Savner å ha et privatliv

I begynnelsen av mai var hun i Oslo for å snakke om den nye grunnloven i Tunisia og hvordan man bygger en moderne stat. Hun har vært kritisk til Tunisias regime i mange år.

Hun var en av få bloggere som blogget uten pseudonym. I dag, tre år etter opprøret, lever hun under full politibeskyttelse.

– Jeg savner å være med venner uten å ha en politimann ved siden av meg, sier hun.

Ben Mhenni er en sjenert kvinne,  selv om hun har sterke meninger. Hun syns ikke synd på seg til tross for at hun stadig mottar trusler, må leve med livvakter hele døgnet og har mistet alt privatliv.

Rapporterte fra innsiden

Lina Ben Mhenni har vært glad i å skrive helt siden hun var barn. Historiene og diktene hun skrev som liten jentunge, utviklet seg etter hvert til å bli tekster om politikk og sosiale problemer i Tunisia. I 2007 startet hun bloggen “A tunisian girl” for å uttrykke sine meninger og dele sine tekster med et publikum.

Den engasjerte trettiåringen begynte å kjempe for menneskerettigheter, ytringsfrihet og kvinners rettigheter. Da revolusjonen brøt ut i utgangen av 2010 var ikke Ben Mhenni i tvil om hva hun måtte gjøre.

– Jeg ville dra og se hva som skjedde, og dele det med publikum over hele verden. Alt skjedde helt spontant, forteller hun.

Ben Mhenni var den eneste bloggeren til stede i innlandsbyene Kasserine og Regueb da regjeringsstyrker massakrerte og undertrykte demonstranter i regionen. Hennes rapporter og innlegg ga usensurert informasjon til andre tunisiske aktivister og internasjonale medier.

Hun forteller at hun så blod, martyrenes lik og sikkerhetstjenester som skjøt og brukte tåregass.

– Men det som overrasket meg mest var å se tunisiere som drepte tunisiere.

Hun tar en pause og lener seg tilbake i sofaen. Lina Ben Mhenni ser tøff ut på utsiden, men det er ingen tvil om at disse hendelsene har preget henne.

Jobbet hele døgnet

Ben Mhenni jobbet frivillig som reporter for medier rundt omkring i verden under revolusjonen. Internasjonale journalister kom ikke inn i landet, og de lokale mediene var styrt av regjeringen og fortalte ikke sannheten. Hun forteller at hun jobbet nesten hele døgnet.

– Jeg sov så å si ingenting i denne perioden. Jeg måtte stå opp klokken fire på natta for å gjøre liveintervjuer med internasjonale nyhetskanaler, sier bloggeren, som også underviser i engelsk på Universitetet i Tunis.

En gang hadde hun en livedebatt med en mektig kvinne som var lojal til regimet. Midt i debatten begynte kvinnen å true Ben Mhenni.

– Hun begynte å rope “Hvor bor du? Jeg kommer etter deg”. Dagen etter underviste jeg på universitetet, og alt jeg klarte å tenke på var hva som kom til å skje, forteller bloggeren.

I et forsøk på å få regjeringen til å ta ansvar for sine handlinger, begynte Ben Mhenni å legge ut bilder og video av protester fra de skadde over hele Tunisia. Hun fikk mange tilbakemeldinger fra resten av verden. Hun skrev både på arabisk, fransk og engelsk, og fikk hundrevis av e-poster under opprørene.

Etter hvert som revolusjonen utviklet seg, glemte Ben Mhenni at hun var en reporter. Hun tok del i demonstrasjonene, hun luktet og pustet inn tåregass og hørte skuddene bli fyrt av rundt ørene sine.

– Selvfølgelig var jeg redd. Men da jeg så det første liket, glemte jeg redselen, sier hun.

Havnet på dødslister

Lina Ben Mhennis liv er blitt totalforandret siden revolusjonen brøt ut. Hun er blant annet blitt nominert til Nobels fredspris, blitt tildelt the Deutsche Welle International Blog Award og The International Peace Bureau award.

Hun møter presidenter, ministre og ambassadører over hele verden, og all oppmerksomheten har ikke gått upåaktet hen.

For ni måneder siden dukket politiet opp på døren hennes og fortalte at de hadde funnet navnet hennes på flere terroristers dødslister, deriblant terroristorganisasjoner med tilknytning til al-Qaida.

– I begynnelsen nektet jeg å ha sikkerhetsvakter rundt meg. Jeg har mottatt trusler helt siden jeg ble nominert til Nobels fredspris, så det var ikke noe nytt. Etter hvert forsto jeg alvoret i situasjonen, sier hun spøkefult. Øynene hennes sier likevel at det ikke var noe som helst spøkefult med situasjonen.

I dag er forholdet mellom henne og livvaktene ganske avslappet. Hun forteller at hun prøver å forstå at de må gjøre jobben sin, og de prøver å respektere henne.

– Det hender det er litt merkelig, for jeg deltar i protester og noen ganger protesterer vi mot politiet. Likevel må de være der for å beskytte meg, forteller Ben Mhenni.

Savner et privatliv

Ben Mhenni er ikke bare en blogger lenger. Hun reiser rundt, møter folk, underviser og deltar i demonstrasjoner. Hun har ikke noe privatliv etter at hun fikk livvakter, og hun legger ikke skjul på at hun savner det gamle livet sitt. Trettiåringen tror ikke hun kommer til å få det tilbake, men likevel har hun aldri vurdert å slutte å blogge.

– Dette er min lidenskap. Jeg prøver å gi en stemme til de som ikke har en stemme og hjelpe folk via bloggen min, sier hun.