Tvinger utenlandske eiere ut av russiske medier

Den nye loven gjør at utenlandske eiere må selge seg helt eller delvis ut av sine eierskap. Tidligere har utenlandske investorer kunnet eie opptil 50 prosent av alle typer radio- eller TV-stasjoner, men nå kan de kun eie 20 prosent. Loven vil gjelde alle type medier, og vil tre i kraft 1. januar 2016.

Frykter at mediehus legges ned

Leder for den internasjonale delen av det russiske journalistforbundet, Timur Shafir, mener den nye loven vil ha mye å si for mediene i Russland.

shafir.jpgLeder for den internasjonale delen i journalistforbundet i Russland. Foto: Privat. Gjengitt med tillatelse– Loven fordrer at utenlandske eiere må finne russere som kan ta over. De blir nødt til å selge seg ut. Det gjør at eierskapet flyttes fra det internasjonale til det nasjonale i større grad, men med privat eierskap vil det fortsatt være mulig å stille seg kritisk til myndighetene og Putin, sier han.

Shafir, som er opptatt av journalistenes rettigheter og vilkår, frykter at enkelte mediehus blir nødt til å legge ned, dersom ingen nye eiere tar over.

– Det vil igjen føre til at journalister mister sin arbeidsplass. Vi jobber for journalistene, men i slike saker er det ikke mye vi kan gjøre, sier han.

Shafir vil likevel ikke ta et standpunkt til spørsmålet om han er for eller mot den nye loven.

– Om det vil ha noe å si for journalistene umiddelbart, er vanskelig å si. Men dersom det viser seg å være negativt for journalistene og deres arbeidsvilkår, så er vi i journalistforbundet helt klart i mot den nye loven, sier han.

– Helt normal lov

Bjorn_Nistad2150.jpgBjørn Ditlef Nistad, tidligere førstelektor ved Universitet i Oslo med doktorgrad i russisk idéhistorie, mener det ikke er noe oppsiktsvekkende ved innføringen av en slik lov.

– Vestlige land jobber for et regimeskifte i Russland ved å lage overskrifter av mulig valgfusk og så videre. Det er naturlig at Putin ønsker lite innflytelse fra vesten gjennom mediene, sier han.

Nistad sier videre at dette er en helt vanlig type lov som de fleste land har. Han får støtte av Andrey Kulikov, pressetalsmann ved den russiske ambassaden i Oslo.

– Jeg ser ingen problemer ved denne loven. Dette er vanlig internasjonal praksis som du også finner i land som USA, Frankrike, Canada. Ville det være riktig å kalle et mediehus for russisk dersom 80 prosent av eierskapet ligger i utlandet? spør Kulikov.

Selger til likesinnede

Vedomosti er en av Russlands største finansaviser, og har tidligere hatt tre utenlandske eiere. Hver av dem har eid en tredel av finansavisen. En av eierne, finske Sanoma, solgte seg ut i slutten av april. I en pressemelding skriver Sanoma at salget var planlagt allerede i 2013, altså før loven ble vedtatt.

Årsaken til salget er omstrukturering og en ny strategi i selskapet. Den nye loven ville sørget for at de uansett måtte selge seg helt eller delvis ut av avisen i nær fremtid.

– Vi er sikre på at avisen er i gode hender og at den vil fortsette å utvikle seg som en av Russlands ledende mediehus, uttalte presidenten i Sanoma, Harri-Pekka Kaukonen, i den samme pressemeldingen.

Financial Times Group og Dow Jones eier de resterende andelene i Vedomosti. De har foreløpig ikke gått ut i media og annonsert fremtidige salg.