Skutt for ytringsfriheten

Datoen er 11. oktober 1993. Sjef i Aschehoug, William Nygaard, gjør seg klar for trening før jobb. Han er på vei ut i bilen sin, som står parkert utenfor hjemmet i Dagaliveien på Holmenkollen. Kvelden før har sønnen lånt bilen, og til hans store forargelse oppdager Nygaard at venstre fordekk er punktert.

– Jeg hadde tenkt å trene en dårlig rygg før jeg gikk på jobb. Så så jeg at bilen var punktert, og jeg kom sikkert med et lite banneord vil jeg tro, forteller han.

Det han ikke ser er at dekket er skåret opp med kniv.

Nygaard slår fra seg tanken om å rekke trening før jobb. Istedenfor å skifte dekket selv bestemmer han seg for å ringe Falcken. Han går til bilens høyre side for å finne telefonnummeret. Mens han står der treffer tre skudd fra en grovkalibret revolver Nygaard i ryggen. Kulene ekspanderer til dobbel størrelse idét de treffer. En av kulene går rett gjennom ham, mens de to andre blir sittende igjen i kroppen.

– Så kom altså disse skuddene i tur og orden, og jeg havnet nedi en grøft. Men jeg overlevde jo, sier Nygaard.

Internasjonal oppmerksomhet

Gjerningsmannen ble aldri tatt, men man regner med at skuddene falt som en følge av den iranske statslederen Ayatollah Khomeinis fatwa. Nygaard og Aschehoug hadde publisert Salman Rushdies «Sataniske vers». For første gang siden andre verdenskrig har en nordmann blitt skutt for å beskytte ytringsfriheten, og med ett har Norge opplevd det første islamistiske terrorangrepet på norsk jord – noensinne.

Nygaard forteller at hendelsen ble en stor internasjonal sak.

– Saken fikk mye oppmerksomhet. Det å satse økonomisk i Iran den gangen ble betent, og var ganske mislykket. Det er helt klart at Iran ble ganske isolert, sier han.

Store opptøyer

Året er 1988, og i India går det rykter om at den indisk-engelske forfatteren Salman Rushdie skal gi ut en bok som harselerer med islam. Den heter «Sataniske vers».

– Boken hadde humor. Det var en harselering i fiksjons form, forteller William Nygaard.

Boken blir raskt stemplet som blasfemisk av mange muslimer, og den forbys i flere land.

– “Sataniske vers” gikk inn i religionen som problemstilling, og på det tidspunktet var Islam som tema lite behandlet litterært, sier Nygaard.

I 1989 lyser Irans leder Ayatollah Ruhollah Khomeini boken i bann. Han utsteder en fatwa som krever forfatteren Rushdie, i tillegg til utgivere og oversettere over Salman RushdieSalman Rushdie er forfatteren av Sataniske vers. Foto: David Shankbone/Flickrhele verden, døde. Fatwaen fører til at forfatteren Rushdie må gå under jorden.

Til tross for enorme protester over hele verden blir boken etter hvert gitt ut i de fleste land. William Nygaard var selv aldri i tvil om å gi den ut.

– Vi i Aschehoug hadde vært forleggere for Salman Rushdie helt fra hans debut. Det er en tradisjon for at du er lojal når du er en forfatters forlegger, sier Nygaard.

– Vi var veldig bestemt på at vi måtte stå løpet ut, forteller han.

Norge fremskyndet utgivelsen

William Nygaard satt selv i et møte da han fikk vite om fatwaen.

– Jeg ble kalt ut fordi Dagbladet ringte. Journalisten sa “Er du klar over at du har fått en dødsdom?”. Og ja, det var jeg jo ikke klar over, sier han.

Hvordan reagerer man på noe sånt?

– Nei altså, jeg sa som sant var, at dette kan vi ikke bry oss om, dette får bare komme. Boken skal selvfølgelig ut. Det var, av en eller annen grunn, min spontane reaksjon, forteller han.

– Samme kveld ble jeg oppsøkt av en journalist fra Dagbladet. De tok et bilde av meg med den engelske utgaven av boken, og neste morgen hadde de en forside hvor det stod «dødsdømt», sammen med et bilde av meg med boka under armen, sier Nygaard.

Odd Isungset har skrevet bok om attentatforsøket på William Nygaard. Han forteller at Aschehoug svarte på de massive opptøyene mot boken, med å fremskynde utgivelsen.

