Journalister er verken grundige eller ærlige nok

Journaliststudentene ved journalistikkutdanningen i Tunisia, Institute de Presse et des Sciences de l’information (IPSI), har sett på om den nye pressefriheten har gjort journalistikken bedre.

Før revolusjonen og Ben Alis flukt, var pressefrihet et ikke-eksisterende fenomen i Tunisia. Nå er pressefrihet og ytringsfrihet skrevet inn i den nye grunnloven.

Undersøkte fjorårets viktigste begivenhet

Emna Khammessi og Rihem Hilali så på hvordan to store aviser dekket fjorårets viktigste begivenhet i Tunisia; den nasjonale dialogen.

Den nasjonale dialogen er prosessen som førte ut av kaoset og den dype politiske krisen i fjor. Det var fire, store ikke-statlige organisasjoner som tok initiativet til og ledet arbeidet.

Slik begynte politikerne å samarbeide, og arbeidet mot ny grunnlov kunne fortsette.

Studentene vurderte i hvor stor grad nyhetsverdier som objektivitet, åpenhet og balanse ble respektert. Khammessi tok for seg nyhetsavisen Dar Assabah, mens Hilali undersøkte avisen Achourrouk.

Journalistikk etter revolusjonen

Tilsammen undersøkte Khammessi og Hilali 58 artikler som ble publisert mellom oktober og november i fjor.

– Vi ønsket å undersøke i hvor stor grad tunisisk journalistikk etter revolusjonen baserer seg på nyhetsverdiene.  Det er et viktig tema å snakke om nå som vi på papiret har fått både ytrings- og pressefrihet. Det er første gang vi kan drive med fri journalistikk, sier Hilali over telefon.

Journaliststudent Rihem HilaliJournaliststudent Rihem Hilali. Foto: Elsebeth Frey

Nyhetsverdiene ikke ivaretatt

Rapportene viste at de to nyhetsavisene ikke holdt faglige mål. Hilali så spesielt på om Achourrouk ivaretok nyhetsverdier som nøyaktighet, rettferdighet og objektivitet i 30 ulike artikler.

– Det er vanskelig å bevise at avisen ivaretok nyhetsverdiene. Noen ganger kunne man se spor av dem, andre ganger ble de ikke ivaretatt i det hele tatt, sier Hilali.

Mange anonyme kilder i Dar Assabah

Emna Khammessi, som tok for seg 28 artikler i avisen Dar Assabah, studerte hvordan de respekterte nyhetsverdier som sannhetsidealet, objektivitet og balanse.

Hun la merke til at avisen ofte tok i bruk anonyme kilder. Her skilte Dar Assabah seg særlig fra Achourrouk.

Journaliststudent Emna KhammessiFoto: Solveig Steien

Avisen Dar Assabah syntes selv at de dekket den nasjonale dialogen på en selvstendig måte.

– Avisen brukte formuleringer som “Assabah vet at…”, “Fra en av deltakerne i den nasjonale dialogen…” og “Ifølge noen kilder…”. Det er unøyaktig og gjør informasjonen de kommer med lite troverdig, sier Emna Khammessi. Hun legger til:

– Nesten alle artiklene baserte seg på usikker informasjon som journalisten ikke verifiserte, og ofte var det tydelig hva slags meninger journalisten selv hadde om temaet. Det var heller ikke noe balanse i bruk av kilder, sier hun.

Arwa Kooli, journalist i Dar Assabah, mener det var helt nødvendig å bruke anonyme kilder:

– Det er to grunner til at vi valgte å bruke anonyme kilder. Noen ganger har vi ekslusive nyheter og andre ganger ønsker kildene å være hemmelige, og da må vi respektere det, sier Kooli.

Arwa Kooli viser frem avisene Assabah Elousboui og Le Temps Foto: Elsebeth Frey

Stort gap mellom teori og praksis

Som det første landet i den arabiske verdenen har Tunisia laget et masterstudium i gravende journalistikk.

Selv om journalistutdanning IPSI forsøker å henge med på utviklingen, er gapet mellom det som læres på skolen og det som er den journalistiske virkeligheten fortsatt for stort, mener Kooli.

– Journalistikk er ikke kun teori, det må praktiseres. På universitetet er det lite praktisk undervisning, og dette er et av hovedproblemene. I stedet for å si hvordan man skriver et intervju, hadde det vært bedre om elevene selv forsøkte å skrive ti intervjuer. Da lærer man ved å praktisere, sier hun.