Colombia

To av fem kaller mediene korrupte

Fire av fem colombianere mener myndighetene er korrupte. To av fem mener mediene er det.
Fredag, 8 mai, 2015 - 13:11

Det viser de nyeste tallene fra Transparency International, samlet i 2013.

I 1993 etablerte verdensbanken organisasjonen Transparency International for å motarbeide korrupsjon.

Organisasjonen publiserer blant annet ”international corruption perceptation index”, en indeks som gir oversikt over omfanget av korrupsjon rundt i verden.

Indeksen inkluderer korrupsjon i offentlige sektor (helsevesen, politi- og sikkerhetsvesen, skolesystem) og i politikk. Korrupsjonsindeksen for 2014 over Colombia viser at de er på 94. plass av totalt 174 land. For å sette det i perspektiv, så er Norge på 5. plass.

Mener er korrupte

Transparency International har også presentert en oversikt som viser hvilke institusjoner befolkningen mener er mest gjennomsyret av korrupsjon.

Oversikten over Colombia viser at de politiske partiene, den lovgivende myndighet og politiet er de institusjonene befolkningen mener er mest korrupte.

Skolevesenet, mediene og de ikke-statlige organisasjonene blir ansett som de minst korrupte. Tabellen under visualiserer dette, der 1 illustrerer liten grad av korrupsjon, mens 5 viser høy grad.

Tallene er hentet Transparency Internationals hjemmeside.

Arbeider mot korrupsjon

Colombia ratifiserte i 2007 en FN-konvensjonen mot korrupsjon, som er en juridisk bindende avtale.

Den colombianske regjeringen opprettet også en egen kommisjon i 1998, ”Programa Anticorrupción del Gobierno Nacional”, der formålet er å få kontroll over korrupsjonen.

Likevel sier over halvparten, 56 prosent, av de spurte colombianerne at de mener korrupsjonen har økt, størstedelen av dem mener den har økt mye.

Journalister trues til taushet

Professor ved institutt for journalistikk og mediefag på Høgskolen i Oslo og Akershus, Roy Krøvel, forteller at journalister som tar fatt i problematiske ting som for eksempel narkotika og korrupsjon systematisk blir utsatt for vold.

– Det kan medføre at journalistene sensurerer seg selv, er forsiktig med temaer de belyser og unngår å kritisere folk de vet er farlig, sier Krøvel.

Les mer om narkogjengene som knebler pressens frihet.

– Vanskelig terreng å navigere i

Krøvel forteller at det ikke er enkelt å vite hvem som kan være farlige.

– Det kan for eksempel være at ordføreren står i ledtog med narkosmuglere, det kan være politimesteren, eller det kan være at den radikale læreren som egentlig støtter geriljaen er innblandet, sier han.

Krøvel forklarer at det i tillegg er en utbredt redsel for både politiet og hæren, men at det har vært vanskelig å påvise direkte trusler fra noen av partene.

Maria Lucia Londoño Ramírez er tidligere journalistikkstudent og kommer fra Colombia. Hun forteller at det i noen byer skjer at politkerne betaler velgerne.

– De kjøper dermed folkets stemmer. Dette hender til og med i presidentvalg.

Ramirez forteller at denslags oppførsel blir kalt “marmelade” på folkemunne.

– Marmelade blir en metafor på at politikernes ideologier blir spredd ved hjelp av penger.

Med hærens synsvinkel

Hollman Morris, tv-vert i programmet Contravia er blant dem som har rettet et kritisk søkelys mot styresmaktene. Han ble beskyldt for å være alliert med terrorister, og ble etterforsket av det colombianske sikkerhetspolitiet, DAS.

Etterforskningen baserer seg på beskyldninger og uttalelser fra vitner som er betalt for, hvilket er en form for korrupsjon.

Dersom journalister skal skrive om noe i et konfliktfylt område, er det ofte slik at de trenger en garanti for egen sikkerhet. Denne garantien er det hæren som sørger for, noe som også tidvis medfører at den journalistiske saken påvirkes, og blir vinklet fra hæren sin side.

Wikipedia definerer korrupsjon som – å bestikke eller motta bestikkelser, i form av penger, gaver eller tjenester, for at en person i en maktrolle skal gi en annen person fordeler utenom reglene.