Så mye mindre tjener kvinner

– Holy shit, det er mye verre enn jeg hadde trodd egentlig, sa Trond Remi Christensen (30) da han så hvor mye mer menn tjente i måneden i 2016.

Med et gjennomsnitt på 44.160 kroner i måneden, tjener menn i Oslo 8300 kroner mer enn kvinner hver måned. Det viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Forskjellene varierer stort i fylkene. I Rogaland tjener menn over 100.000 kr mer i året enn det kvinner gjør.

– Det kjønnsdelte arbeidsmarkedet er hovedforklaringen, sier forsker Kjersti Misje Østbakken fra Institutt for samfunnsforskning (ISF) om det store lønnsgapet. 

Hun trekker frem at det tidligere ble sagt at lønnsforskjellene mellom kvinner og menn kunne forklares ved at kvinner hadde lavere utdanningsnivå. 

– Man sa at kvinner ville få høyere lønn når de tok mer utdanning. Nå har de mer utdanning, så det forklarer ikke lønnsforskjellene vi har i Norge i dag. Det som derimot forklarer mye, er at kvinner og menn jobber i ulike deler av arbeidsmarkedet, forklarer forskeren. 

Kvinnedominerte yrker

Østbakken bruker den kvinnedominerte helse- og sosial-sektoren som eksempel.

– Den sektoren er i en del av arbeidsmarkedet hvor det ikke er så mye konkurranse. Dette kan være grunnen til at disse yrkene har noe lavere lønn enn yrker i andre deler av arbeidsmarkedet. Når disse da er kvinnedominerte, bidrar det til at kvinner i gjennomsnitt tjener mindre. Mannsdominerte yrker er gjerne i privat sektor, forklarer hun.

– Man finner også menn som jobber i kvinnedominerte yrker, men det er så få at de ikke drar snittet så mye nedover. 

Forskeren legger også til at en del kvinner jobber deltid, noe langt færre menn gjør. Men selv når man sammenligner kvinner og menn innenfor svært definerte grupper, som at de jobber like mye, har lik utdanning, lik arbeidserfaring og at de er like gamle, så ser forskerne ved ISF fortsatt timelønnsforskjeller de ikke klarer å forklare.  

Størst forskjell i Rogaland

På landsbasis tjener kvinner bare 86,1% av menns lønn. Landsgjennomsnittet i Norge ligger ifølge SSB på 46.200 kroner i månedslønn for menn, mens kvinner må nøye seg med 39.800 kroner i måneden.

Det er i Hedmark fylke hvor det er minst forskjell mellom lønn for menn og kvinner. 2500 kroner skiller den gjennomsnittlige månedslønnen.

På den andre siden, er det i Rogaland man finner de største lønnsforskjellene. Menn tjener her i gjennomsnitt 9300 kroner mer i måneden enn kvinner, og har i gjennomsnitt en inntekt på 49.700 kroner.

Forsker Østbakken tror de store forskjellene handler hvilke jobber som fins, og hvilke næringer som er store i de forskjellige fylkene. 

– Rogaland har vært midtpunkt for oljeindustrien. Når det hovedsakelig er menn som jobber i den typen industri og har så høye lønninger, følger ikke nødvendigvis gjennomsnittslønnen for kvinner i det fylket etter. Grunnen kan være at de ikke jobber i det arbeidsmarkedet som konkurerer direkte med oljeindustrien, forklarer hun. 

Medianen i Norge på åtte prosent

Toppledere i Norge gir store utslag på lønnsstatistikken. Østbakken forteller at blant folk på midten av “lønnsstigen” i Norge, ligger lønnsforskjellen mellom menn og kvinner på rundt åtte prosent. Hun mener at denne medianen er mer representativ for lønnsforskjellene. 

– Det er noen menn som drar gjennomsnittet veldig opp, sier hun.

Det forklarer litt de store forskjellene i SSBs gjennomsnittstall. Lønnsforskjellen mellom kvinner og menn i lederstillingene er derimot høyere. 

– Blant de 20 prosent best betalte i Norge, ser man at lønnsforskjellene mellom kvinne og mann er på 20 prosent. Kjønnsubalansen er stor grunn til dette, utdyper hun.  

Østbakken forteller at det kjønnsdelte arbeidsmarkedet kan jevnes ut hvis kvinner og menn velger seg ut mindre tradisjonelle yrker for kjønnene, fordeler seg mer jevnt utover, og ikke klumper seg i store grupper med så ulikt lønnsnivå. Hun mener likevel at dette ikke nødvendigvis vil være nok.

En automatisk vikeplikt

Det store lønnsgapet mellom menn og kvinner i Norge kan ha negative konsekvenser. 

– Vi vet at inntekt også gir makt. At menn rår over større økonomiske ressurser enn det kvinner gjør kan ha konsekvenser for familielivet, begynner hun.

Hun forklarer det hele med et eksempel:

– Hvem er det som skal trappe ned når man etablerer familie, og kommer i tidsklemma? I par hvor begge to har eliteutdanning, og for eksempel begge er utdannet jurister, blir det nesten automatisk moren som får vikeplikt. Man ser at kvinner, etter å ha fått barn, i større grad orienterer seg mot offentlig sektor, utdyper hun. 

– Da blir det skeivheter i hvem som har anledning til å skape seg yrkesliv og karriere, og hvem som ikke får gjort det. Det er ikke nødvendigvis så heldig for samfunnsøkonomien heller. Man får ikke utnytta ressursene godt nok, mener hun.