Usikker fremtid for journaliststudentene

Dårlig arbeidsmarked, strenge lover for pressen og lite pressefrihet skaper en usikker fremtid for nyutdannede journalister.
Fredag, 16 mai, 2014 - 14:35

Mangeårig journalistlærer ved Universitet i Kairo, Dr. Ibrahim Saleh, mener fremtiden ikke ser lys ut for journaliststudentene i Egypt. Med et generelt dårlig arbeidsmarked i landet er det hard kamp om de jobbene som finnes.

Selv flyttet han til Sør-Afrika for å jobbe videre som lærer der. Nå har han ansvaret for et studium i politisk kommunikasjon ved Universitetet i Cape Town.

Freedom House mener Egypt ikke kan sies å ha en fri presse. De har gjort en undersøkelse som viser at mindre enn 14 prosent av verdens befolkning bor i land som har fri presse.

– Det er ikke overraskende å se at det står dårlig til med journalistikken i Egypt. Journalistikken blir stående i skyggen, som et resultat av statlig inngrep, sensur og reguleringsproblemer, sier Saleh.

I den egyptiske grunnloven  står det at alle har rett til å ytre seg, likevel har Egypt strenge lover for hva pressen har lov til å publisere. I 1960 kom den første loven om restriksjoner for pressen. Den gjorde at alt eierskap til pressen ble overført til staten. På denne måten kunne myndighetene kontrollere hva pressen publiserte. Landet har også en egen lov, Emergency law,  som gjør at regjeringen kan instruere pressen.

I Grunnloven er det et eget avsnitt som sier at staten kan gripe inn og sensurere mediene. Grunnloven gir også myndighetene muligheten til å legge ned trykt presse, dersom de kan begrunne det med hensynet til ro og orden, eller landets sikkerhet. Loven gjør i tillegg at myndighetene kan bestemme hvilke utenlandske medier som får lov til å komme inn i landet.

Redd for egen sikerhet

Aya AdilyJournaliststudent Aaya Adly gir ikke opp drømmen om å bli journalist. Foto: PrivatAaya Mohammed Adly er journaliststudentved Akhbar El Yom Academy of Journalism and Mass Communication i Kairo. Gjennom studiene lærer de om pressefriheten, men hun har inntrykk av at den ikke eksisterer utenfor studiestedet.

– Vi har egne fag der vi lærer om pressefriheten, og hvilke rettigheter vi har som journalister. Vi får høre hvordan det er å jobbe som journalist, og at med en gang du er ferdig med studiene, eksisterer ikke presseifrhet lenger, sier Adly.

Adly mener det  å være journalist ikke er akseptert i samfunnet. Hun bryter med de egyptiske tradisjonene om at kvinner ikke skal jobbe, når hun velger å jobbe som journalist.

På grunn av de voldelige hendelsene mot journalister i Egypt, er hun redd for sin egen sikkerhet. Derfor vet hun ikke om det er et trygt yrke for unge.

– Journalisitikk er et yrke der det er mange faremomenter. Det sies at sikkerheten til journalistene skal bli bedre, men jeg er usikker.Vi får se når presidentvalget er over, sier Adly.

Selv om hun er redd for sin egen sikkerhet og fremtiden til yrket, vil hun ikke slutte:

– Jeg elsker det jeg driver med, sier Adly.

Kontroversiell utdanning

Historien om utdanning i Egypt viser at det er en kontroversiell tilnærming til utdanning generelt, men spesielt til journalistutdanningen.

– I tiden etter at Egypt var en koloni, har myndighetene gitt statlig støtte til utdanningen i landet, med et mål om å sikre seg politisk støtte. Det kommer på et tidspunkt hvor hele utdanningssystemet i den arabiske regionen i seg selv er kaotisk, særlig når det gjelder etikk og normer, sier Saleh.

Saleh forteller at pressefrihet og informasjonsfrihet bare eksisterer på papiret, og ikke i realiteten. Journalistutdanningene har få ressurser, bare teoretisk undervisning og gir ingen praktisk erfaring. Prøver lærerne å gjøre forandringer, blir det nedstemt av ledelsen ved skolene med en gang, ifølge Saleh.

En bekymring er at mye av undervisningen er basert på gamle læringsstrategier som vektlegger elevenes karakterer.

– En slik vektlegging gjør at det fort kan bli for mye fokus på de studentene som har best karakterer, og at læreren da ikke klarer å lage et opplegg som inkluderer alle, sier Saleh.

Opp åtte plasser

Den 31. januar i år skjedde det et nytt angrep på journalistene som sjokkerte mediene. Da ble flere journalister angrepet fysisk av politiet og demonstranter, da de skulle dekke at det var tre år siden revolusjonen.

– Menneskerettighetene er på sitt laveste, men det er også pressefriheten og loven om publisering, sier Saleh.

Egypt ligger på 158. plass av 179 på World Press Freedom Index. Det er et barometer laget av Reportere uten grenser og rangerer land ut fra hvordan pressefriheten står landet. I år har Egypt steget åtte plasser, to år etter at Hosni Mubarak gikk av. World Press Freedom Index skriver i sin rapport at dette er en forbedring fra 2011, da volden mot journalistene gjorde at landet falt ned 39 plasser fra 127. plass.