Terror og konflikter preger fortsatt Pakistan

Etter nesten et helt århundre med britisk undertrykkelse begynte tankene om en egen muslimsk stat å ta form på 1930-tallet. I spissen stod områdets fremste muslimske poet og filosof, Muhammad Iqbal, senere kjent som Pakistans tenker. Han tok avstand fra nasjonalisme og ønsket seg et reformert islam, tilpasset moderne tid.

Iqbal døde i 1938, og fikk dermed aldri oppleve at landet ble selvstendig 14. august 1947. Pakistan ble skilt fra fra Britisk India og delt i to deler på hver sin side av India.

Det viste seg raskt at det ikke var noen enkel oppgave å styre et todelt land, med det indiske riket som skillevegg. Øst-Pakistan følte seg diskriminert, og ytret ønske om å bruke bengali som offisielt språk. De ønsket seg også mer demokrati og regionalt selvstyre. Den østlige delen ble senere selvstendig i 1971, og er i dag kjent som Bangladesh.

Skilsmissen var alt annet enn lykkelig, og den dag i dag diskuteres det om Pakistans herjinger i Bangladesh rett og slett kan betegnes som et folkemord. Tallet på antall drepte varierer fra 300 000 til tre millioner.

Vekslende styre

Pakistan kart.jpgPakistan ligger plassert mellom Iran og Afghanistan i vest og India i øst.Dagens Pakistan strekker seg fra Bengalbukten i sørøst til grensen mellom Burma og India i nordøst, til Himalayafjellene i nordvest og ned til Det arabiske havet i sørvest.

Mellom landegrensene finner vi et Pakistan som lenge har vært preget av korrupsjon, ineffektivitet og konflikter mellom ulike grupper.

Vekslende perioder mellom folkestyre og militært styre har ikke bidratt til å øke stabiliteten. Når demokratisk valgte partier har kommet til makten, har hæren ved flere anledninger avsatt regjeringer i statskupp.

Pakistan har hovedsakelig hatt et demokratisk valgt styre på 1900-tallet, men militære presidenter som Ayub Khan (1960-årene) og general Zia-ul-Haq (1980-årene) har også satt sitt preg på den pakistanske politikken.

I oktober 1999 havnet Pakistan nok en gang under militært styre. Kuppets leder, general Pervez Musharraf, ville gjenvinne landets formuer, men mislyktes i å styrke økonomien eller begrense polariseringen mellom islamistisk militære og moderniserte politiske partier.

Han overtok etter at president Benazir Bhutto, den første folkevalgte kvinnelige lederen i et muslimsk land og hennes folkeparti, som hadde regjert på 1990-tallet. Bhutto ble i 2007 drept i et selvmordsangrep da hun drev valgkamp.

Pervez Musharraf måtte deretter forlate sin post etter økt press for et mer demokratisk styre. I 2008 ble president Asif Ali Zardari fra Pakistans folkeparti valgt av folket. Han fullførte hele femårsperioden uten at noen gjorde forsøk på militære kupp. Det var første gang i Pakistans historie. I 2013 var det et nytt valg, og da ble Mamnoon Hussain fra Pakistan Muslim League ny president.

De politiske forholdene i Pakistan har stabilisert seg noe de seneste årene. Det har vært en demokratisk valgt president og koalisjonsregjering siden 2008. I 2010 ble det vedtatt en endring av grunnloven som i stor grad reduserte presidentenes makt, noe som legger forholdene bedre til rette for et demokratisk samfunn.

Terror og intern uro

Terrorisme har vært et vedvarende problem både i og utenfor Pakistan. Antallet terrorangrep har økt på 2000-tallet, og tallet på døde har steget fra 164 i 2003 til 3318 i 2009. I 2012 ble 15 år gamle Malala Yousafzai skutt av Taliban-tilhengere etter at hun hadde skrevet en anonym dagbok for BBC hvor hun var kritisk til livet under Taliban. Hun forsvarte også jenters rett til utdaninng.

I 2013 ble Malala tildelt Sakharovprisen, som deles ut av Europaparlementet til mennesker eller organisasjoner som kjemper for menneskerettigheter. I 2014 mottok hun Nobles fredspris, og ble samtidig både tidenes yngste samt Pakistans første fredprisvinner.

I desember 2014 opplevde Pakistan det verste terrorangrepet landets historie, da 132 barn og ni lærere ble drept i et Taliban-angrep. Pakistan gjeninnførte dødsstraff i terrorsaker etter angrepet mot skolen i Peshawar.

Mange mener at denne avgjørelsen er et skritt i feil retning for Pakistan, og Norge er blant landene som har bedt Pakistan om å stanse bruken av dødsstraff.

Pakistan obama og afghanske presidentenPakistans internasjonale posisjon fikk et vendepunkt etter angrepene 11. september 2001. Pakistan vendte seg imot Taliban-regimet i Afghanistan, og befant seg plutselig i fronten av krigen mot terror.

Dermed ble de raskt en av USAs allierte – et forhold som på ingen måte har vært rosenrødt. Samarbeidet omtales som et fornuftekteskap, hvor Pakistan får økonomisk støtte fra USA for å tilby dem et trygt fotfeste og en vei inn i Afghanistan gjennom nordvest-Pakistan. Forholdet er imidlertid alt annet enn tillitsbasert.

