Kritisk til bistandsarbeidet i Sør-Sudan

Norge har gitt over 1,5 milliarder kroner i bistand til Sør-Sudan de siste tre årene. En evalueringsapport fra NORAD konkluderer blant annet med at lite samarbeid og mangel på en plan er noen av grunnen til at bistandsarbeidet ikke fungerer.

Bistanden mislyktes

Tidligere generalsekretær i Norsk Folkehjelp og forfatter Halle Jørn Hanssen kjenner godt til bistandsarbeidet som ble gjort under krigen og i fredsperioden 2005-2013. Hanssen mener at alle partene var for optimistiske og at de skulle ha stilt strengere politiske krav til lederne i Sør-Sudan.

– Mange ting ble gjort galt. Det gikk greit å jobbe der frem til 2011/2012, men så begynte de å drepe journalister, sier Hanssen.

Hanssen var i Sør-Sudan i oktober 2013 for å mekle.

– Jeg så at dette fungerte, og siden da har jeg vært åpent kritisk til regime der, sier Hanssen.

Hanssen fortsetter med å fortelle at bistandsarbeidet er veldig vanskelig i Sør-Sudan. Ledere for organisasjoner blir arrestert, og kontorer blir ødelagt. I tillegg hindrer regimet transport og adgang til områder i behov av akutt nødhjelp.

– Regime bruker sultkatastrofen til å presse til seg politisk makt, sier Hanssen

– Norge, i samspill med FN og andre organsisjoner, har mislyktes i sitt bidrag til samfunssutvikling. Det ble en intern maktkamp, og de vi samarbeidet med tapte, sier Hanssen.

Han tror ikke det er mulig med en forandring i Sør-Sudan før de med makten er borte.

Utenriksdepartemenetet fortsetter arbeidet

Utenriksdepartementet sier rapporten vil bli brukt i fremtidig planlegging og forvaltning av bistanden. Den faglige oppfølgingen vil ivaretas av de respektive geografiseksjonene og formidles til norske samarbeidspartnere.

– Norge gir ikke midler til myndighetene i Sør Sudan, men til organisasjoner som for eksempel Krikens Nødhjelp. Når det er en væpnet konflikt er bistandsarbeidet veldig vanskelig. Nå går nesten alt til humanitær innsats, og dette må fortsette uansett hva som skjer, sier Astrid Sehl i uttalelse fra UD.

I en kronikk i Aftenposten 20. mars 2017 skriver utenriksminister Børge Brende at Norge vil fortsette å jobbe for fred og stabilitet sammen med FN og andre organisasjoner.

Norge har besluttet å gi 135 millioner kroner til akutte humanitære behov i 2017. Midlene kanaliseres gjennom de norske organisasjonene som jobber i Sør-Sudan, FN og andre internasjonale organisasjoner.

Langvarige uroligheter

Den arabiske delen nord i Sudan, og den den kristne delen i sør, var i borgerkrig i 22 år. En fredsavtale kom på plass i 2005. Denne fredsavtalen ledet frem til en folkeavstemming, og i 2011 ble Sør-Sudan selvstendige. Nord-Sudan hadde forpliktet seg til å respektere utfallet av avstemmingen, og selvstendigheten ble formell 9. juli 2011. 

I 2013 brøt det ut en stammebasert krig. President Salva Kiir gav visepresident Riek Mashar sparken etter en langvarig maktkamp. De to lederne representerer hver sin folkegruppe, dinkaer og nuere, og mobiliserte disse mot hverandre. President Kiir og hærsjefen Paul Malong represnterer en gruppering innenfor dinkaene, og denne maktgruppen truer dinkafolkene.

Jan-Petter Holtedahl, seniorrådgiver på evalueringsavdeligen hos NORAD, forteller at hvis man forenkler det litt, finnes det to hovedperspektiver på hvordan man leser en konflikt. 

– Et perspektiv er at ulike grupper «alltid» har vært i konflikt med hverandre, og at konflikten vil blusse opp og bli voldelig hvis ingen griper inn utenfra. Det andre perspektivet vektlegger at etnisitet ofte brukes politisk. Sør-Sudan er dessverre et grelt eksempel på at landets politiske ledere har gjort nettopp det, med tragiske resultater, sier Holtedahl

De politiske lederne i Sør-Sudan bruker stammemotsetninger, og bidrar til å forsterke dette og favoriserer sine egne stammefrender. Dette har ført til grusomme kriger, og det er sivilbefolkningen som lider.

– Borgerkrigen i Sør-Sudan blusset opp i desember 2013, bare et par år etter uavhengigheten. Under den tidligere krigen mellom Khartoum (nord) og det som senere skulle bli landet Sør-Sudan, kan nok de interne konfliktene i sør ha blitt for lite vektlagt, sier Holtedahl.

Humanitær katastrofe

FNs generalsekretær Antonio Guterres har anklaget president Salva Kiir for å overse sultkatastrofen som er i landet. I følge FN er det fare for at 100.000 mennesker lider av akutt hungersnød, 7,5 millioner er avhengige av nødhjelp og flere tusen er på flukt fra kampene.

– Det som er et problem, er et Slava Kiir har lært seg å snakke som FN vil han skal snakke. Guterres har likevel satt han på plass, og sa at hans handlinger ikke går overens med det han sier, sier Halle Jørn Hanssen.

Konfliktsensitivitet

Holtedahl presiserer at tilstedeværelse er et av de viktigste punktene for å kunne drive med godt bistandsarbeid.

– Det er veldig viktig at bistandsgivere og utviklingsarbeidere setter seg inn i forholdene lokalt. Det er dette vi kaller konfliktsensitivitet. Det innebærer en forståelse av hvilke faktorer og aktører som bidrar til å øke eller dempe konfliktnivået, sier Holtedahl.

Holtedahl forteller at mange bistandsarbeidere i Sø- Sudan ikke forstod konteksten i Sør-Sudan godt nok. 

– Man trenger kunnskap for å vite om en bidrar til å gjøre situasjonen bedre eller verre, og det tar ofte lang tid å opparbeide slik kunnskap, sier han.

Bistand basert på kunnskap

Evalueringsrapporten tar også opp at man ikke har hatt en strategisk tilnærming. Det er ikke tenkt ut en langstrakt plan om hva man ønsker med bistanden. Dette, kombinert med dårlig koordinering mellom ulike aktører, gjorde bistandsarbeidet vanskelig.

– I tillegg var også bistandsarkitekturen i Sør-Sudan kompleks. Istedenfor at alle bistandsaktørene gjør den samme jobben, gikk de sammen om å støtte ulike fellesfond, for eksempel i regi av Verdensbanken. Men strukturen var tunggrodd, med strenge betingelser for å kunne få utbetalt fra fondet. Man kan si at dette i utgangspunktet var en god ting, men i så vanskelige omgivelser som Sør-Sudan, ble det vanskelig å betale ut midler til sårt trengte tiltak, sier Holtedahl.

Dette førte da til at man nesten ikke fikk utbetalt midler i det hele tatt, mye på grunn av korrupsjonsfrykten.

– Norsk bistand har nulltoleranse for korrupsjon. Dette er i utgangspunktet en god ting, men kan altså gjøre det vanskelig å få utbetalt penger, selv om behovene er store, sier Holtedahl.

Han avlsutter med å si at NORAD ønsker at norsk bistands- og utvilkingspolitikk i størst mulig grad skal være kunnskapsbasert.