Statlig kontroll begrenser pressefriheten

Under ledelse av president Vladimir Putin, tar staten over mediene i Russland. – Problematisk, mener journalistforbundet i landet.
Fredag, 8 mai, 2015 - 15:07


For å sikre ytterligere kontroll over mediene, har den russiske staten innført byråkratiske hindringer i medielandskapet. Mange TV-kanaler har vært nødt til å legge ned, og få står igjen som uavhengige.

– Ingen sensur i Russland

Timur Shafir, leder for den internasjonale delen av journalistforbundet i Russland (RUJ), forteller at rundt 65 prosent av landets journalister og redaktører er medlemmer. Forbundet jobber for journalistenes rettigheter, og Shafir forteller at det viktigste for dem er journalistenes sikkerhet.

For tiden jobber de med en ny paragraf i lovverket. Den går dypere inn i journalistenes sikkerhet, særlig i krigsområder.

– De nye lovbestemmelsene er allerede forbi første steg i Parlamentet. Alle korrespondenter må gjennom en spesiell sikkerhetstrening før de går inn i krigsområder. Dette vil være opp til eierne og redaktørene i hvert mediehus å etterfølge, sier Shafir.

Timur ShafirLeder for internasjonal seksjon i den russiske journalistforeningen, Timur Shafir. Foto: Privat

Eierskapet i de russiske mediene har endret seg voldsomt etter at Vladimir Putin kom til makten. Han la straks alle de store TV-kanalene under statlig kontroll. Shafir påpeker at pressefrihet og ytringsfrihet er nødvendig i et demokratisk samfunn, og at disse frihetene kan være under press når staten styrer mediene.

– Friheten til å publisere hva man vil blir satt på prøve med en gang mediene er under statlig kontroll. Det er klart det er problematisk, og da kan man jo ikke kalle det et demokrati, sier han.

Andrey Kurilov, pressetalsmann ved Den russiske ambassaden i Oslo, er av en annen oppfatning.

– Vi lever i et åpent samfunn fritt for sensur og press fra myndighetene. Kreml prøver ikke å presse noen, sier han.

24 år med medielov

Umiddelbart etter Sovjetunionens fall i 1991, ble det opprettet en lov for massemediene i Russland. Loven gjelder alle deler ved medievirksomheten, fra journalisters oppgaver til opprettelsen av nye mediehus. Loven var under stadig endring frem til Vladimir Putin overtok makten i 2000.

Siden den gang har maktstrukturen i mediene blitt kraftig sentralisert, og staten har tatt over eierskapet i store deler av medielandskapet.

Store deler av TV-kanalene eies av staten, eller av personer i nære relasjoner til president Putin. Eierskapet i de russiske mediene kan illustreres ved et eksempel: TV-kanalen Channel One eies av et føderalt byrå for statlig eiendomsforvaltning, og blant annet National Media Group, der lederen også er styreleder i en av de største bankene i Russland, i tillegg til å være venn av Putin.

– Ikke demokratisk med utenlandsk eierskap

Bjørn Ditlef Nistad, tidligere førstelektor ved Universitet i Oslo med doktorgrad i russisk idéhistorie, innrømmer at statlig kontroll kan begrense demokratiet, men mener at det ikke er tilfelle i Russland.

Bjorn_Nistad2150.jpgTidligere førstelektor ved Universitetet i Oslo, Bjørn Ditlef Nistad. Foto: Privat– Hva skal en stat gjøre i en situasjon der utlandet arbeider aktivt for å destabilisere situasjonen? Putin er støttet av over 80 prosent av befolkningen, da kan man ikke si at det er demokratisk riktig at utenlandske selskaper skal eie og kontrollere mediene, sier han.

Nistad mener at det er tvetydig hvorvidt det er positivt for Russland at mediene eies av staten.

– Det er jo positivt med nasjonal kontroll. Men Russland, som alle andre land, trenger pluralisme. Det blir et dilemma: Vesten jobber helt klart for et regimeskifte i Russland, og det er naturlig at Putin setter til verks beskyttelsestiltak. Samtidig trenger man medier som kan være kritiske og rette søkelyset på korrupsjon og maktmisbruk, sier han.

Les mer om de utenlandske eierne som tvinges ut av russiske medier.

Jobber for presseetikken

Det russiske journalistforbundet har siden 1998 hatt et klageråd som skal fungere på lik linje med det norske presseforbundet. Shafir forteller at rådet er administrert av organisasjonene, og er blant annet satt sammen av journalister som har et rykte på seg å opptre etisk riktig.

– Alle som føler seg etisk feil behandlet kan ta kontakt med rådet. Målet er at journalistene skal opptre etisk riktig, og at folk skal kunne stole på det de får fra mediene, sier han.

På sine nettsider oppgir rådet at ordningen også er et ledd i å styrke pressefriheten i landet.

TV mest populært

I følge en undersøkelse utført av TNS i fjor, ser 74 prosent av den russiske befolkningen på TV hver dag, mens 64 prosent hører på radio. Tre av fire er på internett månedlig og under halvparten av befolkningen leser aviser jevnlig.

Se hva Liz Wahl, tidligere journalist i Russia Today, har å si om medielandskapet i Russland: