Frankrike

Selskaper har for store eierandeler i mediene

Reportere uten grenser mener eierstrukturen i Frankrike er usunn.
Fredag, 8 mai, 2015 - 15:21

– Flere og flere av mediene i Frankrike er eid av store selskaper med interesser i viktige deler av samfunnet, som for eksempel i politikk. Det er ikke en sunn eierstruktur i det hele tatt, sier Johan Bihr fra Reportere uten grenser.

Han mener trenden må snus.

– Hvis private aktører får for stor innflytelse, er dette uheldig med tanke på å ivareta et variert og balansert mediebilde, mener han.

 Julien Saada på journalistutdanningen i Cannes, Universitetet i Nice, er enig.

– Problemet er uavhengigheten til pressen.  Selv om fransk presse er uavhengig, er den ikke så uavhengig som vi ønsker at den skal være, sier Saada.

Private inn på markedet

Som i Norge, har også Frankrike en eierskapslov som skal begrense at selskaper får for stor innflytelse i mediemarkedet.

Den franske eierskapsloven forbyr at et selskap kan eie over 30 prosent av det totale opplaget til dagspressen. Det er også en regel som forbyr at et enkeltselskap kan eie både nasjonalt fjernsyn, nasjonal radio og en nasjonal avis. Maksimalt kan en bedrift kontrollere to av disse tre mediene. 

Selv om loven skal forhindre at enkelte aktører får for stor påvirkning på de nasjonale mediene, er det mange private aktører som har eierandeler i flere enn et mediehus. For eksempel er bankinvestor Matthieu Pigasse medeier i Le Monde, i tillegg til at han er investor i Huffington Post.

Dette kan være problematisk fordi eiernes egeninteresser kan påvirke innholdet. Videre har to av lederne i landets telefonoperatørselskaper store eierandeler i avisene Le Monde og Le Figaro.

Familiekonsern bak TV-kanaler

Når det kommer til TV er TF1 er den mest populære kanalen i landet, og står for mer enn en tredel av det totale publikumet til alle TV-kanalene.

TF1 kontrolleres av industrikonsernet Bouygues der Bouygues-familien, som har nær tilknytning til den nåværende franske presidenten, er hovedaksjonær.  

Den nest største kanalen er France 2 som er statlig eid.

Familien Lagardères konsern dominerer de fleste betalings-TVkanalene, som for eksempel Canal+. Konsernet er tilstede også i våpenindustrien. Dessuten sitter noen av Lagardères toppfolk som styremedlemmer i Bouygues-konsernet.

The round houseRadio France holder til i Det runde huset. Foto: David BoltonOver 2000 radiostasjoner

Mens de kommersielle selskapene dominerer de trykte mediene i Frankrike, er det staten som er fremtredende i kringkastingen.

Radio er svært populært, og det finnes over 1200 radiostasjoner i landet. Det er statskanalene som dominerer, og statseide Radio France eier sju av de største nasjonale radiostasjonene. I tillegg eier de også 47 ulike lokalradiostasjoner.

Det finnes fire private, riksdekkende radionettverk i landet, disse er Europe 1, RTL, BFM og Radio Monte-Carlo. I tillegg er over 2000 private lokalradiostasjoner i virksomhet.

Langvarig streik i Radio France

Den siste tiden har det vært konflikter i Det runde huset, der Radio France holder til. Den 19. mars i år startet den lengste streiken i radiokanalens historie, som varte i 28 dager. De fire første fagforeningene avsluttet 14. april, mens den siste fagforeningen avsluttet streiken den 18. april.

Ifølge Le Monde er bakgrunnen for streiken at Radio France planlegger at 380 av 4300 ansatte må gå. I tillegg skal et av de to kringkastingsorkestrene i kanalen legges ned. Samtidig som det ble kjent kom det fram at den nye sjefen, Mathieu Gallet, har pusset opp kontoret sitt i Radio France for 100.000 euro.

Før det statlige radiomonopolet ble opphevet i 1982 ble det i protest dannet flere radiokanaler langs grensen til Frankrike, og enkelte av disse er i dag noen av landets største kanaler, blant annet Radio Tele Luxembourg.

Julien SaadaJulien Saada på journalistutdanningen i Cannes, Universitetet i Nice, mener man må tenke nytt om mediestrukturen. Foto: Mari NybergetIkke bare negativt

Det er den dårlige økonomien i medieindustrien som er hovedgrunnen til at flere private kommer inn på markedet med store eierandeler.

At de samme navnene går igjen i eierskapet hos de største mediene er ikke unikt for Frankrike. Strukturen er den samme i andre land også, som for eksempel USA og Canada. Julien Saada tror ikke det bare er negativt at stadig flere private eiere kommer inn på markedet.

– Private eiere kan være positivt i den forstand at det fører til økt konkurranse blant mediebedriftene, noe som igjen bidrar til økt pluralisme, sier han.

Som medier andre steder i verden, kjemper også den franske pressen for å holde tritt med publikums vaner. Flere bruker Google, iPhone og iPad, noe som igjen fører til nedgang i annonsesalget.

Annonseinntektene for den franske pressen har tilsammen sunket med 36 prosent siden 2008, og raset fortsetter. Ifølge byrået IREP falt det nasjonale avisannonsesalget med 10 prosent bare i fjor.