Forverret pressesituasjon i Honduras

Etter militærkuppet i 2009 har Honduras blitt regnet som et av verdens farligste land for journalister.
Mandag, 9 mai, 2016 - 15:21

– I løpet av mine 15 år som direktør for Radio Progreso har situasjonen for journalister forverret seg betraktelig, sier medieaktivisten Ismael Moreno, bedre kjent som Padre Melo.

I 2014 og 2015 ble henholdsvis fem og seks journalister og medieansatte drept i Honduras, ifølge en rapport fra Den internasjonale journalistforeningen. Mellom 1990 og 2015 er totalt 39 journalister blitt drept i landet.

Så langt i år er ingen journalister drept i Honduras, men nylig ble journalist Felix Molina forsøkt myrdet etter at han gikk ut med navn på politikere og folk fra militæret som kan ha stått bak drapet på den kjente miljøforkjemperen Berta Cáceres.

Opplever trusler og overgrep

Journalister i Honduras opplever ofte trusler og overgrep. Det har også forekommet trakassering mot flere kringkastingsstasjoner i form av blokkerte sendinger og stengt strømtilførsel, melder BBC.

En rapport skrevet av The International Mission sier at det ikke har vært mulig å finne ut hvem som stod bak disse angrepene.

Landets president, Juan Orlando Hernandez, kommer med jevne mellomrom med verbale angrep mot mediene. Han er dermed med på å gjøre tilværelsen vanskelig og farlig for journalister, skriver Reportere uten grenser.

Benedicte Bull Benedicte Bull sier at volden mot journalister har økt i takt med kriminaliteten i landet. Foto: Anja Bergersen.Risikerer å bli drept

Benedicte Bull er leder for Norsk Nettverk for Latin-Amerika-forskning, og hun mener pressens kår er blitt verre i Honduras de siste fem årene.

Hun peker på tre faktorer som begrenser ytringsfriheten; konsentrerte eierstrukturer, statens politikk og den organiserte kriminaliteten.

Honduras preges nemlig av mye kriminalitet og vold, og landet har en av de høyeste drapsratene i verden. Bull forteller at dette gjør at det er vanskelig å vite om journalister blir drept på grunn av jobben sin eller av andre grunner.

– Det er enkelt å få det til å se ut som om et drap har med organisert kriminalitet å gjøre. Både staten og private selskapers vold har økt fordi de kan skylde på kriminalitet, sier Bull.

Mens kritiske nyhetsjournalister lever farlig, føler sportsjournalistene seg trygge.

– Så lenge vi har dekning for de argumentene vi bruker og er grundige med kildekritikk, står vi helt fritt. Vi har stor frihet når det er snakk om idrett her, sier Carlos Rodriguez, som er fotballjournalist i sportsavisen Deportivo Diez.

Mediene eies av eliten

Benedicte Bull forteller at mediene i Honduras er eid av personer med høye stillinger innenfor næringslivet, bank- og industrisektoren og politikken.

Journalist i Radio Progreso, Jennifer Avila, bekrefter at mediene i landet styres av eliten, men ønsker ikke å navngi disse på bakgrunn av sin egen sikkerhet.

– Likevel er det viktig for befolkningen at de får vite at systemet styres av mektige aktørers interesser, sier hun.

En rapport fra 2009 viser at det i hovedsak er seks familier som eier mediene i landet.

En av disse er politikeren Jamie Rosenthal, som er eier av en av de største papiravisene i Honduras, El Tiempo.

Nettavisen E&N melder at familiens hjem og bankkonti nå er kontrollert av de honduranske myndighetene, etter at en amerikansk etterforskning avdekket at de var innblandet i svindel og hvitvasking av penger.

Lover mot ytringsfrihet

I 2005 innførte staten en lov mot krenkelser og fornærmelser for ikke å straffe kritikk rettet mot offentlige tjenestemenn og myndighetspersoner.

Freedom House skriver at loven ved flere tilfeller blir brukt til å straffe journalister som skriver om sensitive temaer som korrupsjon i regjeringen, narkotikahandel og misbruk av menneskerettighetene. Dette er en av grunnene til at journalister ofte sensurerer sitt eget arbeid, skriver BBC.

11. desember 2015 mistet Julio Ernesto Alvarado retten til å jobbe som journalist etter at han ble dømt til 16 måneders fengsel for å ha avslørt at en rektor fusket med karakterene til elevene.

Farlig yrkeÅ jobbe som journalist kan være veldig farlig i Honduras. Foto: PrivatRadio som hovedmedium 

Radio er den viktigste nyhetskilden i Honduras. Mens bare 40 000 innbyggere har tilgang til internett, og omtrent 600 000 eier en TV, finnes det nesten 2,5 millioner radioer i landet.

Honduras har elleve TV-stasjoner, seks store aviser og 306 radiostasjoner, ifølge pressreference.com.

Fattigdom og ekstrem fattigdom kan være grunnene til at radio er så stort sammenlignet med de andre mediene. Over 60 prosent av befolkningen lever i fattigdom, og 40 prosent av dem igjen lever i ekstrem fattigdom, ifølge Amnesty International.

Ifølge The World Factbook og UNESCOs rapport om analfabetisme kan 88,6 prosent av kvinner og 88,4 prosent av menn over 15 år lese og skrive.

Sammenlignet med nabolandene Guatemala, El Salvador og Nicaragua er dette relativt bra.

Et land med lite pressefrihet

Freedom House mener at Honduras er et land uten fri presse. På en skala over pressefrihet fra 0 til 100, der 0 er best og 100 er verst, har Honduras en score på 67. Til sammenligning har Norge en score på 9.

I verdenssammenheng ligger Honduras ifølge Reportere uten grenser på 137. plass over land i verden med størst pressefrihet.

I motsetning til statistikkene til Freedom House viser tallene fra Reportere uten grenser en negativ utvikling fra i fjor, og Honduras har i 2016 falt fem plasser på listen.