Omstridt sport frister folket

Det er 27. september 2015. Hovedsalen på Chateau Neuf er fullspekket av gyllenbrune jenter i Swarovski-bikinier og muskuløse kropper. Det er norgesmesterskap i kroppsbygging og fitness. Men noe skjer i kulissene. Mange av deltakerne blir plutselig stresset. Noen løper ut deltakerutgangen. Panikken brer seg. Andre observerer rolig det som skjer. To sivile kontrollører fra Antidoping Norge har nettopp gått inn døren.  

- Jeg hadde akkurat meldt meg inn i et fitnessteam i Finnmark da jeg ble tilbudt å bruke amfetamin og steroider. Jeg takket nei, og nå vil jeg advare andre mot å begynne med bikinifitness, sier Amalie Sophie Berg Hanssen.

Doping akseptert

Hun var 18 år da hun stilte i en bikinifitnesskonkurranse for første gang. Hun har blitt mistenkeliggjort og direkte beskyldt for å bruke dop. 

Hanssen har deltatt i NM og Oslo Grand Prix. Med 50 gram biff til middag sultet hun seg til en vekt på 48 kilo. På det verste fikk hun i seg tusen kalorier om dagen, om lag halvparten av det en gjennomsnittlig kvinne trenger.

9 av 11 deltakere som ble testet på Chateau Neuf i fjor, testet positivt. Noen stakk av og ble diskvalifisert på sekundet. Det var den første dopingkontrollen i kroppsbyggingsmiljøet på over 20 år. Den 7-8 oktober er det klart for et nytt NM i fitness og kroppsbygging. Fitnessmiljøet har lenge vært utsatt for kritikk på grunn av flere dopinganklager og -avsløringer. 

- Doping er svært akseptert i kroppsbyggermiljøet. Veldig mange utøvere tar dop, men nesten ingen snakker om det, sier Susanne Soydan.

Hun driver et eget team hvor hun coacher deltakere i bikinifitness. Soydan opererer med såkalte antidopingkontrakter som sikrer at det er utøvernes ansvar å holde seg unna dop. 

Ryggoperert tobarnsmor 

Hun danser foran speilet, men ingen ser henne. Speilbildet hennes er den eneste tilskueren. Hun vrikker på treningsbuksa og tar en kvartvending. De hvite tennene hennes lyser mot speilet. Føtter innpakket i stiletthæler av plast slår mot det lyse parkettgulvet.  

Martine Sagen er guttejenta som trives best i gjørma. Hun liker idéen om det sterke, men samtidig feminine. Slik ble bikinfitness hennes hobby. Nå skal hun prøve NM-bikinien sin for første gang. Syeren Wenche Berger retter på linningen. Den er turkis og dekket av krystaller fra det verdenskjente selskapet Swarovski. Prislapp: 5000 kr. Om to uker skal hun stille i NM i bikinifitness for første gang. I januar i år ble hun ryggoperert på grunn av en prolaps, og sto i fare for å bli lam. I dag løper 26-åringen mellom jobb i barnehage, fitnesstreninger og familie. 

- Bikinifitness er en skjønnhetskonkurranse. Alt man bedømmes på er utseende og utstråling. Det blir som å lage en illustrasjon av seg selv, sier Sagen.  

Bikinifitness ble arrangert for første gang i Norge i 2012. Ifølge Norges Kroppsbygger- og Fitnessforbund er denne kategorien ment for jenter som liker å holde seg i form og spise sunt. Dommerne skal vektlegge «et god proporsjonert, sunt og tiltrekkende utseende likt det som sees hos modeller» skriver forbundet på sine nettsider. I tillegg skal deltakernes hår, skjønnhet, selvtillit, eleganse og ynde være med i betraktningen. 

Slet psykisk

To unge jenter sklir rundt på parkettgulvet i skyhøye hæler. Hun ene forteller at hun fryser. Hun setter den ene stiletthælen foran den andre og gnisser hendene mot hverandre. Hun griper en askegrå strikkegenser. Og så forsvinner den lille sportsbh-en bak ull og tråd.   

Skrekkhistoriene er mange. Dop, steroider, sulting og spray-tan. Kroppsbyggermiljøet er kjent for å ha et dårlig rykte. For Amalie Sophie Berg Hanssen ble livet som fitnessutøver en stor påkjenning. I fjor var hun den yngste som stilte i NM, 18 år gammel. Hun ble satt på en diett og tok av 10 kilo for å delta i NM. Nå vil hun ta et oppgjør med bikinifitness som sport.  

