Preget av fattigdom og korrupsjon

Tanzania skulle bli et flaggskip for afrikansk sosialisme, men endte med skakkjørt økonomi.
Mandag, 9 mai, 2016 - 15:51

I dag kjemper president Magufuli mot korrupsjon, men veien frem til et velfungerende demokrati er fortsatt lang.

Tanzania er en republikk, med en president som er statsoverhode, regjeringssjef og øverstkommanderende for landets væpnede styrker. Presidenten og nasjonalforsamlingen velges hvert femte år, og presidenten utnevner statsministeren.

I dag er både presidenten og statsministeren fra partiet Chama Cha Mapinduzi (CCM), Revolusjonspartiet. Partiet har flertall i nasjonalforsamlingen. I nasjonalforsamlingen er det krav om at hvert parti må ha minst 30 prosent kvinnelige representanter.

120 folkeslag

I 2014 var det 51 millioner innbyggere i Tanzania, og litt over en fjerdedel av befolkningen bor i byer. Tanzanianere tilhører over 120 ulike folkegrupper. Likevel har ikke etniske konflikter vært et stort problem i landet. Noen knytter det til at Julius Nyere tvang folk til å flytte på seg da han skapte såkalte ujamaa-landsbyer rundt i landet.

Den største religionen på fastlands-Tanzania er kristendom, mens på øya Zanzibar er mer enn 95 prosent muslimer.

KilimanjaroAfrikas høyeste fjell, Kilimanjaro, er en av severdighetene som trekker mange turister til Tanzania. FOTO: Mitchpa1984/Flickr

Sammensatt av to kolonier

Siden Vasco Da Gama kom til det som i dag er Tanzanias kyst i 1498, har deler av landet vært kolonier underlagt Tyskland, Storbritannia, Belgia og Sør-Afrika.

Zanzibar ble en britisk koloni i 1884, og fastlandet i Tanzania, som da het Tanganyika, ble underlagt britene i 1919. Tanzania ble selvstendig i 1961.

Siden 1960-tallet har Tanzania bestått av en union mellom regionene Tanganyika og Zanzibar. Øya Zanzibar har delvis indre selvstyre, med egen president og nasjonalforsamling. Valget i Zanzibar holdes samtidig som valget på fastlandet.

Ville gjøre Tanzania sosialistisk

Partiet Tanganyika African National Union (TANU) ble stiftet i 1954 av Julius Nyerere, som på den tiden var lærer. Partiet vant de første valgene landet holdt, i perioden 1958-1960, før landet ble selvstendig.

Zanzibar ble selvstendig i 1963. Araberne var en minoritet på Zanzibar som hadde hatt makten siden øya var underlagt Oman. I 1964 brøt det ut revolusjon. Det daværende arabiske styret ble avsatt og lederen for partiet Afro-Shirazi, Abeid Karume, dannet regjering.

Lederne for Tanganyika og Zanzibar, Karume og Nyerere, ble i 1964 enige om å gå inn i union med Nyerere som president.

Han gjorde landet til en ettpartistat, og innførte et sosialistisk system inspirert av Karl Marx. TANU var det eneste tillatte partiet. I 1977 slo partiet seg sammen med Afro-Shirazi og ble partiet som nå er kjent som CCM. Dette partiet har dominert tanzaniansk politikk siden. Nyerere ble gjenvalgt til han gikk av i 1985, og ettpartisystemet besto til 1992.

Inspirert av storfamilien

I Nyereres regjeringstid var Tanzania stabilt. Under ettpartistaten hans så landet lite til politiske opptøyer, og det var ingen borgerkrig. Han innførte et sosialistisk system basert på små lokalsamfunn.

I 1967 innførte Nyereres parti Arusha-erklæringen, et omfattende sosialistisk program for landet. Banker og næringsliv skulle underlegges staten, og sosial- og helsesektoren skulle utbygges.Mercado de Arusha i TanzaniaHer kan man se et kjent marked i Tanzania. Foto: Feans/Flickr

I stedet for en ovenfra-og-ned-sosialisme som var Sovjetunionens modell, var Nyerere inspirert av storfamilien. Såkalte ujamaa-landsbyer ble opprettet, og folk ble oppmuntret til å flytte sammen i landsbyer der skoler og medisiner var mer tilgjengelige, og hvor man skulle arbeide sammen på felles jorder.

Gjennomføringen av ujamaa-systemet skjedde veldig fort, og ofte under tvang. Folk ble tvunget til å flytte til ujamaa-landsbyer som ofte hadde lite gunstige ressurser. Det kan ha vært grunner til at programmet resulterte i lavere jordbrukproduksjon og store sosiale problemer.

