Lov mot terror truer pressefriheten

Tirsdag 5. mai ble den nye spionloven vedtatt i Den franske nasjonalforsamlingen. Av totalt 566 folkevalgte stemte 438 for loven. I hovedsak skal loven bekjempe terrorisme. 

Skal overvåke digital kommunikasjon

Den nye loven gjør det mulig for myndighetene å overvåke all digital kommunikasjon på mobil og pc, hos alle som kan lenkes til en mistenkt terrorist. For eksempel vil du kunne forfølges juridisk dersom du er inne på en ekstremistisk side, uansett om du ender på siden ved et uhell eller er inne med vilje. I tillegg vil telefonselskaper være forpliktet til å oppgi personlige data på forespørsel.

– Det kan ikke være en lovlos sone på internett. Vi kan ikke forutse alle trusler, derfor må vi ha muligheten til å reagere raskt, sa statsminister Manuel Valls da loven ble diskutert i april.

Han mener Frankrike aldri har stått overfor en større trussel enn terror.

– Det er en utfordring vi vil stå overfor i lang tid. Vi må ikke være redde, men oppvakte, sa Valls ifølge NTB.

Manuel VallsStatsministeren i Frankrike støtter den nye loven. Foto: DenisDenis/Flickr Pressefriheten trues

I utganspunktet kan etteretningstjenesten i Frankrike bruke loven på dem de måtte ønske, uten godkjennelse fra en dommer i hvert enkelt tilfelle.

Men det finnes unntak i loven. Det må visse kriterier til for at loven skal kunne omfatte fire forskjellige yrker; journalister, advokater, parlamentarikere og dommere.

– Tatt i betraktning oppgavene og taushetsplikten knyttet til deres aktiviteter, har de rett på yttligere garantier. For at disse yrkesgruppene skal kunne overvåkes vil en uttalelse fra Kontrollkomitéen (Commission de contrôle (CNTCR)) være obligatorisk, skriver førstesekretær Maya Murillo ved Den franske ambasaden i Oslo i en epost til Journalen.

Kontrollkomitéen skal sørge for at taushetsplikten knyttet til de aktuelle yrkene blir ivaretatt.

– Noen individer vil være fristet til å prøve å gjemme seg bak disse yrkene for å unngå etterretningtjenestens overvåkning. Det er derfor ikke mulig å se for seg et absolutt forbud mot overvåking av disse yrkene, skriver Murillo.

Likevel er det mange som ser på den nye loven som en trussel mot pressefriheten.

– De kan se deg hele tiden

Generalsekretær i Nasjonalforeningen for journalister (SNJ), og sjefredaktør i France2, Dominique Pradalié, er en av flere som ikke syntes noe om den nye loven.

– Det er en lov som er farlig og veldig truende for privatlivet. Den kan forhindre journalister i å gjøre jobben sin, fordi de ikke kan garantere et absolutt kildevern, sier hun til Journalen.Dominique PradaliéSjefredaktør i France2 og generalsekretær i SNJ liker ikke den nye loven. Foto: Gilles Codina

Å kunne garantere for et absolutt kildevern vil si at anonyme kilder ikke skal røpes, uansett hva. I mange saker vil dette vernet kunne være avgjørende for å få kilder til å stille opp. Det finnes kilder som risikerer livet ved å uttale seg til mediene. Gravende journalister har også ofte et behov for å gjøre research og dykke inn i ekstremistiske internettsider, slik som jihadist-miljøer.

Dominique Pradalié forteller at de jobber for å stoppe loven og håper at de kan forhindre at den vedtas i Senatet i slutten av mai måneden, men dersom de ikke klarer det, kan kampen bli lang.

– Dersom ikke noe annet fungerer, kan vi ta saken til menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg, men det er en lang prosess og i mellomtiden vil journalister og kilder ha veldig vanskelige arbeidsforhold, sier Pradalié.

Hun mener loven er mot alle friheter.

– De kan lese deg hele tiden, høre på deg hele tiden og se deg, uansett hvor du er. Denne informasjonen kan de holde på i flere år, sier den franske sjefsredaktøren.

Journalist forsvarer loven

Freelancejournalist og skribent Denis Robert gikk 14. april ut på sin Facebook-side og forsvarte den nye loven.

– Vi er i krig. Hvis myndighetene vil forhindre terror ved å endre lovverket, er ikke det et problem for meg, skriver han.

Denis RobertEn kjent fransk freelancejournalist som støtter loven. Foto: Olivierk3z/Wikimedia Commons Som gravende journalist har han selv opplevd å bli avlyttet og overvåket, derfor mener han det ikke vil bli noen stor forskjell fra hvordan det har vært tidligere.

– Dersom myndighetene hadde hatt lyst til å avlytte deg hadde de gjort det allerede. Det vet jeg fordi det har skjedd meg. Jeg bryr meg ikke om at folk hører på meg, skriver han.

Han kommer også med et lite stikk til de som er mot loven.

– De som snakker om moral vil være de første til å gråte ved et nytt angrep, skriver Denis Robert.

Brudd på menneskerettighetene?

Spionloven blir sett på som svært kontroversiell, og det er flere menneskerettighetsorganisasjoner og ikke-statlige organisasjoner som går hardt ut mot den. Blant dem finner vi Amnesty International, Reportere uten grenser og La Quadrature du Net. Sistnevnte er en fransk organisasjon som forsvarer rettighetene og friheten til borgerne på Internett.Je suis sur ecouteTeksten betyr: Jeg er overvåket. Den blir delt hyppig i sosiale medier. Foto: skjermdump fra Twitter.

– Loven fører til masseovervåkelse av uskyldige borgere og den lovliggjør tidligere ulovlig praksis. Den gir tilatelse til overvåking, uten at sikkerhetsmyndighetene trenger en tilatelse fra dommer, sier Christopher Talib, kommunikasjonsansvarlig i La Quadrature du Net, til Journalen.

I likhet med Dominique Pradalié forteller han at de har et håp om å stoppe loven i Senatet, og forhindre at den får ta plass i de franske lovbøkene.

– Det er mange som er mot loven. Vi har tenkt til å blokkere loven der det er mulig, sier Talib.

Går mot vedtak i Senatet

Til tross for mange motstemmer skriver den franske avisen La Libération at det går mot et flertall også i Senatet. Høyresiden er i flertall, og tidere har Nasjonalforsamlingen vist at de er enige om lover som skal bekjempe terrorisme.

Pouria Amirshahi er en av de folkevalgte, og tilhører Det franske sosialistpartiet. Han er en av få som er mot loven. Amirshani mener det er alt for tidlig etter angreper på Charlie Hebdo og den jødiske koscherbutikken, å kunne debattere loven på en objektiv måte.

– Hvis du uttrykker den minste tvil om den nye loven, blir du praktisk talt anklaget for å støtte terrorisme. Jeg kan ikke støtte loven og si til franskmenn at deres sikkerhet kommer foran deres frihet, sier han ifølge BBC.