– Den norske oversettelsen kom lenge før det som opprinnelig var planlagt. Aschehoug ga den ut i all hemmelighet og sørget for at den ble bragt ut til butikkene. Det var Aschehougs svar på det som skjedde, og det ble nok ansett som en provokasjon, sier han.

«Sataniske vers» ble etter hvert gitt ut i de fleste land, men Norge var det andre landet i hele verden som ga ut en oversatt versjon.

Rushdie besøkte Norge

I 1992 hadde ikke Salman Rushdie vist seg for offentligheten på flere år. Samme år ble han invitert som overraskelsesgjest til et arrangement på muséet Louisiana i København. William Nygaard hentet selv Rushdie på flyplassen.

– Han vandret fritt rundt på flyplassen, og han hadde ikke vandret fritt rundt på et par år. Det var underlig, minnes Nygaard.

Tilsvarende Rushdies besøk i København, arrangerte Norsk PEN og Aschehoug et arrangement i Oslo senere i 1992.

–  Det var i august, tenker jeg. Innkallingen lød på at Jan Otto Johansen og Kjartan Fløgstad skulle diskutere EU-valget i 1994, men den som dukket opp var Salman Rushdie, forteller Nygaard.

Dagen etter var Aschehougs tradisjonsrike hagefest. Mange trodde Rushdie hadde reist fra landet, mens han faktisk skulle dukke opp som overraskelsesgjest på festen.

– Festen startet i firetiden, og da klokken var nærmere fem var hagen full av femten hundre mennesker. Da tenkte vi at “nå er tiden inne”, og vi ba han komme. Han gikk ut på terassen, og det var som om havet delte seg. Der kom Salman Rushdie, sier Nygaard.

Kleveland ville ikke bli avbildet med Rushdie

Dagen før Aschehougs hagefest hadde det vært en hemmelig middag hvor både William Nygaard og Salman Rushdie var tilstede. Åse Kleveland stilte på middagen som representant for regjeringen.

– Åse Kleveland stilte riktignok opp som representant for regjeringen, men de skulle ikke bli avbildet sammen. Det var viktig for henne, forteller Nygaard.

Omstrid bildeBildene fra Aschehougs hagefest gikk verden rundt. Fra Venstre: Gudmund Hernes, Salman Rushdie og William Nygaard. Foto: Jan T. Espedal/AftenpostenSamtidig mente Nygaard at det var viktig at noen fra norske myndigheter stilte på et bilde sammen med Rushdie.

– Den gang var Gudmund Hernes helseminister. Jeg kjente ham godt, og sa at “Du, i all hemmelighet dukker Salman Rushdie opp på denne hagefesten. Det er viktig at du som regjeringsrepresentant uformelt kan stille opp og la deg avbilde sammen med ham, slik at dette motivet på vegne av ytringsfrihet og hans frihet kan gå verden over”. Og det gjorde han, forteller Nygaard.

Dermed ble både Gudmund Hernes, og William Nygaard selv, avbildet sammen med Rushdie under hagefesten. Bildene ble raskt kjent. Nygaard forteller blant annet at Aftenposten brukte bildene i lang tid.

– Det er klart at dette ble en veldig kjent sak i Iran. Hvem var det liksom som hadde gått mot Khomeinis vilje? Det var Aschehoug, og det var jeg, konstaterer han.

Fatwaen kan ikke trekkes

Nå er det 13 år siden William Nygaard ble skutt utenfor huset sitt. Attentatmannen er fortsatt ikke tatt, og fatwaen vil aldri bli trukket tilbake.

Kampanjen for Salman Rushdies frihet fortsatte i flere år etter at skuddene ble løsnet i Dagaliveien. Fatwaen kunne ikke trekkes tilbake fordi den var utstedt av en avdødd statsleder (Khomeini døde i 1989). Først i 1998 ble saken tatt opp i hovedforsamlingen i FN, hvor den iranske utenriksministeren erklærte ofisielt at fatwaen ikke lenger var aktuell politikk.

– Vi satt tilfeldigvis samlet den dagen i en konferanse på Voksenåsen i Oslo, og det var nesten litt antiklimaks fordi det hadde vært en spennende aktivitet, som ble kronet med seier, sier Nygaard.