Fortsatt problemer til tross for økt pressefrihet

Etter at borgerkrigen tok slutt i 2002 har pressefriheten i Sierra Leone utviklet seg i en positiv retning.

I 2014 erklærte Freedom House at landet hadde full pressefrihet.

Ebolaepidemien i 2014 har hemmet fremgangen, og pressefriheten hemmes også av korrupsjon og en gammel lov om ærekrenkelse.

Ifølge journalisten Alie Sonta Kamara fra The Standard Times newspaper er det pressefrihet i Sierra Leone, men den er fortsatt begrenset.

– Hvis man sammenligner med enkelte andre land er det til en viss grad pressefrihet, sier Kamara.

Faller på pressefrihetsindeksen

De siste årene har Sierra Leone falt på Reportere uten grensers pressefrihetsindeks. Den omfatter 180 land, og Sierra Leone ble rangert på 79. plass i 2015.

Les om hvordan ebolaepidemien har svekket pressefriheten.

Dette er en viss nedgang fra årene 2012 og 2014, da landet havnet på 61. og 72. plass i den samme indeksen.

Fortsatt press mot journalister

Amnesty International forteller til Journalen at forholdene i dag er mye bedre enn før, men at det likevel er en lang vei å gå mot en fri presse i Sierra Leone.

Gerard Folkvord i Amnesty sier at mange journalister fortsatt både blir saksøkt og straffeforfulgt fordi de arbeider som uavhengige journalister og kritiserer myndighetene.

– Vi har sett myndighetene gå langt over grensen for det man kan anse som legitime begrensninger for ytringsfriheten, sier Folkvord.

To drap etter borgerkrigen

I dag er Sierra Leone rangert som verdens 18. farligste land å være journalist i, ifølge Committee to protect Journalists (CPJ).

For perioden fra 1992 til 2014 rapporterer CPJ at 16 journalister er blitt drept i Sierra Leone. To av drapene har skjedd etter borgerkrigens slutt.

Situasjonen har forandret seg for journalister siden 1999, og det er tryggere å være journalist i dag. Det hender likevel fortsatt at journalister blir drept i arbeid.

Les mer om de pressefiendtlige regimene.

I 2005 ble Harry Yansaneh, journalist i den selvstendige avisen For Di People banket opp av ukjente menn etter å ha stilt seg kritisk til regjeringen.

Yansanah mente Fatmata Hassan Lomeh, som da var stortingsrepresentant for Sierra Leones folkeparti, var ansvarlig for angrepet. Lomeh nektet straffeskyld.

Yansaneh døde av nyresvikt som følge av angrepet, to måneder etter at hendelsen fant sted. Lomeh, tre av hennes barn, og to menn ble ifølge CPJ arrestert i etterkant, men ingen tiltaler ble reist.

Yansanehs drapsmenn er fortsatt på frifot.

Knivstukket til døde

Reportere uten grenser beskriver hvordan journalist Ibrahim Foday ble knivstukket og drept den 12. juni 2011, da han dekket sammenstøtet mellom beboere i Grafton og Kossoh Town, to samfunn i utkanten av hovedstaden Freetown.

Foday jobbet for avisen The Exclusive.

– Politiets evne til å få morderne arrestert og dømt er avgjørende for å hindre gjentagelse av dødelig vold mot journalister, noe som heldigvis er ganske sjelden i Sierra Leone, sa generalsekretær i Reportere Uten Grenser, Jean-Francois Julliard, den gangen.

Reportere uten grenser melder på sine nettsider at den hovedmistenkte i drapssaken, Tunde Williams, ble arrestert den 3. november 2012

– Politiets utholdenhet i etterforskningen av denne saken er svært oppmuntrende, sa organisasjonen for pressefrihet til Reportere Uten Grenser.

De håpet en rettsak ville føre til straff for de som utførte og stod bak drapet, da et slikt utfall ville vise at myndighetene i Sierra Leone ikke lar brudd på informasjonsfriheten gå ustraffet.

Mordet har likevel ikke blitt oppklart, og de ansvarlige har ikke fått sin straff.

Drapet på Ibrahim Foday i 2011 er det siste dokumenterte journalistdrapet i landet.

Reportere uten grensers oversikt over fengslede journalister per i dag inneholder ikke tall fra Sierra Leone.

Regjeringen godt fornøyd

Regjeringen i Sierra Leone er på sin side svært fornøyde med forholdene i landet sitt.

Jarrah Jawusu-Kontehar, kommunikasjonsrådgiveren til regjeringen, sier til Journalen at landet har mer pressefrihet enn før.

Jawusu-Kontehar forteller at regjeringen har gjort mye for å styrke den. Likevel mener han at journalister ikke skal få ytre hva som helst.

– Regjeringen må håndtere hva folk sier på sosiale medier. Hvis ikke bruker folk sosiale medier til å angripe offentligheten eller uskyldige mennesker, uten å gi dem tilsvarsrett. Likevel kan jeg forsikre dere om at det nivået det er på pressefriheten i Sierra Leone i dag, er høyere enn noen gang før, sier Jawusu-Konte.

Les mer om myndighetenes kontroll av sosiale medier.

Lave lønninger

Journalist Alie Sonta Kamara synes de lave lønningene til journalistene er en av hovedutfordringene i bransjen.

Han forteller at noen arbeider som journalist mens de venter på å få andre faste yrker, og at de slutter i pressen når de får andre alternativer.

Sonta Kamara opplever situasjonen i bransjen som frustrerende.

– Problemet med lave lønninger har gjort pressen til en lite attraktiv bransje, forklarer Sonta Kamara.

Les mer om sierraleonernes manglende tiltro til pressen.

En annen utfordring er hvordan mediene forholder seg til politikken. Sonta Kamara forteller at de ulike mediehusene ofte fremhever prinsippene til de politiske partiene de hører til.

– Det er i strid med presseetikken, sier Sonta Kamara.