– Objektivitet er en fantasi

Da Benedetti arbeidet i Cartagena, skrev han for avisen El Universal. Der føler han at han fikk frihet til å skrive det han ville.

Cartagena er en rolig by med færre konflikter sammenlignet med andre byer i Colombia. Det førte til at Benedetti fikk få kontroversielle oppdrag i løpet av sin tid i avisen.

– Kontroversiell journalistikk er jo alltid førsteprioriteten til en journalist fordi det gir størst innvirkning på folk. Men i Cartagena fikk jeg som oftest i oppdrag å skrive om det som skjedde ute i gatene, og der var det lite konflikter å finne, sier han.

Lite sensur

Bendetti hadde en konservativ redaktør som han ofte diskuterte med.

– Hun likte ikke artikler som belyste ting på nye måter. Derfor endte hun med å slette ord og uttrykk som hun mente ble for voldsomme, når jeg kom tilbake med sitater fra kilder på gata. Dette er en av flere ganger jeg har opplevd at stoffet mitt har blitt sensurert, sier han.

Publiserer sine interesser

Nå har Bendetti flyttet til Barcelona i Spania, der han jobber i reklamebransjen. Likevel vet han om flere journalister i Colombia som har hatt det tøffere enn ham fordi de ikke har fått skrive det de ønsker.

– Etter at jeg hadde arbeidet som journalist i Colombia, forstod jeg at aviser alltid ville komme til å publisere artikler i tråd med sine holdninger og økonomiske interesser, sier Benedetti. I pressen skjer det stadig vekk justeringer i artiklene slik at sakene tilpasses til statens beste, mener han.

Orlando En– Jeg har aldri opplevd å bli overvåket, takk gud for det, sier han. Men han kan fortelle om en episode under det siste presidentvalget der Juan Manuel Santos ble avslørt i å overvåke email journalister hadde sendt av gårde angående presidentkampanjer. Foto: Privat. – Det som skrives i avisene, vil alltid være i lys av høyrevridde ideologier. Derfor kan jeg også si at objektiv journalistikk alltid vil være en fantasi, men sånn er det jo flere steder, sier han.

Pøver å være transparente

El Tiempo og El Espectador heller begge mot høyresiden, selv om El Espectador i utgangspunktet er en liberal avis.

– Jeg mener El Espectador i alle fall prøver å være transparente selv om de ikke alltid lykkes, sier Benedetti.

Ifølge Benedetti prøver El Espectador å presentere flere sider av en sak. Dette gjør de selv om avisen i 1989 ble bombet av narkobaronen, Pablo Escobar. Hendelsen fant sted da colombianske myndigheter allerede var i en blodig krig med narkotikakartellene. Avisen, som er den nest største dagsavisen i Colombia, har vært ledende i å kritisere narkotikakarteller. Etter tragedien var ikke avisen oppe og gikk før ti år etter.

Selv om slik vold er sjeldent i dag, er det fortsatt korrupsjon i avisene.

– Dette ser man blant annet i El Tiempo der staten eier avisen. For å opprettholde statens interesse skriver derfor El Tiempo på vegne av dem som sitter med makta, sier han.

Benedetti omtaler både avisene og redaktørene som forretningsaktører. Begge parter er ute etter penger og velger derfor hva de vil publisere, samt hva de vil ignorere, mener han.

– Å ignorere stoff er det samme som å drepe nyhetene. Når nyheter ikke blir en del av den politiske verden, er de heller ikke verdt noe, sier han.

Spaltister får trusler

Jemima Gacia Godos, førsteamanuensis på Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo mener derimot det er mulig å drive med kontroversiell journalistikk i Colombia.

Jemima Garcia GodosJemima Garcia Godos mener det finnes miljøer med tilfeller av sensur, men at det ikke er særlig utbredt i Colombia. Foto: UiO. – Det beste eksempelet vi har på kontroversiell dekning er av parapolitica skandalen i 2008, som skjedde da president Alvaro Uribes regjerte i andre periode. Om det ikke hadde vært mulig med kontroversiell nyhetsdekning i Colombia, hadde man ikke kunne dekket det på en slik måte, sier hun.

– Det finnes spaltister som får trusler. Men siden truslene diskuteres i den offentlige debatten, kan det ha en positivt innvirkning på demokratiet. Likevel er det en risikosport å være journalist i Colombia, sier hun.

Les mer om narkogjengene som knebler pressens frihet.

Dekket tragedie

Selv om det ble få kontroversielle saker på Benedetti, fikk han derimot skrevet en sak som rettet søkelyset mot en tragisk hendelse. Han dro til El Salado litt utenfor Cartagena etter at landsbyen ble angrepet av den paramilitære gruppen AUC i februar 2000. De beskyldte landsbyen for å være informanter for geriljaen. Selv om militæret hadde blitt informert om det som hadde skjedd, bidro de ikke med noe form for hjelp.

– De paramilitære gruppene stormet byen, halshogget alle mennene, og spilte fotball med hodene deres. På slutten av dagen spiddet de alle gravide kvinner for å gi en enda klarere beskjed om hva de syntes om dem, sier han.

Da Benedetti dro dit som journalist et par år senere, valgte han å skrive om tragedien som hadde rammet folket, og alle sårene som ikke var grodd.

Les mer om de to colombianske journalistene som ble drept i år.