Banket etter kritikk mot staten

Da den argentinske fotojournalisten Paula Acunzo (34) skulle være i Colombia fra oktober til desember i 2016, ble hun kidnappet og banket av colombianske militære styrker. 

– De tok meg ut av transporten min, holdt meg igjen, og uten grunn ble jeg slått av ni soldater og lagt igjen på siden av veien. I tillegg raidet de hotellrommet mitt ulovlig, forteller Acunzo. 

Hun har følt seg truet opp til flere ganger som journalist, blant annet etter å ha bodd hos FARC i tre uker av Colombia-oppholdet sitt. Hun har i tillegg skrevet om og fotografert Nasaene som har marihuana som levebrød, og som staten stadig har trakassert, ifølge Acunzo. 

– Da jeg skulle dekke hvordan en liten by i Bebará fortsatt hadde en bærekraftig gruvedrift begynte hæren og væpnede styrker å spørre meg om passet mitt, sier hun.

Hun tror selv at alle disse sakene, som har vært kritiske til staten og hæren i Colombia, var grunnen til at hun ble holdt igjen.

Levde tre uker med FARC

Paula Acunzo vant tilliten til medlemmene i FARC ved at kolleger la inn et godt ord, og ved å love at hun ikke skulle generere konflikter. Det var de individuelle skjebnene hun var interessert i å fortelle om. Så da hun ble tatt i mot av kommandanten, sørget han for at alle svarte på spørsmålene hennes og lot henne ta bilder.

– Det er mange fremstillinger av FARC som er feil, og det var viktig for meg å være med dem for å vise meg selv og andre at de ikke bare er slemme. Jeg ville menneskeliggjøre dem. Mediene fremstiller dem kun som fiender og monstre, men å være med dem fikk meg til å innse at de kun er mennesker, skriver Acunzo i en melding til Journalen.

Fortellingene og skjebnene hun møtte under Colombia-oppholdet har hun senere laget e-bok om, den heter “Colombia y yo” - “Colombia og meg”.

– Man må forberede seg på konsekvenser

Paula Acunzo forteller at temaer som narkotrafikk, korrupsjon i hæren og paramilitarismen er temaer man kan bli drept for å skrive om. 

– En journalist burde være forberedt på farene som kan komme og vite hvordan man burde handle umiddelbart. Det er nesten vanlig å forsvinne. eller å bli kidnappet av ulike grupper som vil bruke journalisten som utpressingsmiddel, sier hun.

Fotojournalisten forteller videre at man alltid må tenke på historie, regjerende partier, narkotikabaroner og mafia når man skal skrive en sak om et komplekst tema. Hun mener at dette gjelder generelt, og ikke bare i Colombia.

– Det er ikke kun i Colombia, det gjelder i alle deler av verden. I et land som er muslimsk vet du for eksempel at det finnes visse begrensinger for kvinnelige journalister. I et diktatur er det andre regler, ekstreme grupper og mange farer, sier hun.

– Når man skal skrive sånne typer historier må man derfor gjøre mye research og forberede seg fysisk og mentalt på konsekvenser som kidnappinger og ulykker, som kan føre til at du ikke kan skrive saken, og som kan ha døden som følge, fortsetter Acunzo.

Holder en knapp på alternative medier

Acunzo sier at det er vanskelig å være journalist i Colombia, men at det ikke er så veldig annerledes enn i resten av Latin-Amerika. Selv har hun aldri opplevd store problemer på jobb i hjemlandet sitt, Argentina. 

– Hva tror du om fremtiden for journalister i Colombia?

– Det er veldig vanskelig å være journalist i Colombia. Men jeg holder en knapp på alternative medier for å gi en bredere og mer oppriktig dekning av hendelsene som inntreffer, og mer informasjon, svarer fotojournalisten.

Såkalte alternative medier er mindre medier som er utenfor de store og etablerte mediene. Mediestrukturen i Colombia består av store og etablerte medier, som ofte er lite kritiske til makten, og mindre alternative medier som gjerne dekker minoriteter og andre saker som ofte handler om systematisk urettferdighet. 

– Tror du at pressefriheten vil bli bedre etter fredsavtalen mellom FARC og staten?

– Nei, det kommer ikke an på geriljaen, den har aldri begrenset pressefriheten. Den avhenger av journalister som konfronterer og tar risikoer, sier Acunzo.