Vil at de døde skal føde

– Noen av de tingene jeg ønsker å diskutere i dag kommer til å være provoserende, og kanskje til og med frastøtende, sier filosof Anna Smajdor. 

I en 1800-tallsvilla i Drammensveien, i et rom med store vinduer, lysekroner, og møbler med silketrekk, møter vi Anna Smajdor. Hun er filosof og førsteamanuensis ved institutt for filosofi, kunsthistorie og klassiske språk på Universitetet i Oslo. Opprinnelig er hun fra Storbirtannia, og har gjennomført tre mastergrader, og en doktorgrad i bioetikk. Smajdors forskningsfelt dekker etiske og juridiske problemstillinger rundt bioteknologi. Nå holder hun foredrag om at hun synes hjernedøde kvinner bør kunne brukes som surrogatmødre dersom samtykke er innhentet på forhånd. Ifølge norsk lov er man juridisk død ved hjernedød. 

Provoserende

Det er Det Norske Videnskaps-Akademi som inviterer oss inn. Smajdor kommer inn de høye, utsmykkede tredørene i en enkel grå kjole og langt mørkt hår. Hun får på seg en mikrofon og gjør klar powerpointen før hun skal holde foredraget sitt for vitenskaps-menn og –kvinner innen matematikk, naturvitenskap, historie og filosofi.

I første slide blir vi presentert Henry Fusellis Marerittet, en avbildning av en sovende kvinne, med en demon sittende på magen hennes. Variasjoner av samme maleri går som en rød tråd gjennom presentasjonen hennes.

Farlig graviditet

Hun presenterer sin idé som en måte å nå et medisinsk mål: Å hindre lidelse. Hun fikk ideen fra å lese saker i mediene om kvinner som hadde blitt hjernedøde mens de var gravide, og at kroppen deres hadde blitt holdt i live for å kunne bære frem barnet. Hun mener at graviditet er en stor risiko, ikke bare for surrogatmødre, men for alle kvinner som blir gravide, og at det å være gravid i seg selv kan være en slags lidelse.

– Det er for eksempel mer sannsynlig at du dør av graviditet enn at du dør av meslinger. Likevel gjør våre samfunn en stor innsats i å advare folk mot å få meslinger, og for å gjøre alt de kan for å unngå dette, sier Smajdor.

Hennes forslag går derfor ut på å legge lidelsen over på noen andres skuldre. Skuldrene til de som ikke kan kjenne lidelse lenger. Nemlig de hjernedøde. Hun sammenlikner sitt forslag med organdonasjon. Når man er hjernedød, kan man donere sine organer. Smajdor mener det bør være strengere regler for samtykke når det gjelder surrogati post mortem, men ser sammenhengen mellom denne metoden og orgnadonasjon.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Noe for alle kvinner

Forslaget kommer opprinnelig fra den israelske filosofen Rosalie Ber, som mente at man burde kunne bruke kvinner i langvarig koma som surrogatmødre for ufrivillig barnløse. Smajdor sier hun ser to utfordringer ved Bers teori. For det første er det mulig å våkne fra langvarig koma, og dermed risikere å våkne under eller etter graviditeten. Smajdor mener derfor at hjernedød er en sikrere tilstand å forholde seg til.

I tillegg mener Ber at dette bør være et alternativ som kun bør være tilgjengelig for ufrivillig barnløse. Her mener Anna Smajdor at man ikke skal begrense tilgangen til metoden.

– Dersom reproduktiv medisins oppgave er å tilfredsstille menneskers ønske om et barn, så har vi ingen grunn til å skille mellom deg og deg og deg, sier Smajdor mens hun peker på tilskuerne som sitter i rommet.

Tryggere svangerskap for barnet

I Smajdors foredrag var det mye diskusjon rundt etikken med tanke på mor og surrogatmor. Barnet ble nevnt i noe sjeldnere grad. Det kom likevel frem i en diskusjon etter foredraget at Smajdor mente barnet ville kunne gjennomgå et tryggere svangerskap dersom det var i en hjernedød mor sin mage. Hun argumenterer for dette med at barnet ikke vil være utsatt for farer som moren potensielt ville kunne møte i dagliglivet. Moren vil ikke kunne innta alkohol eller røyke, og vil heller ikke være utsatt for eksos og røyk fra omgivelser utendørs. I tillegg påpeker Smajdor at graviditeten vil være under tett oppfølging fra sykehuset, da mor vil være innlagt gjennom hele svangerskapet. 

Reaksjoner rundt etikken

Det er likevel ikke alle som er like begeistret for Anna Smajdor sitt forslag. I en undersøkelse gjennomført av journalen, ba vi om kommentarer fra venner på Facebook om forslaget: “Skriv en kort reaksjon på følgende situasjon: Dersom man kunne gjort en hjernedød kvinne gravid med en annen kvinnes barn, ville det vært…”. (saken fortsetter etter diagrammet) 

De som svarte på undersøkelsen fikk mulighet til selv å skrive inn sin umiddelbare respons til dette spørsmålet. Noen ord ble brukt mye som reaksjon på situasjonen. Det mest brukte ordet i undersøkelsen var “uetisk”. Dette valgte hele 32% av å svare med. Ordene “galt” og “feil” var også reaksjoner som gikk igjen i flere av besvarelsene. 

Forslaget møter sterk motstand

Bente Sandvig, fagsjef i Human-Etisk Forbund og medlem i Bioteknologirådet, lar seg sjokkere av Smajdors forslag.

– Et slikt forslag er forskrekkelig. Inget menneske skal brukes som mål for et annet, med mindre det er gitt samtykke, men det er ikke noe jeg kan se for meg er mulig i dette tilfellet. Hele denne prosessen blir en slags tingliggjøring av menneskekroppen. Jeg reagerer veldig på det, kanskje først og fremst på et følelsesmessig plan, men følelsene og det rasjonelle henger sammen. Bare tanken på det er veldig fremmed. Dette tror jeg ikke blir en realitet i Norge på lenge, om i det hele tatt, sier Sandvig.