Svekket pressefrihet i Frankrike

Siden 2002 har Reportere uten grenser laget indeksen for pressefrihet i verden. Da ble Frankrike rangert på 11. plass på en lilste der 1 er best og 180 er verst. Siden har Frankrike falt nedover listen og i 2015 er landet plassert på plass 38. Den siste utgaven av listen ble presentert før terrorangrepet på Charlie Hebdo.

– Det svake kildevernet er absolutt hovedgrunnen til Frankrikes dramatiske fall på pressefrihetsindeksen, sier Johan Bihr i Reportere uten grenser.

Men årsakene til fallet er mer kompliserte enn som så, forteller Bihr. unnamed.jpgJohann Bihr fra Reportere uten grenser har mye å utsette på pressefriheten i Frankrike

–  Eierstruktur, innskrenket ytringsfrihet og antiterrorloven er også årsaker til at Frankrike har falt nedover listen, sier Bihr.

På hjemmesidene til Reportere uten grenser forklares Frankrikes plassering med gjentatte angrep på journalister under demonstrasjoner.

Pressefrihet med begrensninger

– Erklæringen om menneskets og borgernes rettigheter fra 1789 står som garantist for ytringsfriheten. Pressefriheten er garantert i loven av 1881, skriver Maya Murillo, førstesekretær i Den franske ambasaden i en epost til Journalen.

Frankrike ble bygget på frihet, likhet og brorskap, og landet blir av mange sett på som ytringsfrihetens vugge. Men frihetens land har også begrensninger for pressen: Rasisme, antisemitisme, rasehat og forherligelse av terrorisme er ulovlig å publisere.

Les mer om loven av 1881 her.

Svakt kildevern

På 2000-tallet ble franske journalisters kontorer ransaket ved flere anledninger. Journalister ble avhørt av politiet, enkelte fikk hjemmene sine ransaket, noen ble til og med fenglset for å få dem til å avsløre kildene sine.

Spesielt mellom 2005 og 2007 var journalisters kildevern under hardt press fra myndigheter og politi. I denne perioden falt Frankrike fra 19. til 35. plass på indeksen for pressefrihet.

Den 29. november 2008 banket politiet på døren hjemme hos Libérations Vittorio de Filippis. Redaktøren ble satt i håndjern og kroppsvisitert, og huset ble ransaket. Politiet mente den radikale avisa Libération hadde publisert en ærekrenkende sak som brøt Presseloven av 1881, skriver Washington post. Politiet ville også at journalisten skulle gi dem navn på de anonyme kildene.

Kun to år etter hendelsen, i 2010 kom det en ny fransk lov som ga bedre vern for journalisters kilder. Loven skal forsvare journalister mot ransaking av kontorer, hjem og biler når ranskakingen er jobbrelatert. Frankrikes foreløpige laveste plassering på pressefrihetsindeksen var 44. plass i 2010, rett før innføringen av den nye loven.

– Selv etter at den nye loven trådte i kraft har journalister opplevd å bli krenket av fransk politi, men i mindre grad, sier Bihr, som mener den franske staten fortsatt har en lang vei å gå for å oppnå et tilfredstillende kildevern.

Private aktører tar over mediene

Det er ikke kun svakt kildevern og problemene det har medført, som gjør at Frankrike har falt på indeksen over pressefrihet. Franske mediers dårlige økonomi har ført til at flere private aktører har kunnet kjøpe store eierandeler.

– Eierstrukturen hvor store selskaper har kontroll over store deler av mediene er uheldig med tanke på et variert og balansert mediebilde. Det er ikke heldig at  private aktører får for stor innflytelse. Dette er en skummel trend som må snus, hvis ikke vil de store selskapene få for stor kontroll, mener Bihr.

Les mer om eierskap i mediene her.manu.jpgEmmanuel Marty liker ikke utviklingen i eierskapsstrukturen i fransk media

Emmanuel Marty, lærer ved journalistutdanningen i Cannes, sier også at den økonomiske konsentrasjonen i mediene er et stort problem. Tiltak som er gjort for å styrke mediemangfoldet har mislykkes, mener han.

Flere små nettaviser har blitt kjøpt opp av mediehus de siste årene. Andre mindre nettaviser har så dårlig økonomi at mediebedriften er lagt ned, mens noen står i fare for å måtte stenge nettstedet.

– Den Marseillebaserte nettavisen Marsactu skal på tvangssalg og satiremagasinet Le Ravi er satt under administrasjon, forteller Marty.

Ny antiterrorlov

Bare måneder etter terrorangrepet mot Charlie Hebdo vil Nasjonalforsamlingen innføre en ny spionlov. Franske journalister er bekymret for pressefriheten og kildevernet, bekymret er også Reportere uten grenser.

Den nye anitterrorloven gir myndighetene rett til å overvåke digital kommunikasjon.

– Loven er et langt steg tilbake i kampen for ytringsfrihet, pressefrihet og kildevern, mener Marty.

Det synes også Bihr:

– Dette er et kraftig innhugg i ytringsfriheten, sier han.

Flere menneskerettighetsorganisasjoner og ikke-statlige organisasjoner går hardt ut mot spionloven og mener den vil føre til en masseovervåkelse av uskyldige borgere.

Les mer om den nye loven her.

Charlie Hebdo

Åse Marit Befring var NRKs korrespondent i Paris da Charlie Hebdo-redaksjonen ble angrepet. Hun tror terskelen for å publiserer støtende materiale er blitt høyere etter terroren i januar.

Les mer om Befrings opplevelser under terroraksjonen her.

Frankrike har en lang tradisjon for karikaturtegninger og egne satireaviser. Den 4. mai feiret norske journalister og presseorganisasjoner pressefrihetens dag på Litteraturhuset.  Der snakket blant annet VGs karikaturtegner Roar Hagen.

Hør Hagen fortelle om Charlie Hebdo og fransk karikaturhistorie.

– Fordi angrepet på Charlie Hebdo skjedde etter den siste oppdateringen av pressefrihetsindeksen, tror jeg at Frankrike kommer til å falle ytterligere ned på listen, sier Albéric de Gouville i Maison des journalistes.