Inflasjon kan påvirke pressefriheten

Inflasjonen i Argentina har de siste årene vært skyhøy. I 2014 var inflasjonen på 23,9 prosent, ifølge Buenos Aires Herald.

Da Argentina gikk konkurs i 2001, steg arbeidsledigheten til 25 prosent.

Nå frykter presidentkandidat Sergio Massa at inflasjonen skal nå 40 prosent og at landet igjen skal gå konkurs. Dersom det skjer, kan sviktende inntekter gjøre argentinske nyhetsmedier og journalister mer avhengige av økonomisk støtte, enten fra staten, politiske partier eller private virksomheter.

– Journalister sensurerer seg selv fordi mediene deres mottar økonomisk støtte fra for eksempel et politisk parti eller interessegrupper for å skrive “det rette”, sier den danske journalisten Rune Herritshøj til Journalen.

Han jobber til daglig som Sør-Amerika-korrespondent for danske og norske medier.

Inflasjon fører til økt korrupsjon

For den jevne argentinske journalist er vilkårene harde, med lave lønninger, lange arbeidsdager og lite ferie.

– Når det ikke er inflasjon, er det lettere å oppdage hvis noen har kjøpt en vare til langt over markedspris, sier Rafael Di Tella, professor i økonomi og ledelse ved Harvard.

Han sier at inflasjon bidrar til økt korrupsjon. En av årsakene er at inflasjon skaper store svingninger i prisene, og dermed blir det vanskelig å oppdage om noen har betalt overpris.

Men Johanna Drivenes Kløvfjell, som har skrevet masteroppgave om media og korrupsjon i Argentina, sier hun ikke har oppfattet at korrupsjonen blant journalister endrer seg i takt med inflasjonsraten.

– Et typisk resonnement fra de jeg snakket med i Buenos Aires var at korrupsjon er en del av den argentinske kulturen. Det vil si at korrupsjon har vært til stede i det argentinske samfunnet over lang tid, sier Kløvfjell.

Studie antyder sammenheng

I en studie fra 2009 har Di Tella og Ignacio Franceschelli fra Northwestern University sett på de fire største argentinske avisene Clarín, La Nación, Página 12 og Ámbito Financiero. De undersøkte sammenhengen mellom hvor mye statlig støtte avisene mottok, og hvordan de dekket korrupsjonssaker.

– Det er en sammenheng mellom hvor mye støtte avisene får, og hvor kritiske de er mot myndighetene, sier Di Tella til NeimanLab.

Les mer om hvordan argentinske journalister sensurerer seg selv.

Di Tella understreker at funnene viser en sannsynlig sammenheng, og at det ikke er bevist som en direkte årsaksforklaring.

Anklaget for manipulering av inflasjonsraten

Argentina har blitt anklaget for å manipulere inflasjonsraten fra flere hold. Hensikten skal ha vært å dekke over økte offentlige utgifter og trykking av penger.

I 2013 ble Argentinas daværende finansminister, Hernán Lorenzino, intervjuet av den greske TV-kanalen “Skai” om Argentinas inflasjonsrate.

Da han ble konfrontert med Det internasjonale pengefondets bekymring rundt upresis informasjon om økonomiske data, kunne han ikke svare og avbrøt intervjuet, forteller Reuters.

Parallell valuta

Som en reaksjon på den høye inflasjonen, har argentinere begynt å handle med såkalte “Blue dollars”. Dette er amerikanske dollar som selges på det sorte markedet til priser 50 prosent over den offisielle kursen.

Det er ulovlig å ha en parallell valuta, men likevel brukes og aksepteres dollaren av alle. “Blue dollars” er såpass integrert i samfunnet at til og med avisene rapporterer kursen.

Fordi regjeringen vil beholde mye av dollaren selv til importering og nedbetaling av gjeld, legger de begrensninger på kjøp og salg av valutaen.

– Hvis du for eksempel trenger 2000 dollar, men regjeringen kun vil la deg kjøpe 200, da går du til det svarte markedet. Men dette er ulovlig, sier den argentinske sosiologen Fabian Mosenson.

Ifølge Mosenson er det særlig rike mennesker og banker som tjener på handel med “Blue dollars”.

– En rik person kan kjøpe mye dollar av bankene. Når de selger dollar videre på markedet, vil de få rundt 50 prosent fortjeneste. Sannsynilgvis selger også mange banker dollar i det skjulte. Og det gjør sikkert noen medlemmer i regjeringen også, sier Mosenson.