Ettpartistaten oppheves

Ettpartistaten ble opphevet i 1992. Ved valget høsten 1995 deltok flere partier, et av dem var opposisjonspartiet Civic United Front (CUF). Partiet Nyerere tidligere representerte, Revolusjonspartiet CCM, fikk flertall ved valget, men spesielt på Zanzibar var gjorde CUF et svært godt valg.

CCM sitter fremdeles med flertall i nasjonalforsamlingen. Det har stadig vært uro mellom tilhengerne av CUF og CCM, og i 2005 var det voldelige sammenstøt på Zanzibar før valget.

Et spørsmål som først kom opp på 1990-tallet var hvorvidt Zanzibar skulle bli selvstendig. CCM var for union, mens CUF ville ha mer selvstendighet. Zanzibar mener de får for lite av utviklingshjelpen landet mottar.

I tillegg er det bekymring for at de religiøse forskjellene kan skape splittelse mellom Zanzibar og fastlands-Tanzania. Mens et stort flertall på Zanzibar er muslimer, er kristendom den største religionen på fastlandet.

Bulldoseren John Magufuli

Nåværende president i Tanzania John Magufuli fra partiet CCM ble kalt bulldoseren før han ble valgt. Kallenavnet kom av at han i ulike ministerstillinger har vist at han er fokusert og resultatorientert.MagufuliTanzanias president Dr John Pombe Joseph Magufuli. Foto: Issa Michuzi/Flickr

Magufuli ble først valgt inn i nasjonforsamlingen i 1995, og han har hatt flere posisjoner som statsråd. Kampanjen hans var rettet mot å bekjempe korrupsjon, kutte unødvendige utgifter og forbedre tilgangen til sosiale tjenester.

Magufuli ble valgt som representant for CCM. Likevel har han en egen ideologi som skiller seg fra partiet, og den svenske nettavisen Yle skriver at han underspilte sin tilhørighet til partiet allerede i valgkampen.

I tiden etter valget har Magufuli kuttet drastisk i budsjetter for overflødige feiringer og markeringer. Han avla et uanmeldt besøk på et av landets største sykehus, og sparket sykehusets styre da han fant pasienter sovende på gulvet.

Etter å ha gjennomført slike tiltak ble Magufuli veldig populær blant folket. Han ble et symbol på en afrikansk leder som klarte å gjennomføre forandringer, og hashtaggen #WhatWouldMagufuliDo trendet på sosiale medier.

Ifølge avisen The Citizen støttet et stort flertall av befolkningen fremdeles presidenten i mai 2016. Hans sterke angrep på korrupsjon har gitt ham respekt hos folket.

newsstandI denne boden selges Tanzanianske aviser. FOTO: Hamid Ihlebæk Barakat

Pressefriheten kan stå i fare

Til tross for å være en populær president som tilsynelatende får ting gjort, har Magufulis styre også negative sider.

I januar ble den privateide avisen Mawio stengt permanent, og to av avisens redaktører ble midlertidig arrestert. Avisen hadde dekket den politiske krisen etter at valget på Zanzibar ble annulert i oktober. Valgresultatene ble annulert etter at kandidaten for opposisjonspartiet CUF erklærte seg som vinner før resultatene ble annonsert.

Begrunnelsen for å stenge avisen var at avisen oppfordret til vold, og ble begrunnet i henhold til en medielov fra 1976. Ifølge Reportere uten grenser skjedde lignende hendelser for to år siden, da to aviser ble stengt for å ha publisert “fiendtlige artikler”.

Fattigdom og økonomisk vekst

Tanzania er et svært fattig land, og landets brutto nasjonalprodukt er rangert som nummer 200 i verden. Likevel har landet opplevd en økonomisk vekst siden år 2000, mye grunnet sterk gullproduksjon og turisme.

JordbrukJordbruk er en av Tanzanias viktigste næringer. Foto: Oxfam East Africa/FlickrLandbruk er den sterkeste næringen, og står for 25 prosent av BNP. 80 prosent av befolkningen arbeider innen landbruk.

Ellers er turisme viktig for økonomien, og landet har flere naturreservater som er populære blant safariturister. Afrikas høyeste fjell, Kilimanjaro, ligger i Tanzania. I landets gruver utvinnes blant annet gull, diamanter og jern.

Tanzania får støtte fra ulike utviklingspartnere for å bygge en velfungerende økonomisk infrastruktur. Tanzania har vært et av de viktigste landene for norsk utviklingssamarbeid gjennom flere tiår, skriver Norad. De viktigste områdene for satsning i norsk bistand i Tanzania er miljø og energi, helse og sosial sektor, økonomisk utvikling, styresett og utdanning.

I 2012 levde 28 prosent av innbyggerne under fattigdomsgrensen. Bare 15 prosent av landets befolkning har tilgang til strøm. Samtidig er det få som har tilgang på innlagt vann og gode sanitærforhold.

Kort fortalt

Her kan du se Tanzanias nyere historie fremstilt i korte trekk.

Øvrig kilde: SNL