Presselov forbyr hatprat

“Presseloven av 1881”, Loi du 29 juillet 1881 sur la liberté de la presse, forbyr hatytringer mot mennesker. Loven er blitt endret flere ganger siden 1881, sist i 2010. Selv om loven har gått gjennom endringer, er store deler av den lik originalen.

Publiseringer med fornærmelser basert på rase, religion eller kjønn er forbudt. Det samme er oppfordring til terror. Ytringer defineres av loven som utsagn gjennom tale, og trusler ytret på offentlige steder eller møter. Enten det er muntlig, skriftlige, tegnet eller uttrykt i malerier, bilder eller på embler.

Ulovlige ytringer

Kapittel 4 i presseloven av 1881 omhandler forbrytelser begått ved hjelp av medier, og ulike former for annonsering. I artikkel 24, i samme kapitel, står det listet opp hva slags type utsagn som er straffbare.

Det er ulovlig å diskriminere eller oppfordre til hat eller vold mot en person eller gruppe på grunn av deres opprinnelse eller etnisitet, nasjonalitet eller religion. Det er heller ikke lov til å diskriminere noen på bakgrunn av kjønn, seksuell legning eller funksjonshemming. Brudd på et av punktene kan straffes med  et års fengsel, en bot på 45 000 euro, eller begge deler.

Det finnes andre, strengere lover som kan gi opptil fem års fengsel, samt bot på 45 000 euro. En person kan straffes etter denne paragrafen hvis han angriper en persons integritet eller liv, eller trakasserer noen seksuelt. Videre gjelder paragrafen for den som tyr til tyveri, utpressing og ødeleggelse eller utsetter noen for skade eller fare.

Det er også ulovlig å oppfordre til forbrytelser mot nasjonen og forbrytelser i samarbeid med nasjonens fiender. I tillegg er det ulovlig å fornekte krigshistorie eller forbrytelser mot menneskeheten, for eksempel å fornekte Holocaust .

Fransk komiker dømt for hatprat

Den franske komikeren Dieudonné M`bala M`bala ble i år dømt til to måneders betinget fengsel for å glorifisere terrorisme. Etter terrorangrepet på Charlie Hebdo 7. januar publiserte Dieudonne et innlegg på sin offentlige Facebook-side som skapte sterke raksjoner.dieu.jpg

Han skrev blant annet at han følte seg som Charlie Coulibaly, en sammensmelting av Charlie Hebdo og Amedy Coulibaly, mannen som tok gissler i et supermarked dagen etter attentatet fikk myndighetene til å reagere, skriver den britiske avisen The Telegraf.

Ifølge artikkel 421-2-5 i den franske straffeloven er det straffbart å “direkte provosere terrorhandlinger”. Det er etter denne bestemmelsen Dieudonné er blitt straffet.

Dette er ikke første gang Dieudonné er blitt arrestert. Hele 38 ganger er han dømt for brudd på franske hatytringslover. Han har blant annet hevdet at Frankrike drives av jødiske slavedrivere, hånet Holocaust og kommet med bemerkninger om gasskamre gjentatte ganger, ifølge The Telegraf.

Dieudonnés facebooksjef forteller til Journalen de ikke helt skjønner hvorfor Charlie Hebdo ikke ble dømt når Dieudonné ble det. Han sier at Charlie Hebdo har hatt flere forsider som kan ses som en  unnskyldning for terrorisme.

Charlie Hebdo anklaget for blasfemi

I 2007 anklaget de to muslimske organisasjonene Grande Mosque og Union des Organisations Islamiques de France (foreningen av islamske organisasjoner i Frankrike) satiremagasinet Charlie Hebdo for blasfemi.

Magasinet hadde trykket karikaturtegninger av profeten Muhammed som var laget av den kjente danske tegneren Knut Westergaard.

Magasinet publiserte også egne karikaturer. Organisasjonene mente tegningene krenket en religiøs folkegruppe. Retten konkluderte med at tegningene var sjokkerende og sårende, men la til at de var en del av en journalistisk sammenheng og ikke brøt loven. Charlie Hebdo ble frikjent fra anklagene 22.mars 2007.