De som trenger ly for vinternatten

I følge meteorologisk institutt skal snøen melde sin ankomst denne helgen. Vinteren er den tiden av året nordmenn holder seg mest hjemme. Likevel finnes det noen i samfunnet som ikke har et hjem å gå til denne vinteren. Ved utgangen av 2012 var det trolig 1376 hjemløse mennesker i Oslo. Journalen har kommet i kontakt med disse menneskene for å høre hva deres overnattingsplaner for vinteren er. 

Jan Olaf Helleland og Janne Andersen:

– Det er 14 dager siden vi endelig fikk en bolig. Det er iskaldt å sove ute. Jeg har gjort det mye før, sier Janne Andersen.

Kjæresteparet, Jan Olaf og Janne har valgt å flytte inn i en bolig sammen. De forteller at å dele hverdagen sammen gjør alt lettere, men at det heller ikke er helt problemfritt.

– Altså, jeg har skikkelig temprament. Jeg finner meg ikke i noe som helst. Det har hendt at Jan Olaf og jeg har blitt kasta ut fra flere hospits fordi jeg blir så sinna, og lager bråk. Da er det rett ut. Da blir Jan Olaf med meg. Ofte pleier vi da å sove utenfor Deichmanske bibliotek. Det er det to høye søyler som vi legger oss i mellom, så bygger vi opp vegger av papp. Det funker til nød, forteller Janne.  

Har livet alltid vært sånn?

– Nja, halvparten av livet hvertfall, sier Jan Olaf.

– Jeg begynte med hasj da jeg var 12 år, så gikk det bare derfra. Jeg har ADHD, men det var ikke et ord da jeg vokste opp. Jeg ble bare sett på som vanskelig, forteller Janne.

– Før ville jeg bli lege eller advokat, fortsetter hun.

Verken Jan Olaf eller Janne selger = Oslo som mange andre narkomane gjør. Det resulterer i at de heller må sitte på Karl Johan og be om penger.

Gina Granum:

I lokalene til =Oslo møter Journalen Gina Granum.

– Jeg bor inne. Det jeg vet, er at alle som har bostedsadresse i Oslo skal få hospits, forteller Gina Granum.

– Min teori er at de som mottar trygd ikke vil ta imot hjelpen de får. Grunnen er at hospitsene da krever en andel av deres trygdepenger, noe de ikke vil gi fra seg, sier hun.

Hva med de som ikke har bostedsadresse i Oslo?

– De som ikke har bostedsadresse i Oslo blir tvunget til å sove ute. Så enkelt, forteller Gina.

– Personlig har jeg faktisk aldri opplevd å ikke få hospits hvis man virkellig vil, legger hun til.

Gina forteller oss videre at tilstandene på de ulike hospitsene og boligene ikke er helt bra.

– Det er mye vold og uroligheter på de fleste hospitsene. Jeg tror brukermedvirkninger er nøkkelen til å løse problemene. Brukerne må selv få  lov til å medvirke hverdagen på hospitsene.

– På natthjemmet dro alle de ansatte på ferie i sommer, og overlot ansvaret til nakomane som “de stolte på.” De ga jo selvfølgelig ansvaret de som tilsynelatende virket oppgående, men som alle vet: “når kattene er borte, danser musene på bordet.”

Alexander Kjell Eide:

På Karl Johan møter vi Alexander.

– Jeg har egentlig en bachelorgrad i sykepleie, men så fant de på jobben ut av jeg brukte anfetamin. Jeg jobber som sykepleier i to år, så var det over.

– Jeg har faktisk jobbet i psykiatrien i 10 år også, legger han til.

Sover du noen ganger ute?

– Jeg har gjort det noen ganger, men nå har jeg en veldig god periode, sier Alexander.

– Det er helt jævlig å sove ute om vinteren.

– Jeg har en kjæreste som bor i en kjempestor villa. Jeg får komme dit hvis jeg er snill, legger han til.

Savner du aldri det trygge livet som sykepleier?

– Aldri, jeg står her fordi jeg er en lykkelig og fri mann. Jeg står ikke her fordi jeg skal få ta i rus. Jeg eier hele dagen min!

Driver du med rus nå?

– Jeg ruser meg i perioder. Akkurat nå ruser jeg meg ikke, men jo, i perioder bruker jeg amfetamin, nikker Alexander.

– Man blir helt gal av den dritten der, forteller han.

Christian Frøvik:

– Jeg bodde ute før, men nå har jeg fått meg en kommunal bolig. Før bodde jeg i parker og sånt, da kom det ofte folk og jagde meg vekk. Noen ganger kom det også noen med vannslange, og spylte meg ned. Det var helt jævlig når det var 20 minusgrader ute.

– Jeg kjenner en som har ligget i telt på Ekeberg i to år, forteller Christian.