Visuelle godbiter

16. desember 1993 stod tittelen “Villy Wonka med blanda drops” på side 18 i Aftenposten. De kunne melde om et nytt aktivitetssenter for kreative sjeler i gamle Kiellands Dropsfabrikk. Initiativtakerene Ariel Glaser og Cato Hansen kunne fortelle om arrangementer som video, film, foto, kunst, utstillinger, fashion, dans og teater. Stedet skulle være eksklusivt for medlemmer, og ha lukkede arrangementer. Etterhvert begynte kultur- og mediesenter et samarbeid med Statens Håndverks og kunstindustriskole.

Kunstnermiljøet fikk lang levetid i fabrikklokalene. Da Andreas Bjørn-Hansen overtok lokalet i gamle Kiellands Dropsfabrikk rundt år 2004 var det et stort, industrielt rom som så ut som et gammelt kontorbygg.

– Det var en merkelig 70-tallsfølelse over lokalet, også var det ikke varme der. Det var jævlig kaldt om vinteren, så vi måtte jobbe hele tiden for å holde oss varme.

Ingen hvite vegger

Bjørn-Hansen er billedkunstner og har sprayet i 30 år. Det bar lokalene preg av.

– Det var ikke noe hvitt igjen på veggene, det var helt grisebomba med farger overalt.

En kompis av Bjørn-Hansen begynte å leie i en annen etasje, så kom det fler og fler etter ham. Alle spredde nummeret til han som leide ut videre, og brått var det gallerier, studioer og kunstnerkollektiver. Opprinnelig fikk de beskjed om at de kunne være der i et år.

Galleri Godteri

Et annet galleri som dukket opp i fabrikkbygningen var Galleri Godteri, et galleri for såkalt “umiddelbar tilfredstillese” (instant satisfaction). Det ble drevet av Sebastian Makonnen Kjølaas, Siri Hjorth, Can Bora Lundby, Morten Ising og Martin Johansen fra 2009. I et røft miljø arrangerte galleriet fest-utstillinger som varte natten lang.

Grunnen til at de leide i Tøyengata var at det var billig, uregulert, sentralt, industrielt og stort. Akkurat hva unge kunstnere var ute etter. Lykken var derimot kortvarig, og allerede i 2010 måtte Galleri Godteri og Andreas Bjørn-Hansen flytte ut av lokalene.

– De hadde solgt bygget, og de som hadde kjøpt skulle bygge om til leiligheter. Så kom finanskrisen og det faenskapet, så da gikk alt i stå. Derfor ble jeg værende i totalt fem år. Så skulle de plutselig begynne å bygge disse leilighetene, og da måtte alle flytte ut. Da inviterte jeg 20-30 graffiti-venner og så herpa vi stedet, ler Andreas Bjørn-Hansen.

Dagens kunst

– Jeg vil gjerne ha den nummer tre, den som heter “Lærd”. Jeg vil gjerne ha det med ramme.

En dame med en manke av hvite krøller peker på et lite maleri av en elefant med en stabel bøker balansert på hodet. Selv om galleriene og studioene i gamle Kiellands Dropsfabrikk er borte, må du ikke lenger enn på andre siden av gata for å finne et galleri i Tøyengata. Galleri MAP i Tøyengata 32 skal til med den siste helgen med en utstilling av Eli Hovdenak.

– Kunne jeg fått de til søndag?

– Det skal vi ordne. Jeg skriver hentes søndag, jeg.

– Mhm.

Damen med de hvite krøllene signerer papirene med en grønn penn. Det blir nok ikke det siste kunstverket som blir solgt i Tøyengata.

Overfor galleriet ligger fasaden til Kiellands Dropsfabrikk slik den ble oppført i 1911. Den fredede fasaden har en engelskinspirert jugendstil, og er utført i rød tegl med hvite karnapper. Litt lenger oppe på Tøyen ligger i dag Munchmuseet. Nå skal museet flyttes fra Tøyen til Bjørvika, til mange tøyenbeboeres store fortvilelse. Et områdeløft for Tøyen ble vedtatt som en del av avtalen om flyttingen av Munchmuseet. Det har ført til høye boligpriser, og en ny gruppe innflyttere på Tøyen.

<<Forrige                    Startside                    Neste>>