Den pakistanske regjeringen benektet ved flere anledninger, overfor både amerikanske og afghanske myndigheter, at ledere fra al-Qaida og Taliban befant seg i grenseområdene. De nektet også for at den pakistanske etterretningstjenesten, ISI, hadde noen som helst kobling til disse terrororganisasjonene.

Da USA i april 2011 gjennomførte “Operasjon Geronimo” – som ledet til Osama Bin Ladens død – midt i hjertet av Pakistans militære anlegg i Abbottabad, nådde forholdet mellom Pakistan og USA et bristepunkt.

Stoler ikke på hverandre

– Vi jobber sammen, men likevel stoler vi ikke på hverandre. Vi må ha mer tillit til hverandre, sa Pakistans statsminister i desember 2011, Yousef Raza Gilani, i et intervju med BBC.

Foranledningen til presidentens uttalelse var NATOs angrep på en pakistansk grensepost. 24 pakistanske soldater mistet livet idet som blir beskrevet som en feilbombing.

Både USA og NATO gikk ut og beklaget på det dypeste, og lovet Pakistan å sette i gang en umiddelbar granskning. I granskningsrapporten mente imidlertid amerikanerne at Pakistan hadde delt skyld i at NATO drepte regjeringsstyrker, og ikke opprørere.

Pakistan anklaget etterforskerne for flere faktafail, og mente at NATO burde ha involvert pakistanske styrker i sine operasjoner i grenseområdene mellom Pakistan og Afghanistan. Angrepet satte sinnene i kok blant den pakistanske befolkningen.

– Vi burde gjøre slutt på vårt vennskap med Amerika. Det er bedre å være USAs fiende enn å være dets venn. USA er ikke venn med noen, uttalte arbeideren Sameer Baluch til VG, da han deltok i demonstrasjonen i Karachi i kjølvannet av angrepet.

Dødelige droneangrep skaper debatt

USAs bruk av droner på pakistansk jord er et veldig aktuelt tema. Helt siden 2004 har amerikanerne angrepet ulike mål i Pakistan. Angrepsdroner anses som et effektivt virkemiddel hvor risikoen angivelig skal være mindre for sivile tap.

Kritikerne er imidlertid uenige, og mener at droneangrep skaper flere terrorister enn de dreper. Det er også mange som er av den oppfatning at droneangrep på langt nær er så presise som det blir hevdet.

– Når det gjelder droner, har vi sagt klart ifra. Vi vil ha slutt på disse droneangrepene, sier Pakistans utenriksminister Hina Rabbani Khar, ifølge VG.

Pakistans største hovedproblem i det politiske bildet i dag er landets manglende kontroll over områdene i nordvest. Forskjellige stammehøvdinger kontrollerer grensene mot Afghanistan og Himalaya, og spesielt tilhengere av Taliban og al-Qaida har mye makt. Urolighetene i nordvest gjør Pakistan til en viktig i brikke i kampen mot terrorisme.

Konfliken med India

Det er ikke bare forholdet til Afghanistan, Bangladesh og USA som er komplisert. Pakistan har vært involvert i kriger og uenigheter med India helt siden delingen i august 1947.

Den dag i dag er det Kashmir-konflikten som er hovedårsaken til dagens rivalisering mellom India og Pakistan. Bombeaksjoner mot regjeringsbygg og kidnappinger av utlendinger har ikke vært uvanlig i det vakre fjellområdet.

Det er fjellene og naturressursene som gjør Kashmir så attraktivt. Flere av de store elvene i både Pakistan og India har sitt utspring i Kashmir, og kontroll over vannressursene er viktig for både India og Pakistan.

Begge landene mener selv at de har krav på hele Kashmir. De betrakter motparten som en okkupasjonsmakt, og begge avviser muligheten for å gi regionen status som selvstendig stat. Store deler av befolkningen i indisk-kontrollerte deler er muslimer.

Religionens påvirkning

Pakistan er et land med etnisk og språklig mangfold. Likevel er 97 prosent av alle pakistanere muslimer. De fleste er sunnimuslimer, mens 15-20 prosent er sjiamuslimer. Det er også en liten andel kristne og hinduer i landet. En liten gruppe av muslimene er tilhengere av ahmadiyya. De har ofte vært utsatt for undertrykkelse fordi deres fortolkning av islam på enkelte punkter er i strid med den klassiske sunniislamske tradisjon.

Pakistan er det eneste landet i den islamske verden som er etablert som følge av islam, og islam har en særdeles sentral plassering i landets politiske liv. I 1978 innførte general Muhammad Zia-ul-Haq elementer av sharialovgivning.

Foto: Pete SouzaInnbyggernavn: Pakistaner, pakistansk

Hovedstad: Islamabad

Areal: 803 940 km2 (rangert som nr 35)

Befolkning: 177 275 594 (rangert som nr 6)

HDI: 0,537 (rangert som nr 146)

Styreform: Islamsk republikk

President: Mamnoon Hussain