Tror Frankrikes ledere frykter egne medier

Åse Marit Befring er stasjonert i Brussel for å dekke det som skjer i Vest-Europa. Befring er godt kjent med hvordan franske medier opererer. Hun tror terskelen for å publisere støtende materiale er blitt høyere, og at de som styrer i landet frykter mediene i større grad enn tidligere.

– Det ligger nok en frykt for mediene i det franske samfunnet. Det fører til at mediene til en viss grad holdes på avstand, og at terskelen for å få eliten i tale er mye større enn i Norge, sier Befring.

Bedre på å dekke ekstremisme

Befring sier det er likheter mellom fransk og norsk presse, men at det også finnes store forskjeller.

– Fransk presse er mye mer opptatt av faktanyheter, og referer fra politiske debatter i større grad enn vi gjør i Norge. Samtidig har de en bredere dekning av saker om ekstremisme og alle fremmedkrigere som reiser til Irak og Syria. De har flere fakta, og de er mindre opphengt i enkelthistorier enn vi er, sier Befring.

Hun mener det er større mangfold i fransk presse enn det er i den norske.

– Artiklene i Le Monde har blitt kortere, men tabloidiseringen av mediene har ikke hatt like stor gjennomslagskraft i Frankrike som mange andre steder i verden, sier Befring.lemonde.jpgLe Monde og Le Figaro er Befrings franske favorittaviser. Foto: Javier Micora

 Le Monde er Befrings personlige favoritt:

– Jeg leser først og fremst Le Monde og Le Figaro, men også Le Parisien og 20 minutes. For meg er det viktigste å få en god nyhetsoversikt, sier Befring.

Påkjenning å dekke terrorangrepet

Omgitt av hylende sirener og fortvilte mennesker sto Åse Marit Befring klar for å rapportere om grusomhetene mot Charlie Hebdo-redaksjonen på NRK Dagsrevyen. Onsdag 7. januar begynte som en helt vanlig dag for den erfarne utenrikskorrespondenten, i ettertid sier hun at det var en av de mest krevende dagene i hennes yrkesliv.

– I løpet av mitt opphold i Frankrike, er det helt klart dekningen av Charlie Hebdo som har gjort størst inntrykk på meg. Det var fantastisk å se hvordan folk sto opp for ytringsfriheten.

Befring forteller at det var sterkt å se hvordan folket reiste seg mot terroren.

aseviggo.pngÅse Marit Befring rapporterte direkte til Viggo Johansen på Dagsrevyen 7. januar i år. Foto: NRK– Folk på krykker, i rullestol, ungdommer og familier, muslimer og jøder marsjerte fra Republikkplassen til Nasjonalplassen. Umiddelbart etter drapene sto også de første studentene med plakater i hånd hvor de hadde skrevet “Je suis Charlie”.

Befring var også til stede på den første markeringen, samme kveld som avisen ble angrepet.

– Stemningen på Republikkplassen den første kvelden da presseforbundet arrangerte en markering, var spesiell. De la ned penner på bakken og hadde svarte sørgebind på statuen på plassen.

Befring har også opplevd andre oppdrag som svært krevende i løpet av sin tid som NRKs Europa-korrespondent.

– Å møte flyktninger i Calais gjorde inntrykk. De lever på gata og i et nedlagt fabrikkomårde, mens de forsøker å komme seg usett over til England via et vogntog. Mange av dem er krigsflyktninger, noen har fått avslag om asyl i Norge og andre land, og de vandrer nå rundt i Europa på leting etter et trygt og verdig liv. Slike møter gjør inntrykk, sier Befring.charliehe.jpgBefring sier samlingen på Nasjonalplassen var sterk å være med på. Foto: Olivier Koppel/ Flickr

Mindre pressefrihet enn tidligere

I 2002 lå Frankrike på 11. plass på indeksen over pressefrihet i verden. I år har republikken gått ned til 38. plass. Denne listen ble ferdigstilt før angrepet på Charlie Hebdo, og følger av terroren er derfor ikke en medvirkende årsak til plasseringen. Befring tror ettervirkningene av karikaturstriden, som begynte i 2005, er en av grunnene til at pressefriheten i Frankrike er blitt mindre.

– Økt selvsensur i fransk presse grunnet karikaturstriden, er sannsynligvis en av de viktigste grunnene til fallet på listen, sier Befring.

Befring trekker også fram Frankrikes omfattende etteretningsvirksomhet som problematisk for pressefriheten.

– Senest denne uken reagerte Reportere uten grenser på at den franske nasjonalforsamlingen godkjente en slags svart boks som skal samle elektroniske data fra internettkommunikasjon. Det gir dem mulighet til å overvåke kommunikasjon via tekstmeldinger. Reportere uten grenser mener det vil være et nytt slag mot kildebeskyttelse, og at det vil ramme journalistikken, sier Befring.

Les mer om den nye loven som gir den franske etteretningstjenesten tilgang til å overvåke telefoner og email her.

SE VIDEO HER FRA MARKERINGEN I PARIS, ETTER ANGREPET PÅ CHARLIE HEBDO:

Videoen av laget av Clément Lefer/CC-lisens.