Sterke angrep på pressefriheten

Grunnloven i Pakistan gir regjeringen rett til å begrense ytringsfriheten på mange områder. Det finnes et eget organ, Pakistan Electronic Media Regulatory Authority (PEMRA), som skal regulere innholdet i aviser, fjernsyn og radio.

Organet kan pålegge restriksjoner til forskjellige medier av hensyn til religion, integritet og nasjonal sikkerhet.

– PEMRA utøver makt over alle elektroniske medier i Pakistan. De kan for eksempel fjerne programmer i flere uker. Det kan skje flere ganger. Det anser jeg som sterke angrep på pressefriheten, sier Syed Mujahid Ali.

Han har jobbet som journalist i seks år i Pakistan. Nå bor han i Norge og driver urdunettavisen Karwan. Syed Mujahid Ali vet hva det vil si å være journalist i et land som Pakistan.

Ingen felles presseetikk

Nylig kom Reportere uten grenser med sin årlige Verdens pressefrihets indeks. Den viser at Pakistan ligger høyt oppe på listen over verdens farligste steder for pressen. Indeksen gir et bilde av den globale pressefriheten.

I år er Pakistan rangert som land nummer 159 av 180 land, hvor Norge blir plassert på 2. plass, etter Finland. Pakistan har gått ned én plass på listen siden i fjor, og det forteller at situasjonen for journalistene har forverret seg.

Les om hvor hardt det er å være journalist i Pakistan her.

Pakistan har lenge vært et av de landene hvor det har vært størst risiko forbundet med å være journalist. I fjor uttalte Amnesty International at pakistanske journalister lever under konstante drapstrusler, trakassering og  vold fra alle kanter, inkludert etterretningstjenester, politiske partier og væpnede grupper som Taliban.

Trusler og vold utbredt

På verdensbasis er 24 journalister blitt myrdet på bakgrunn av sitt journalistiske virke hittil i år. Ingen av disse er pakistanske, men trusler og vold er svært utbredt i landet.

Det finnes ingen konkrete tall på hvor mange som opplever slike trusler, kidnapping og tortur, men flere har fortalt Amnesty International at de er utsatt for trakassering eller angrep fra personer knyttet til det fryktede millitære spionbyrået ISI.

Les om den liberale avisen The Express Tribune som har blitt utsatt for tre terrorangrep på et halvt år.

Dokumentet “A bullet has been chosen for you”: Attacks on journalists in Pakistan, beskriver hvordan pakistanske myndigheter nesten har unnlatt å stanse brudd på menneskerettighetene mot mediearbeidere og journalister ved at de ikke etterforsker overgrep og stiller de ansvarlige for retten.

Publisering kan gi straff

Freedom House har laget en egen rapport om Pakistan. De skriver at publisering og kringkasting som bryter med PEMRA-lovene, kan gi fengsel i opptil tre år eller bøter på rundt 10 millioner pakistanske rupees. Det tilsvarer omtrent 750 000 norske kroner. I tillegg til publiseringsloven finnes det en sterk blasfemilov som kan begrense mye av ytringsfriheten for pakistanske journalister.

Khalid Muhammad er forfatter av boken Agency Rules og jobber som journalist i Pakistan. Han utdyper PEMRAs funksjon i det pakistanske samfunnet.

– PEMRA er ment som et organ som skal regulere mediene i Pakistan. Men når det er sagt, så er PEMRA en organisasjon uten ryggrad. De har ikke hatt et eget selvstyre siden den nåværende regjeringen kom til makten, sier Muhammad og utpyper med et eksempel.

– I fjor var det et angrep på en journalist som heter Hamid Mir. Angrepet ble fort internasjonalt kjent. GEO News, der han var journalist, brukte rundt åtte timer med sending på å anklage sjefen for etteretningstjensten og etterretningstjensten selv for angrepet, uten å ha noen form for bevis. Det er et krav at pakistanske journalister skal basere seg på fakta før de publiserer noe. PEMRA fratok sendelisensen til GEO News i to uker.

