Akademisk dopingbølge

9,4 prosent svarer at de har prøvd akademisk doping. Steinar Madsen i Legemiddelverket er bekymret for utviklingen.

Tirsdag, 21 februar, 2017 - 15:29

I en undersøkelse utført av Norstat for NRK Innafor, svarer fire prosent av de spurte studentene at de har prøvd prestasjonsfremmende medikamenter.

I forbindelse med denne saken, har Journalen laget en egen undersøkelse om prestasjonsfremmende midler i skolesammenheng. Av 203 deltakerne, oppga 9,4 prosent at de har brukt et prestasjonsfremmende middel. Hele 27,6 prosent av de spurte ville tatt i bruk akademisk doping om det ble lovlig i Norge.

Vi vil understreke at undersøkelsen ikke er representativ for befolkningen i Norge.

Prestasjonsfremmende medikamenter:

Prestasjonsfremmende medikamenter stimulerer hjerneaktiviteten, og kan øke konsentrasjonen og effektiviteten i skolesammenheng. De fleste prestasjonsfremmende midlene er beregnet for diagnoser som ADHD, narkolepsi og Alzheimers.

Metylfenidat (ritalin)

Ritalin er en medisin som brukes mot ADHD. Medikamentet har en svak stimulerende effekt på hjernen. De vanligste bivirkningene er nedsatt appetitt, hodepine og magesmerter. Andre bivirkninger er angst, humørsvingninger og lett økning i puls og blodtrykk.

Modafinil

Modafinil er et middel som brukes i behandling av narkolepsi. Gjenoppretter og/eller øker våkenhet. De vanligste bivirkningene er nedsatt appetitt, hodepine, kvalme og aggresivitet.

Donepezil

Er et medikament som brukes til pasienter med Alzheimers. Gjør at bruker husker bedre. Bivirkninger er nedsatt appetitt, diaré, søvnproblemer og kvalme.

Kilder: Felleskatalogen og The Guardian

Steinar Madsen, medisinsk fagdirektøren i Legemiddelverket, tror vi vil se økende bruk av prestasjonsfremmende medikamenter i fremtiden.

– Det viser utviklingen som vi tenker kommer, nemlig at det blir flere og flere som bruker disse medikamentene. Det er jo dette som har skjedd i hele verden, forteller han.

Madsen tror at studieretningene med hardest konkurranse, som for eksempel jusstudiet og medisinstudiet, er de som mest utsatt for å ende opp med å ta i bruk disse legemidlene.

Journalen har vært i kontakt med flere studenter på disse fakultetene som har tatt i bruk prestasjonsdop, men ingen ønsket å stille til intervju.

Beslaglegger hjernedop

Mange bestiller hjernedop over nettet, og fra 1.oktober 2015 ble det strenge restriksjoner for hvilke legemidler nordmenn kan importere. I dag er det kun lov å kjøpe reseptfrie legemidler som er godkjente i Norge over nett.

Tollvesenet i Oslo og Akershus har tilsammen destruert 415 sendinger med diverse hjernedop siden 1. januar 2016. De fleste beslagene har vært av legemiddelet 5-hydroxytryptophan, også kalt 5-HTP. Legemiddelet brukes blant annet til å behandle depresjon, epilepsi, parkinsons og søvnproblemer, men kan i tillegg øke konsentrasjonsnivået.

Tollvesenet har også beslaglagt og destruert 68 sendinger med modafinil (narkolepsi-medisin), forteller seniorkommunikasjonrådgiver i Tollvesenet, Thore Simenstad.

Skaper konkurranse

Dagbladet-kommentator, Aksel Braanen Sterri, mener at prestasjonsfremmende medikamenter kan bidra til å utjevne forskjeller i samfunnet.

— Medikamenter som modafinil virker bedre på de som har konsentrasjonsvansker enn de som har god konsentrasjon. Dette kan være med på å jevne ut de naturgitte forskjellene, sier han.

Madsen, derimot, mener at dette er en form for akademisk juksing.

– Det hever konkurransen på universiteter opp til et nytt nivå. De som ikke benytter seg av disse medikamentene vil ikke ha sjanse mot de som jukser, forteller han.

Madsen mener heller vi får holde oss til metodene vi bruker i dag, som å spise sunt, ta vare på kroppen og spe på med litt kaffe.