiba. Løfter om demokrati innfridde Ben Ali aldri. Sensuren var hard, pressen var styrt av regjeringen, og mange opposisjonelle politikere ble arrestert og fengslet. Nasjonale og internasjonale menneskerettighetsorganisasjoner klaget år etter år på at menneskerettighetene ble krenket.

Tunisia opplevde en økonomisk vekst i begynnelsen av Ben Alis regime. Etterhvert  økte korrupsjonen, landets økonomi ble stadig svakere og arbeidsledigheten så høy at 14. januar-revolusjonen, som tuniserne selv kaller den, brøt ut.

fakta

• Befolkning: 10 777 500

• Språk: Arabisk (offisielt), fransk, berbisk

• Hovedstat: Tunis

• President: Moncef Marzouki

• Statsminister: Ali Larayedh

• Forventet levealder: 73,4 år

• Voksne som kan skrive: 77,6 prosent

• Gjennomsnittsinntekt: 41750 nok ($ 7281)

• Lever under fattigdomsgrensa: 2,6 prosent av befolkningen