Forbudte områder

– Det er store deler av Pakistan som ikke er tilgjengelig for pressen, forteller Syed Mujahid Ali. Før var det Taliban som kontrollerte disse områdene, nå er det IS og den pakistanske hæren.

– Journalistene kan ikke rapportere noe fra disse områdene. De kan få beskjed om at 40 terrorister er drept, men har ingen mulighet for å bekrefte denne meldingen. De må bare ukritisk publisere det de får beskjed om. Det finnes ingen balanse i disse meldingene.

Syed Mujahid AliSyed Mujahid Ali var journalist i Pakistan i 6 år før han flyttet til Norge. Foto: Lilly Christin PerssonSyed Mujahid Ali forteller at om man skal rapportere noe eget fra disse områdene, må man være veldig nøye med ikke å nevne noe som kan falle i dårlig smak hos hæren.

– Jeg tror dette er den verste trusselen mot selvstendige reportere.

Stengte nettsider

Internettinnhold som kan være blasfemisk eller mot det militære, blir sensurert. Farooq Baloch er journalist i den engelsk-pakistanske nettavisen The Express Tribune. Han forteller hvordan det er å være på nett i Pakistan.

– Pakistan stenger nettsider for å beskytte den nasjonale sikkerheten og verne om religionen, sier Farooq Baloch. Han forteller at YouTube har vært stengt siden oktober 2012. Facebook og Twitter har i forskjellige sammenhenger blitt stengt, men er senere gjennopprettet igjen.

Kamal Faridi er en kjent blogger og journalist i Pakistan. På Twitter-profilen sin deler han sine meninger med 140 000 følgere. Han er frustrert over medieforholdene i Pakistan.

Les mer om hvordan den digitale ytringsfriheten trues her.

– Pakistan har lenge begrenset ytringsfriheten. Myndighetene blokkerte YouTube og Twitter i 2012. I 2010 kom det en rettskjennelse som tvang regjeringen til å blokkere alle sosiale medier i landet for å forhindre spredning av blasfemisk innhold, forteller Faridi.

– Den sivile stemmen er klar og tydelig, vi håper demokratiske rettigheter vil bli beskyttet, legger han til.

Kommersiell verdi

Syed Mujahid Ali forteller at det er et fåtall som eier mediene i Pakistan. Derfor ligger det stor kapital bak mediene, og de fleste eierne er også redaktører som publiserer det de kan tjene penger på.

– Man kan ikke stole på deres integritet. Man vet aldri om det som skrives er for sakens innhold, eller om det gjøres fordi noen skal tjene på det, sier Syed Mujahid Ali.

– I tillegg er det vanlig at eierne ansetter forretningsdiretør som redaktører, fortsetter Ali.

– Det er farlig å være en journalist uten å ha kommersiell verdi, uten noen betydning, sier Ali.

Noen av de som har blitt drept siden 2010:

2014: Irshad Mastoi og Abdul Rasool, Online International News Network

To uidentifiserte væpnede menn stormet kontorene til det uavhengige nyhetsbyrået Online International News Network i Quetta, og skjøt og drepte etatens byråsjef Mastoi og reporter Rasool.

2013: Ashlan Durrani, Daily Pakistan

Durrani var nyhetsredaktør. Han ble drept i et selvmordsangrep da han var på jobb, under en politisk samling for Awami National Party.

2012: Saqib Khan, Ummat

Khan døde etter skadene han fikk i en bombeeksplosjon rett etter at han hadde dekket og fotografert en annen eksplosjon 30 minutter tidligere.

2011: Syed Saleem Shahzad, Asia Times

Shazad ble funnet død etter å ha blitt bortført i løpet av en helg. Han hadde i forkant mottatt gjentatte trusler fra Pakistans fremste etterretningsbyrå. Shahzad var en undersøkende journalist som skrev for ledende asiatiske og europeiske medier.

2010: Ghulam Rasool Birhamani, Daily Sindhu

Birhamanis kropp ble funnet utenfor hjembyen hans i Sindh-provinsen dagen etter at han ble meldt kidnappet.

Oversikt over drepte journalister i Pakistan: