Myndighetene splitter mediene

Fiendtligheten mellom regjeringen og motstandere i pressen har laget et splittet medieklima, skriver Freedomhouse, en stiftelse som forsker på demokrati, frihet og menneskerettigheter. Blant annet går regjeringen sterkt imot journalister som er kritiske til dem.

Angrep på journalister

Fire journalister har blitt drept i Argentina de siste 22 årene. To av sakene er oppklart, og det ble bevist at journalistisk gravearbeid var årsakene til drapene.

Det er også mange journalister som trues til stillhet. Redaktøren Juan Pablo Suárez fikk hjemmet sitt vandalisert i april på grunn av etterforskning han har gjort om en politiker i Argentina.

Les mer om redaktøren som ble forsøkt skremt til stillhet.

Bestikkelse er også et vanlig problem blant journalister, forteller Rune Harritshøj som har jobbet som korrespondent i Sør-Amerika.

– Mange kritiske argentinske journalister mottar trusler, og det er få journalister som har tid og råd til å drive kritisk journalistikk. Selv om noen journalister skal være uavhengige, så er det mange som mottar støtte fra forskjellige interessegrupper, sier Harritshøj.

Har ikke offentlighetslov

Argentina har ikke noen offentlighetslov, skriver Freedomhouse. Dette til tross for at det er blitt gjort flere forsøk på å få gjennom en slik lov i kongressen, og det er derfor vanskelig for journalister å drive med undersøkende journalistikk

Staten er i tillegg anklaget for å manipule inflasjonsraten, og mange journalister stoler derfor på private økonomer og konsulenter for å få deres analyser når de skal skrive om økonomi.

Les mer om hvordan inflasjonen også kan gjøre at journalister lar seg bestikke.

Det er heller ikke helt problemfritt. Flere økonomer og konsulenter har fått bøter for å lage egne inflasjonsanalyser.

– Det har ikke noe å si om vi kan kritisere myndighetene eller ikke. Vi kan ikke snakke om pressefrihet, så lenge privateid media er i lomma på annonsørene, sier Mariano Quiroga, som jobber som redaktør i Pressenza.

Mediene rammes av terrorlover

Argentinsk lov kan også innskrenke pressefriheten. Antiterrorloven gjør at man kan bli siktet for oppvigleri hvis man kollektivt oppfordrer til opprør, skriver Freedomhouse. Da loven ble utvidet, ble intensjonen om å terrorisere befolkningen inkludert. Det er spesielt denne delen av loven som skremmer nyhetsmediene.

Juan Pablo Suárez var den første som ble arrestert på grunn av denne loven, da han filmet politi som oppførte seg voldelig mot en rolig demonstrant.

I Argentina regnes nyheter som offentlig interesse. Det er tre selskaper som produserer aviser i Argentina, men dersom de ikke klarer å produsere nok, kan staten regulere eierskapet.

Les mer om det omstridte lovverket.

At medieselskapene ikke kan eie mer enn 35 prosent, ble i utgangspunktet sett på som positivt. Men mange har også sett loven som et forsøk på å kneble motstandere av regjeringen. Clarín-gruppen, et av de største medieselskapene, som er kritiske mot regjeringen, må som en følge av lovgivningen bygge ned selskapet.

Bruker “cadenas”

President Cristina Fernández de Kirchner har holdt få offisielle pressekonferanser. Hun bruker i stedet såkalte “cadenas”, taler som stopper programsendingene på radio og TV, og som ifølge loven kun skal brukes i krisetilfeller. Kirchner har likevel brukt “cadenas” 76 timer de siste ti årene, blant annet for å angripe journalister.

Les mer om hvordan myndighetene sverter journalister gjennom statlige tv-sendinger.

Presidenten i Argentina er i tillegg svært aktiv på Twitter, og for å unngå kritiske spørsmål, bruker regjeringen ofte ferdige presseuttalelser og meldinger på Twitter.

En av presidentens støttespillere brukte tidligere i år en pressekonferanse til å rive en Clarín-avis i to.

I tillegg bruker regjeringen ofte setningen: “Clarín miente”, som betyr Clarín lyver.

– Argentina trenger en sterk motvekst til myndighetene, har Clarín-ledelsen uttalt til The Guardian.