- Man burde være minst 20 år for å delta i bikinifitness. Man er i en sårbar alder, og jeg vil advare andre før de deltar. Jeg slet psykisk etter NM-deltakelsen, sier Berg Hanssen.

Bikinifitness har siden den spede begynnelsen i 2011 blitt en populær sportsgren. I fjor deltok 84 utøvere i NM i bikinifitness, i ulike klasser. Opprinnelig var det bare én åpen klasse, men på grunn av stor etterspørsel ble kategorien utvidet til seks høydeklasser. Det har også vokst frem store fitnessteam og klubber med egne coacher som trener og pusher medlemmene før de deltar i konkurranser. Noen team har uttak og strenge opptaksprøver.  

På Sats Bislett trener Susanne Soydan i innspurten til norgesmesterskapet. Hun griper tak i to manualer og strekker på armene. Svetteperlene tvinger seg frem i pannen hennes. Etter et par repetisjoner går pusten tyngre. En eldre mann i sort stram singlett kommer bort og ønsker henne lykke til i konkurransen. 

- Jeg coacher et team på rundt 50 personer, hvor 20 av dem skal delta i NM i år. Alderen spenner seg fra 20 til 52 år, sier Susanne Soydan. 

Ekstreme dietter

Hun er utdannet personlig trener og naprapat. Hun beskriver seg selv som et konkurransemenneske. Men fitness-starten ble hard. Hun ble satt på en streng diett og fikk et usunt forhold til sin egen kropp. Hun følte null mestringsfølelse og hadde dårlig samvittighet for å ikke følge dietten. I dag jobber Soydan som coach for å redde unge jenter som kan havne i gale hender. 

Soydan føler på et spesielt ansvar som coach. Hun tror mange som har spiseforstyrrelser trekkes til fitnessmiljøet. Berg Hanssen forteller på sin side at hun til slutt ikke orket å utsette kroppen sin for sulting og press.

- Dagen før konkurranse var det vanlig å drikke sprit eller vin, fordi det binder fettet. Vi skulle være så tynne som bare mulig, sier hun. 

Ufaglærte veiledere

Therese Fostervold Mathisen er doktorgradstipendiat ved Norges Idrettshøgskole og mener at fitnessfenomenet i Norge skyldes få og uklare regler. Hun er kritisk til bikinifitness fordi ufaglærte veiledere coacher unge jenter uten formell utdannelse innenfor helse, trening og kosthold.

Forrige uke sendte Mathisen og andre forskere inn en søknad om å starte et forskningsprosjekt for å finne ut mer om fitnessporten. Der ønsker de å følge jenter for å finne ut hva som preger helsen deres. Slik skal de lage bedre retningslinjer for sporten og kartlegge jentenes helse.

Hobby – ikke livsstil

- Kun fjorten dagen til burger! skriker jentene til en rosa iPhone. Øyeblikket foreviges og sendes ut til alle teamets følgere på Snapchat. Gjengen til fitnessdeltaker Martine Sagen er samlet for å trene fram mot NM i Oslo 7-8 oktober.

Tidligere var fitnessmiljøet lite og ikke tiltrekkende for vanlige folk. Klassene krevde mye muskelmasse og de som deltok hadde mye erfaring. I dag er det derimot mange unge som kaster seg rådløst på dietter fordi bikinifitness har endret seg og det er ikke lenger noen krav for å stille i konkurranser.

Sosiale medier har blant annet gjort sporten mer synlig. Flere utøvere legger daglig ut bilder av sine NM-klare kropper på Instagram og Facebook. Brune, muskuløse og poserende kropper titter opp fra skjermene. Jentene samler seg foran den rosa iPhonen for å se på et bilde som nylig har blitt lagt ut.

Susanne Soydan forteller at hun har et sunt forhold til kroppen sin. For henne er ikke sporten en livsstil. Hun ser mer på det som en hobby som gir mestringsfølelse.

- Man kan være diva for en dag. Oppmerksomheten blir en slags belønning, sier Susanne Soydan.

Hun er klar i blikket. Før konkurrerte hun ikke for å vinne. I år skal hun ha en tittel. Øynene konsentrer seg, hun titter forsiktig ned før hun åpner øynene og smiler. 

- Jeg skal bli norgesmester. 

Her kan du høre Susanne Soydan forklare forskjellen på de ulike fitness-klassene.