NRK-journalist ble skremt i Iran

I NRK-serien Line jorda rundt reiste Line Elvsåshagen jorda rundt uten penger. Hun brukte sosiale medier for å komme i kontakt med folk hun kunne overnatte hos. Det ble vanskelig da hun kom til Iran.

– Jeg måtte sove på hotell, og fikk ikke lov til å overnatte hos andre. De skjønte ikke prosjektet, og de forsto ikke at jeg skulle bo hjemme hos noen. Det var plutselig ikke lov, forteller Elvsåshagen.

Sammen med sin prosjektleder var hun i to møter med den iranske ambassaden før reisen. Ambassaden fikk innsyn i all dokumentasjon for at de skulle forstå prosjektet. Da Elvåshagen dro fra Norge, hadde hun visum til alle landene hun skulle besøke, utenom Iran. Hun bestemte seg for å ha is i magen, og til slutt fikk hun svar.

– Det var en hasteprosses hvor vi plutselig fikk visum til Iran samme dag som flyet gikk. De hadde holdt oss lenge på pinebenken, forteller Elvsåshagen.

Måtte ha med tolk

Man må møte et slags mediebyrå når man reiser som journalist til Iran. I praksis betyr det at en person fra myndighetene er med deg overalt.

– Vi hadde en tolk fra dette mediebyrået som hjalp oss, samtidig som han rapporterte inn alt til myndighetene. Det opplevdes veldig rart, fordi han var ganske hyggelig. Samtidig så visste vi at uansett hva jeg sa til hvem så rapporterte han det videre, sier hun.

Elvsåshagen forteller at tolken av og til var praktisk å ha med, og at ambassaden sørget for egen sjåfør. Samtidig overvåket tolken alt de gjorde, og ambassaden krevde kontaktinformasjon til alle de ønsket å møte i Iran. Det gjorde det vanskelig å møte folk.

– De første dagene fikk vi ikke møtt noen av de casene vi hadde lyst til å møte. Flere av dem ble utrolig redde fordi myndighetene ringte og avhørte dem. Vi hadde en avtale om å møte et metal-band. De ble ringt av iranske myndigheter og avhørt over telefon, så da turte de ikke å møte oss likevel, forteller hun.

Se Line Elvsåshagen fortelle om hvordan hun opplevde Iran:

Video med tillatelse fra NRK.

Ble skremt

Iranske myndigheter stilte mange spørsmål ved prosjektet. NRK-journalisten opplevde kontrollen myndighetene utøvde som skremmende.

– Jeg var livredd. Det var en bisarr følelse. Både fotografen og jeg ble paranoide. Vi begynte å tenke at vi ikke kunne diskutere ting over SMS med Norge, fordi myndighetene overvåket oss og at tolken egentlig snakket norsk. De hadde skremt oss så veldig. Da vi i tillegg så hvor redde casene våre ble, ble vi også ganske stressa, sier Elvsåshagen.

Elvsåshagen forteller at hun var redd for seg selv som reporter, men også for intervjuobjektene sine.

– Jeg visste at jeg som journalist kom til å klare meg for jeg kunne bare dra hjem, men jeg var ganske nervøs for de som bodde der som ikke kunne dra noe annet sted. Jeg ble derfor veldig redd for hvilke spørsmål jeg stilte til intervjuobjektene våre, fordi jeg var redd for å sette dem i en kinkig posisjon etter at vi hadde dratt fra Iran, forteller hun.

Blant annet møtte hun en norsk jente og hennes afghanske kjæreste, sammen med tolken fra myndighetene.

– De fortalte mye om hvordan det var å bo i Iran. De sa ting som at alle drikker alkohol og at folk danser. Begge deler er forbudt i Iran. Da satt tolken der, og jeg var kjemperedd i etterkant av intervjuet og følte at jeg hadde fått dem til å si masse de egentlig kan få trøbbel for etterpå, sier hun.

– Trist for iranere

Myndighetene lot Elvsåshagen overnatte hos en norsk-iraner den siste natten. Det fikk hun gjøre uten tolken.

– De var ganske strenge de første dagene, men etter hvert løsnet de litt på grepet. Jeg er blitt fortalt i ettertid, av korrespondenter i NRK, at det er en vanlig skremselstaktikk fra iranske myndigheter, forteller hun.

Hun forteller at menneskene hun møtte i Iran var utrolig hyggelige, og at det er synd at myndighetene utøver så stor kontroll over innbyggerene sine.

– Jeg blir ganske trist på vegne av menneskene som bor i Iran. Kontrasten mellom det livet det iranske folk lever hjemme hos seg selv, og det livet de kan leve i offentligheten er så enormt stor. Jeg møtte jenter som ikke hadde på seg hijab og som talte helt fritt om iranske myndigheter, men så fort de gikk ut på gata, måtte de dekke seg til, sier Elvsåshagen.

Hun mener det er trist at det er så vanskelig å reise til Iran som turist fordi Iran har så mye fint å by på.

– Det er helt fantastiske strandområder, og enkelte steder er så frodige at de minner om Norge. Det får man aldri vite, fordi det er så lukket. Det synes jeg er veldig trist, avslutter Elvsåshagen.

Vi har forsøkt å få en kommentar fra den iranske ambassade til denne saken. Det har ikke vært mulig.