– Verre for kurdiske journalister

– Forholdene mellom Tyrkia og kurderne har ikke vært så ille på 10-20 år, sier Hege Newth Nouri, generalsekretær i den norske avdelingen av ytringsfrihetsorganisasjonen PEN til Journalen.

– De tyrkiske journalistene lever under veldig vanskelige forhold nå, men kurderne har det enda verre.

Er det særskilte lover mot kurderne som gjør at de har det vanskeligere?

– Erdogan bruker anti-terrorlovgivningen og loven mot å ærekrenke presidenten for å stilne all kurdisk virksomhet. Selv de etablerte aktørene som tar avstand fra vold, rammes, mener hun.

Journalister under press

Mange snakker om en pågående krig mot journalister i Tyrkia under president Erdogans styre. Ytringsfrihetsorganisasjoner som Index on Censorship kommenterer de økende dødsfallene for journalister,samt utestengelsen av utenlandske journalister som Aftenposten-korrespondenten Silje Kampsæther og Politikens Claus Bok Thomsen. Chicago Tribune meldte i fjor høst at 60 prosent av alle anmodninger om å fjerne Twitter-innlegg kommer fra Tyrkia.

Freedom House, som har tidvis blitt anklaget for å være partisk til fordel for vestlige land, senker statusen til NATO-landet Tyrkia fra “Partly Free” til “Not Free”. De melder i Tyrkia-rapporten fra 2015 at særlig kurdere med tilknytning til kurdiske organisasjoner blir rammet av den stadig mer innskrenkede pressefriheten. I rapporten fra 2013 meldte de at majoriteten av fengslede journalister i Tyrkia kom fra kurdiske mediehus.

The Independent kan fortelle at 30 akademikere som har signert en anbefaling om å jobbe for fred med PKK (Kurdistans arbeiderparti) har mistet jobbene sine, mens 27 har blitt suspendert. Årsaken som gis er terroristpropaganda.

Komiteen for å beskytte journalister (CPJ) meldte i januar om to kurdiske journalister som ble fengslet fordi de rapporterte fra kurdiske demonstrasjoner.

Steile fronter

Spørsmålet om Kurdistan er en av de mest betente debattene i Tyrkia. Kurderne er delt mellom å ønske selvstendighet og nøye seg med økt autonomi innenfor Tyrkia, men nasjonalismen står sterkt hos tyrkerne, og den har bare økt de siste årene under Erdogan, og han er lite tilbøyelig til å gi kurderne større spillerom.

Erling Folkvord har lenge engasjert seg sterkt for kurdernes rett til selvstyre og mot Tyrkias rolle i konflikten. Han mener at deler av skylda for Tyrkias oppførsel overfor kurderne ligger hos land i vesten.

– Tyrkias krig mot kurdere føres med våpen fra NATO og EU, og tysk politi har siden 1980-tallet et nært samarbeid med Tyrkias hemmelige tjenester både mot PKK og andre kurdiske miljøer i Europa, sier Folkvord i forbindelse med presentasjonen av boka Kurdistan: om fortid, folk og framtid.

Internasjonal konflikt

Store norske leksikon sier at kurderne utgjør 28-30 millioner mennesker, og er således den største etniske gruppen i verden uten en egen stat. Kurdistan, området hvor kurdere er i flertall, strekker seg gjennom grenseområdene til Iran, Irak, Syria og Tyrkia.

Dette gjør den politiske situasjonen ytterligere komplisert; mens kurderne i Irak har fått økt selvråderett de seneste årene, har situasjonen i Tyrkia vært anspent, og dessuten forverret seg ytterligere i det siste, skriver Aftenposten.