Paven offentliggjør bevis mot militærjuntaen

Pave Frans vil offentliggjøre Vatikanets hemmeligstemplede dokumenter om forsvinningene og arrestasjonene som ble gjort under det argentinske militærdiktaturet på 1970- og 80-tallet. Det kom fram etter et møte mellom paven og Ángela Catalina Paolin de Boitano, lederen for Familiares, støttegruppa for de pårørende.

– Paven har gitt Vatikanet ordre om å offentliggjøre dokumententer som omhandler diktaturet, sier Boitano til den spanske avisa El Pais.

Hun håper paven også vil ta til orde for å etterforske kirkens rolle under diktaturet.

Nå ønsker den katolske kirke at flere av de ansvarlige skal kunne straffeforfølges.

På tidlig 1970-tall var venstrepolitikk og demokrati i frammarsj. Med støtte fra store landeiere og andre tilhengere av et mer hierarkisk, fascistisk samfunn, kuppet og beholdt militærjuntaen makten fra 1976 til 1983.

Argentinere håper den katolske kirkens tiltak vil lege sår i samfunnet og gjenopprette tillitten til kirken, skriver El Pais.

Rune OttosenRune Ottosen mener mediene nå har my mer å jobbe med i kampen mot hemmeligholdet etter diktaturtiden. Foto: Anne StraumeUgjendrivelige bevis

Rune Ottosen er professor i journalistikk ved HiOA og ekspert på internasjonale konfliktspørsmål. Han mener mediene har fått en større mulighet til å bekjempe makthavernes hemmelighold, nå som kirken åpner arkivene sine.

– Mediene får nå et helt annet verktøy å jobbe med. Der man før bare hadde folk som fortalte om opplevelsene sine, har man nå offisielle kilder og dermed ugjendrivelige faktiske bevis, sier Ottosen.

Ottosen beskriver hemmeligholdet som en klassisk maktkamp mellom et regime som skjuler sine spor, og sivilsamfunnet, gjerne representert ved mediene.

– Mye blir hemmeligstemplet av hensyn til rikets sikkerhet, men da alltid med en foreldelsesfrist. Imidlertid henger det ofte igjen dype maktstrukturer representert ved domstoler og enkeltroller, som ikke er blitt røsket opp i, og som har interesse av dette hemmeligholdet, sier Ottosen.

Ukjente skjebner

De pårørende mener det er på høy tid at denne offentliggjøringen ble klar. Flere av representantene for støttegruppa Familiares er nå nemlig i 70- og 80-årene.

Menneskerettighetsorganisasjoner anslår at 30.000 venstreorienterte opposisjonelle ble bortført under juntaens regime. De aller fleste antas å være drept. Nå kan disse sakene blir oppklart.

Boitano, lederen for Familiares, ble frarøvet sine to barn med ett års mellomrom på slutten av 70-tallet.

Boitano forteller i et intervju med Nasjonalbiblioteket i Buenos Aires om de dramatiske forsvinningene.

– Jeg ble tidlig mor og deretter tidlig enke, så jeg hadde et kompisforhold til mine barn og deres venner. Da guttene begynte å engasjere seg i militante bevegelser, ble jeg med tiden klar over hvordan etteretningstjenesten jobbet med å infiltrere militante organisasjoner, sier Boitano.

Så datterens bortføring

Etter sønnens forsvinning fulgte et omfattende, men nyttesløst letearbeid, før hun selv ble vitne til datterens bortføring året etter.

– Jeg fulgte henne til en avtale i Nicasia Orono en varm søndag. Vi avtalte at jeg skulle vente utenfor og møte henne igjen etterpå. Gaten var tom, og hun var vakker, kledd i turkis. Plutselig stopper en bil og to menn går ut, tar tak i skuldrene hennes, tar henne med inn i bilen igjen og forsvinner i en vill fart, forteller Boitano til Nasjonalbiblioteket.

Kirken sentral

Den katolske kirken unnskyldte sin rolle under militærdiktaturet først i 2000. Kirken tok aldri et standpunkt mot militærgeneralene, men de samlet store mengder informasjon om forsvinningssaker for ikke å risikere å bli straffeforfulgt i ettertid.

– Vi vil tilstå for Gud alt vi har gjort galt, ble det sagt under Argentinas bispekonferanse den gang, skriver the Guardian.

Mange dokumenter er tilintetgjort, og flere involverte på begge sider er døde siden den gang. De gjenværende bevisene spiller derfor en viktig rolle i å få oppklart saker fra det som omtales som “Den skitne krigen”.

Etter å ha tatt et oppgjør med pedofilisakene i kirken, vil den argentinske paven nå også bringe sannhten fra denne perioden fram i lyset.

Flere og flere rettsprosesser

Den første demokratiske presidenten etter diktaturets fall, Raúl Alfonsín, vedtok i 1986 amnesti for forbrytelser begått under diktaturet.

Dette ble ikke opphevet før i 2003, og siden da har en rekke militære tjenestemenn og ledere blitt straffeforfulgt.

Den største rettsaken var i 2012, der 86 personer ble dømt, 72 for første gang. Flere av disse var piloter som styrte de såkalte dødsflyene, der opposisjonelle ble droppet fra fly på åpent hav.

Tidligere diktator Jorge Rafael Videla innrømmet først i 2010 at hans regime bortførte venstreorienterte opposisjonelle, tok babyene deres og ga dem til regimevennlige familier, skriver Tele Sur.

Videla ble i 2012 dømt til 50 års fengsel for handlingene, men døde allerede året etter.