Landet som har fått nok av immigranter

Nå anklages Australia igjen for menneskerettighetsbrudd – denne gangen overfor immigranter.    

Inhumane tilstander for båtflyktninger

De siste par årene har landet høstet massiv kritikk fra blant annet FN og ulike menneskerettighetsorganisasjoner. Kritikken gjelder Australias harde innvandringspolitikk, og særlig behandlingen av flyktninger som ankommer landet i båt. Siden juli 2013 har ingen av båtflyktningene fått asyl, men har i stedet blitt sendt til den lille øya Manus i Papua New Guinea.

Forholdene i interneringsleirene på Manus skal ifølge Amnesty og FNs Flyktningskommisjon være «grusomme» og «inhumane». Varslere kan fortelle om undertrykkelse, vold og tortur mot immigrantene. En pakistansk asylsøker fortalte Amnesty om ulevelige tilstander i leirene: 

– 400 mennesker må dele på åtte toaletter. Noen ganger får vi ikke drikkevann. Jeg tror australierne bevisst tvinger oss til å leve under slike forhold, så vi kan spre ordet – ikke prøv å dra til Australia ulovlig, da kommer du til helvete i stedet.

Urbefolkningen nærmest utryddet

I dag er det svært vanskelig å bosette seg i Australia som innvandrer, selv om landet har en befolkning bestående av en rekke ulike nasjonaliteter og kulturelle bakgrunner. Brorparten av menneskene i Australia stammer fra briter som ankom kontinentet på slutten av 1700-tallet. Flertallet av disse var straffanger som ble deportert fra de britiske øyer.

Da europeerne inntok kontinentet, oppdaget de at øya ikke var ubebodd. Aboriginere, den australske urbefolkningen, hadde allerede levd der i over 40 000 år, men ble drevet vekk av den hvite mann. Så mange som 90 prosent av dem ble utryddet – enten av sykdommer som fulgte med engelskmennene, eller at de rett og slett ble skutt og drept.

Etter hvert ble det vanlig å sende aboriginerbarn til barnehjem og hvite fosterfamilier for å få en sivilisert, kristen oppdragelse.

Først i 1967 ble aboriginernes statsborgerskap anerkjent på linje med øvrige australiere, men den diskriminerende holdningen overfor urbefolkningen levde videre.

«En stygg flekk på nasjonens sjel»

 I 2008 fikk aboriginene en etterlengtet, offisiell unnskyldning for måten de hadde blitt behandlet på. 

Aboriginerne utgjør i dag ca. 2,6 prosent av den australske befolkning, og er en av mange minoriteter i landet. Halvparten av den australske befolkningen har minst én forelder født utenfor kontinentet.

Australia består altså av mennesker med en rekke ulike etniske bakgrunner. Det var på grunn av manglende arbeidskraft at folk fra Italia, Hellas, Nederland, Tyskland og det tidligere Jugoslavia begynte å ankomme øya. Immigrasjonsrestriksjonen, best kjent som «the White Australia policy» fra 1901, falt dermed i grus.

Rasistiske holdninger preger Australia

Én av ti australiere har rasistiske holdninger, skal man tro organisasjonen All Together Now.

Likevel hevder samme organisasjon at halvparten av alle australske innbyggere med innvandrerbakgrunn har opplevd rasediskriminering. For eksempel må en aboriginer søke på 35 prosent flere stillinger enn en hvit australier for å få seg jobb. En person fra Kina må søke 68 prosent flere.

Rasisme kan lede til vold, hvilket har vært tilfellet i Sydney og Melbourne det siste tiåret. Cronulla-opptøyene i 2005 var en rekke konfrontasjoner mellom hvite australiere og australiere med opprinnelse fra Midt-Østen. Mange mennesker ble skadet og bygninger brent ned. I Melbourne satt studenter fra India i gang en protest mot «rasistiske angrep».

Protesten kom i kjølvannet av en politirapport som viste at kriminalitet mot indiske studenter ofte var motivert av rasistiske holdninger. Nå hevder The Tourism Forecasting Committee at antallet indere som søker om studentvisum i Australia har sunket med 46 prosent

Et lykkelig land

Selv om rasistiske fordommer fremdeles er et problem i Australia, viser statistikker at menneskene som bor i landet, er noen av de lykkeligste som finnes.

Landet har et stabilt demokrati og sunn og velfungerende økonomi blant verdens 20 største målt etter BNP. Landet er delt inn i seks delstater og to territorier som for det meste opererer på samme måte.

Samfunnsområder av lokal interesse, blant annet helsevesen, utdanning og politi, reguleres av hver enkelt delstat eller territorier.

Unikt dyreliv

En av de viktigste faktorene for turisme i Australia er det unike dyrelivet. Landet er spesielt kjent for pungdyrene, som koala-bjørner, kenguruer og rundt 160 andre arter fordelt på en rekke arter.

I Australia finner man et bredt antall av dem. Blant annet 69 gnager-arter, 12 store flaggermus-arter og 64 arter småflaggermus, 10 sel-arter. I tillegg er 44 av verdens vel 80 hval-arter registrert i australske farvann.